– Det er så mye folk som har garnrester liggende. Og jeg er aldeles sikker på at det er mange gamle damer som sitter rundt omkring og kjeder seg og tvinner tommeltotter, som kunne strikket sokker.

– Det går mot vinter og behovet er stort, sier Giske, som har strikket de rundt 75 sokkeparene sammen med Anne Antonsen og datteren hennes, Karin.

Ved Trøndelag Teater går skuespillere og musikere sammen om en storstilt støttekonsert for flyktningene søndag 4. oktober. Skuespiller Mads Bones fortalte om konserten til Adresseavisen tidligere denne uken.

–Nifst å tenke på

Tidligere i år kontaktet hun Venke Aarethun, «ei dame med gode kontakter i Midtøsten», med spørsmål om det kunne være bruk for varme sokker i flyktningleirene. Det kunne Aarethun bekrefte. Nå er hun er på vei til en ukes arbeid blant flyktninger i Libanon for Norwac (Norwegian Aid Committee). Hun forteller den samfunnsengasjerte 88-åringen om ungene som springer barføtt rundt i de tettbebodde flyktningleirene. Mangelen på strøm. De store søppelhaugene. Stanken. Rottene. Giske blir tankefull, men hun er tindrende klar i røsten:

– Det er grusomt å tenke på alle dem som rømmer fra hjemmene sine. Men de som kommer fra Syria til Europa er ikke fattigfolk, de har råd til å betale reisen over. De som ikke kommer lenger enn til leirene i Libanon og de andre grenselandene har ikke ressurser til å komme seg videre. De blir værende i disse flyktningleirene i lang tid. Det er nifst å tenke på, sier Giske.

Adresseavisen rapportere nylig fra Hamburg i Tyskland hvor mange av flyktningene reiser for å komme seg videre i Europa.

Også artist Åge Aleksandersen har engasjert seg i flyktningsaken. - Vi har god plass i Norge, sa Aleksandersen til Adresseavisen tidligere i september.

Forberedte seg på å flykte

Hun var 13 år da andre verdenskrig inntok Norge i 1940. På øya hvor hun bodde med mor, far og sine fire søsken gikk det rykter om at engelskmennene ville lage til flyplass. Hvis det skjedde var ikke hjemplassen noe værende sted, og Giskes far forberedte familien på at de måtte dra lenger inn i landet. Folk gjorde seg klare til å dra. De slapp kyrne ut av fjøset, og Giske minnes at hun hjalp ei melkesprengt ku med å bli kvitt melka ute i terrenget. Kvelden før de skulle dra husker hun at faren kom inn på soverommet. Sammen så de ut på havet, og langt borte så de et blinkende semaforlys. I ettertid viste det seg at det var en nazist som kommuniserte med en ubåt ute på havet, forteller 88-åringen. Men i siste liten ble avreisen avverget. Det viste seg at engelskmennene var på vei til å trekke seg ut av Norge.

– Vi ble boende, og det er begrenset hva jeg husker. Men jeg har smakt litt på den følelsen av å skulle forlate det kjente og kjære, sier hun.

É solidaritet et land? skrev Adresseavisen kulturredaktør i en kommentar i begynnelsen av september. «For noen stopper solidariteten faktisk ved streker på et kart. Det er en måte å tenke samfunn på som ikke tar inn over seg at verden er blitt mindre. At vi er knyttet sammen på en helt annen måte enn da nasjonsgrensene ble kriget på plass», skriver Wallum.

–Bidra med det du kan

Giske bruker cirka en dag på hvert sokkepar, hun koser seg med å komponere fargene, og ser gjerne på tv samtidig. Hun synes det er artig å skape noe, og hun oppfordrer alle til å tenke på hva de selv kan bidra med.

– Tenk på hvor mange i Norge som har ulltepper liggende, som de ikke bruker fordi de har vinterdyner. Vi har så mye som er overflødig her, sier Ila-beboeren, som rundet 88 år mandag denne uka.

Lørdag ble det kjent at fem store hjelpeorganisasjoner har samlet inn over 100 millioner kroner til syriske flyktninger.

Tanta til Trond

Hun er i god form, men hadde et lårhalsbrudd for en tid tilbake. Det endte med opphold på Søbstad helsehus.

– Jeg er vidunderlig glad for det. Der møtte jeg folk fra alle nasjoner. En morgen sto det en søt ung dame foran meg, hun sa hun var fra De forente arabiske emirater – ja, fra De forente arabiske emirater! Tenk det, at jeg skulle få oppleve det. Og de kommer fra en kultur hvor gamle folk skal tas vare på. Det er flott å oppleve for meg, sier hun.

Giske, som er Arbeiderparti-nestleder Trond Giskes tante, har gjennom hele livet vært en engasjert kvinne. Hun flyttet til Trondheim i 1959, da hun, ifølge seg selv, ble «headhuntet før det var noe som het å headhunte». Nå gleder hun seg stort over at nevøen og kjæresten Haddy N'jie venter barn sammen.