I Trondheim er det til nå brukt 500 millioner bomkroner til sykkeltiltak. Det virker. Flere enn noen gang sykler. Miljøbevissthet, ny teknologi (elsykler), helsegevinster og bedre sykkelbekledning har nok også aksjer i den positive utviklingen.

LES OGSÅ: Fengselsdom for råsykling

De faktiske forutsetningene for sykling er bedre enn noen gang, men holdningene ligger ikke på hjul. De kommer langt bak, i hvert fall hos noen. De fleste oppfører seg bra. De tar hensyn til at det er andre trafikanter enn dem selv. Det store flertallet bruker den utrolige evnen som de fysiologisk er utstyrt med til å vri på hodet, bruke sideblikket og til å sende beskjeder fra hjernen til de delene av kroppen som må i aksjon for at sykkelen skal bremse eller svinge. Det er fascinerende hva menneskekroppen får til bare den som eier den vil.

LES OGSÅ: Oppgjør med norsk sykkelkultur

Men, ikke alle vil. Eller kanskje de ikke kan. Det finnes idioter som på død og liv skal presse seg frem, som ikke tar hensyn til at også andre har lyst til å komme velberget hjem. Det finnes tankeløse syklister som ruller lydløst frem på gang- og sykkelveier, uten å gi det minste lille hint til den intetanende fotgjengeren de suser forbi.

Det har vært gjort forsøk på å kategorisere råsyklistene. Det er mulig at voksne menn i kondombukse og gul jakke er overrepresentert. Men de er ikke alene. Min erfaring er at du finner egoister og tomskaller av begge kjønn og over et bredt aldersspenn.

LES OGSÅ: Dansk «ambassade» for sykling

Omfanget av bajasoppførsel på to hjul handler i stor grad om kultiveringsnivå. I Trondheim er sykling i stort omfang såpass nytt at vi ennå ikke kollektivt har lært å oppføre oss. Det kommer nok, men det tar tid. Vi sykler som om det fortsatt er noen få som vingler på to hjul. I for eksempel Århus og København, er det mange flere som tar seg frem på to hjul. Det vises på trafikkadferd at det er noe de har holdt på med i stort antall og omfang i lang tid.

LES OGSÅ: Bygger sykkelkultur i barnehagen

Myndigheter og andre må gjerne skryte av at Trondheim er en sykkelby, men i noen sammenhenger er vi fortsatt en uutviklet by og kan ikke påberope oss å være så veldig urbane. I en bil vet praktisk talt alle hvordan de skal oppføre seg. På to hjul er det ikke alle som har forstått det.

Det som er overraskende og positivt i syklingens utviklingsland – eller skal vi si utviklingsby – er at det er få alvorlige ulykker som involverer syklister. Måtte det fortsette slik, men griseflaks er ikke egoistenes og idiotenes fortjeneste.