I over halvparten av tilfellene vet ingen voksne om det, eller gjør noe med det, ifølge Elevundersøkelsen 2014/2015.
Martine Sofie Reinsli Wold fikk aldri føle seg som et barn. Problemer i hjemmet og mobbing gjennom hele barne- og ungdomsskolen gjorde henne raskt voksen. Først nå føler hun seg trygg nok til å være litt fjortis. Trygg nok til å fronte et nytt prosjekt som skal forebygge mobbing allerede i barnehagen og barneskolen.
- Alltid hakkekylling
Mobbingen startet tidlig. Så tidlig at hun ikke visste hva mobbing var. «Vortetryne, brilleslange, ditt feite fjell», og mye, mye mer, var daglig kost å høre. Hun forteller at barn sprang i ring rundt henne og ba henne ta sitt eget liv. Hun byttet skoler, fikk nye håp, men ble på nytt hakkekylling.
– Det verste var ikke selve mobbingen, men å se at ingen brydde seg, ingen grep inn. Jeg har alltid følt at det er jeg som er problemet, sier Martine ettertenksomt.
Mer antimobbe-arbeid i skolen
Regjeringen vil innføre bøter mot mobbing
Nå går Martine andre året på videregående. Hun skal først bli servitør og bartender, senere barnevernspedagog. Mobbingen har avtatt, og hun er mer sikker på hvem hun er. Tør å kjenne på de gode følelsene. Men hun kjenner fremdeles på det vonde. Nå ønsker hun å bruke sine egne erfaringer til å hjelpe andre. Hun har blitt en såkalt signalbærer, en god rollemodell, i organisasjonen MOT.
Arrangerer kurs i god selvfølelse for barn
800 mobbes ukentlig i Trøndelag
Utdanningsdirektoratets elevundersøkelse for skoleåret 2014/2015, viser at 4,1 prosent (0,2 prosent anses som useriøse svar) av alle norske skoleelever fra 5. trinn til og med siste året på videregående, blir mobbet fra 2–3 ganger i måneden, til flere ganger i uken.
Fylkestallene for Sør-Trøndelag er noe høyere, og viser at 4,4 prosent sørtrønderske elever jevnlig blir mobbet. For Nord-Trøndelag er tallet noe lavere enn landssnittet, 3,7 prosent.
Det betyr at i Trøndelag blir nesten 800 skoleelever mobbet minst én gang i uken.
33 231 norske elever, 2498 av dem i Trøndelag, svarte at de har blitt ertet eller gjort narr av slik at de ble lei seg de siste 2–3 månedene. Av disse svarte over halvparten at ingen voksne på skolen visste om problemet, eller gjorde noe for å hjelpe. Undersøkelsen tar for seg flere typer krenkelser (se utdrag fra undersøkelsen i tabell).
– Det er verdt å merke seg at mobbing avtar på videregående skole, så de reelle tallene blir høyere jo lenger ned på ungdoms- og barnetrinnet man kommer, sier Christian Wendelborg, forskningsleder ved NTNU Samfunnsforskning. Han har forfattet undersøkelsen «Mobbing, krenkelser og arbeidsro i skolen», med elevundersøkelsen som bakgrunn.
Hver enkelt rektor kan analysere tall fra sin egen skole.
Mobbing i barnehager bekymrer foreldreutvalg
– Lær å se barna
Bjørg-Elin Moen, prosjektleder og forskningsleder i MOT, forteller om prosjektet de nå starter opp.
– Det handler om bevisstgjøring. Rektorer, lærere, og barnehageansatte, får samlinger der de lærer hvordan de i større grad ser hver enkelt elev, hvordan de skal forstå hvorfor et barn handler som det gjør, og at de må være tydelige overfor barna. Vi skal lage verktøy som bidrar til en kultur på skolen der alle er inkludert, sier hun.
Ifølge Moen etterlyser kommuner som samarbeider med MOT, at de bidrar mer mot yngre barn. Helsestasjonene skal også innlemmes i prosjektet.
– Ledere i skoler og barnehager er noen av de viktigste premissleverandørene og samfunnsbyggerne vi har, så det er viktig at de vet hvordan de skal utvikle kulturen på egen skole slik at alle ansvarliggjøres, sier Moen.
Sparebankstiftelsen SMN og Sparebank 1 SMN er ansvarlig for prosjektet, og sponser MOT med tre millioner kroner over tre år.