Utenriksminister Børge Brende (H) kom hjem til Trondheim for å presentere forslaget til statsbudsjett. For en gruppe som mest bestod av næringslivsfolk og noen politikere, hadde han en utenrikspolitisk innfallsvinkel til budsjettet. - Utenrikspolitikk er blitt innenrikspolitikk, slo han fast. Det sterkeste utslaget av dette er hvordan tilstrømningen av flyktninger fra Syria påvirker en rekke land i Europa, Norge inkludert.

Sammen med flyktningkrisen utgjør fallet i oljeinntektene den store himmelen av problemer som hvelver seg over norsk økonomi. Lavere vekst i Kina og dermed lavere etterspørsel etter olje og gass bidrar sterkt til at vi må gjennom en krevende omstilling fra petroleumsdrevet økonomi til en økonomi basert på produksjonen i Fastlands-Norge. For å klare dette, satser regjeringen både på lang- og kortsiktige tiltak for å få oss over den økonomiske kneika.

Statsbudsjettet for 2016: Dette får Sør-Trøndelag

Vi får tradisjonelle borgerlige svar på utfordringene: En skattereform som vil gi ni milliarder kroner i skattelettelser neste år. Den skal gi Ola Nordmann større lyst til å arbeide, og den skal sikre at næringslivet vil satse på nyskaping og vekst. En fortsatt reduksjon av formuesskatten skal ifølge regjeringen bidra til det samme. Andre langsiktige tiltak regjeringen ser i det samme perspektivet, er reformene i kommuner, politi og universitets- og høyskolestruktur. Andre tradisjonelle borgerlige svar er avbyråkratisering og effektivisering i offentlig virksomhet og privat næringsliv.

Et tradisjonelt sosialdemokratisk svar er aktiv motkonjunkturpolitikk. Regjeringens tiltakspakke for økt sysselsetting er et slikt svar; ved å bruke store midler på drift og vedlikehold av vei og bane, offentlige bygg og anlegg, skal flere ledige hjelpes inn i arbeid.

Statsbudsjettet for deg: Slik endrer budsjettet familieøkonomien

Annerledes er det med den store internasjonale flyktningkrisen som vi ikke har sett maken til etter andre verdenskrig. Her må regjeringen komme med nye svar, og det gjør den ikke. Det er ikke lagt inn store ekstra midler til å håndtere den utfordringen flyktningstrømmen betyr for politi, UDi og kommuner. -Den sterke tilstrømningen av asylsøkere til Norge var ikke kommet i gang da regjeringen avsluttet budsjettarbeidet i midten av august, sier Brende. Ingen kunne på det tidspunktet forutse at vi kanskje vil få mellom 20 000 og 30 000 asylsøkere i løpet av året. Regjeringen vil om få uker komme med en tilleggsproposisjon om bevilgninger for å håndtere flyktningstrømmen.

Vi fulgte fremleggelsen av statsbudsjettet: Tapere og vinnere

Derimot er det satt av i underkant av en milliard kroner til humanitær nødhjelp til flyktningene internt i Syria og i nabolandene. Dette går over bistandsbudsjettet, som nå er på vel én prosent av BNP. Kristelig Folkeparti er glad for totaløkningen, men ikke for at penger til asylsøkere tas over bistandsbudsjettet. Her er det all grunn til å vente debatt fremover. For å støvsuge sitt budsjett for penger til humanitær innsats til flyktninger i nød, har Brende tatt 50 millioner kroner fra organisasjoner som driver informasjonsarbeid i Norge. Dette ble umiddelbart kalt et svik av noen av de berørte.

At utenrikspolitikk blir innenrikspolitikk forteller også det faktum at forsvarsbudsjettet øker med hele ni prosent. Det er Russlands aggressive utenrikspolitikk og vår sårbare situasjon i nord som motiverer den sterke økningen, et stykke på vei et svar til forsvarssjefen som i forrige uke la frem sine ønsker om store økninger i årene som kommer. 8,6 milliarder går til nye F 35 kampfly og til den nye hovedflybasen på Ørlandet.

Kommentar om forsvarssjefens fagmilitære råd til forsvarsministeren: Mellom det ideelle og det mulige

Regjeringen har lagt frem et statsbudsjett med en klar profil. Vi skal rustes til å tåle hardere tider uten at det skal gå på bekostning av vår velferd. Skattelettelser finansiert av store uttak av Oljefondet er et hovedelement i budsjettet. Men den grønne profilen er svakere enn mange hadde håpet, noe Venstre og miljøorganisasjonene onsdag var raske med å påpeke.

Svak grønn profil: Får kjeft av sin søster

Selv om oljeinntektene går ned, har vi store summer på bok, nærmere 7500 milliarder kroner. For første gang forsyner en regjering seg direkte av Oljefondet med 3,7 milliarder, noe som ikke er særlig langsiktig. Det er den lave kronekursen finansminister Siv Jensen (Frp) mener forsvarer dette uttaket.

I fjor ble det mye bråk med samarbeidspartiene om de mest provoserende forslagene til statsbudsjett. I år blir det ikke noe lignende, selv om både Venstre og KrF ønsker justeringer. Siv Jensen er i år raus mot de fleste. På onsdagens pressekonferanse kunne hun ikke legge frem noen liste over hvor det er spart på kronene.

Det forteller alt om at Norge fortsatt er et privilegert land og at krise er et relativt begrep hos oss.