– I løpet av min tid ved museet har jeg mottatt 3–4 andre private eggsamlinger, men ingen kan måle seg med denne. Alfred Karlstrøms samling er meget godt bevart, omfattende, og har en mengde data knyttet til seg, sier førsteamanuensis Per Gustav Thingstad, Seksjon for naturhistorie ved NTNU Vitenskapsmuseet.

I dag er det umulig å sette sammen en slik samling, ifølge Thingstad. Med særdeles få unntak er det forbudt å samle egg fra norsk fauna.

Jakt etter hubro

Alfred Karlstrøm var en ivrig amatørornitolog. Han samlet mesteparten av eggene sine i sitt nærområde i Rindal på 40- og 50-tallet. Han byttet til seg egg fra hele verden – Russland, Amerika, Sverige og Ungarn, for å nevne noe. Innimellom ble det bussturer rundt omkring i Trøndelag. Flere av eggene er over 130 år gamle, og er datert tilbake til 1880-årene.

Samlingen ble overrakt Vitenskapsmuseet av Alfred Karlstrøms sønn, Rolf Karlstrøm (69). Den har i en årrekke vært oppbevart i en kjeller ved Rindal bygdemuseum, men nå har altså museet i Trondheim tatt over eggene. Museet har ekspertisen og egnede sikringsfasiliteter for å ivareta den sjeldne samlingen på best mulig måte.

Rolf Karlstrøm var ofte med sin far på eggsamling. Spesielt godt husker han en tur til Garbergsfjellet i Meldal på slutten av 1950-tallet.

– Vi hadde akkurat satt oss på bussen hjem, da vi så en stor rovfugl sirkle over myra. En hubro! Den landet først i ei furu, og satte seg deretter i fjellsiden. Far merket seg stedet, og vi dro tilbake en uke senere. Vi fant reiret, og overvar en hubro med en stor unge i reiret. Dette var stor stas for begge to, sier Rolf Karlstrøm.

Artsbestemmelse og eggtykkelse

Eggsamlingen er først og fremst vitenskapelig materiale, men kan etter hvert finnes i Vitenskapsmuseets register på internett. Samlingen kan brukes som referanse ved artsbestemmelse når museet får inn nye egg. Karlstrøms samling er detaljert merket med dato, art, og funnsted. All relevant informasjon er sirlig nedtegnet i en dagbok. Alle dagbøker og andre registre har museet også fått.

Eggene kan også brukes til miljøanalyser, eksempelvis sammenligning av tykkelsen på eggeskall fra samme sted ved forskjellige innsamlingstidspunkt. På 70- og 80-tallet var spesielt eggtykkelsen et tema i forurensingsdebatten. Mye brukte DDT-preparater, et ekstremt giftig og sakte nedbrytbart stoff, fikk skylden for at eggeskallene hos fugler ble tynnere. DDT var utbredt som insektmiddel, men ble forbudt i Norge i 1970.

En art som led særlig av fortynnede eggeskall, var vandrefalken.

– Den holdt på å forsvinne ut av vår fauna, fordi den ruget i stykker eggene sine. Nå er den heldigvis tilbake for fullt, sier Per Gustav Thingstad.

Analyserer næringsgrunnlag

Thingstad sier at museet får diverse forespørsler fra naturinteresserte, forskere, og andre institusjoner om egg.

– Det er umulig å forutsi samlingens muligheter, og hva den kan brukes til, sier han.

Med avansert utstyr kan næringsgrunnlaget hos de forskjellige artene analyseres ut fra skallene. Hva spiste for eksempel ei snadderand sør i Russland i 1889?

– I denne sammenhengen er datering, sted, og annen informasjon svært viktig, sier Thingstad.

Alfred Karlstrøm ble 59 år gammel, og døde i 1966. Han var spesielt interessert i rovfugl og ugler. Den kjente, nå avdøde, zoolog, ornitolog og professor, Svein Haftorn, trakk frem Karlstrøm som en meget ivrig og kompetent eggsamler. Haftorn var initiativtaker til stiftelsen av Norsk ornitologisk forening, og nevner Karlstrøm over et helt avsnitt allerede i forordet i sitt hovedverk «Norske fugler» fra 1971.

Nervepirrende transport

Samlingen inneholder mange sjeldne egg, og Rolf Karlstrøm var ikke lite nervøs da han fraktet samlingen i bil fra Rindal til Trondheim.

– Da gikk det sakte, du. Men alle berget. Jeg la en håndduk over eggene i hver eske, ler han.

Hver gang førsteamanuensis Thingstad drar ut en skuffe fra skapet, strømmer minnene på hos Karlstrøm.

– Se der ja. Et fjæreplyttegg. Jeg husker at fuglen nesten kom opp i hendene våre, minnes han.

– Nå både håper og tror jeg at Vitenskapsmuseet kan ta vare på samlingen på en god måte.