Kommunereform og skrantende kommuneøkonomi er gjengangere når Sør-Trøndelags ordførere og ledende politikere møtes til sitt årlige fylkesmøte i KS-regi. Nå klarer ikke engang tanken på kommunalminister Jan Tore Sanner å hisse opp forsamlingen. Bølgene fra flyktningtragedien ved de greske øyer har omsider nådd Trøndelag. Da blir alt annet smått.
LES PÅ PLUSS: - Bygg brakkerigger for 3000 flyktninger i Trondheim
UDI la ikke noe imellom i sin beskrivelse av situasjonen. Det skjedde noe i uke 33 og siden har strømmen av flyktninger til Norge vært eksplosjonsartet. De tallene kommunene er anmodet om å ta imot, er allerede historisk feil. Nå må de aller fleste kommuner belage seg på å bli både mottaks- og bosettingskommuner. Ingenting tyder på at verdenssituasjonen vil bli bedre, snarere tvert imot. Derfor kan akuttplasser poppe opp hvor som helst på kort varsel.
Foreldrene mine kom hit med to tomme hender (Pluss)
Det vet den ferske oppdalsordførereren Kirsti Welander (Ap) litt om. På to dagers varsel kom det 180 slitne flyktninger, som hadde kommet over grensa ved Storskog, til Oppdal. Nå er de innkvartert i Oppdal Turisthotell og det fortelles om en dugnadsinnsats fra lokalbefolkningen som ingen har sett maken til. Oppdalingene gir ikke bare klær og gamle leker, de gir også av sin tid.
De mange slitte, nedleggingstruede hotellene kan få en ny vår selv om UDI ønsker enklere løsninger. Flatsenger og enkle brakker. Holtålen har nettopp bosatt sine første flyktninger og snart vil den gamle militærleiren i Haltdalen huse 200 asylsøkere. Sannsynligvis de samme menneskene som nå er i akuttmottaket i Oppdal. Ordfører Jan Håvard Refsethås (Sp) er positiv og ser mulighetene. Det betyr at folketallet i den vesle fjellkommunen øker med 14 prosent, og er det noe mange trønderske kommuner mangler så er det folk. Men han ba også om en viss tålmodighet med skeptikerne. - Husk at vi ikke har sett en flyktning siden… (alle ventet at han skulle si krigen) 90-tallet.
Her kan flyktningene bli innkvartert
Det har skjedd noe i Trøndelag. Fremmedfrykt har hatt gode kår i mange bygdesamfunn, men det er ikke mye skepsis å spore hos ordførerne. Roan er den siste kommunen som ikke har tatt imot flyktninger, men nå snur de alle steiner for å få det til. Alvoret er forstått. De tilgir til og med det de opplever som manglende involvering fra UDI. Bildene av flyktninger som tar seg fram langs motorveier og krysser nettinggjerder har gjort inntrykk. - Vi trenger helt andre virkemidler enn i dag, sa Jon P. Husby (Sp), ordfører i Skaun. Han er sterkt kritisk til det han kaller en regjering som taler med to tunger i flyktningdebatten.
Siv Jensen krever innstramminger
Men det holder ikke med god vilje. I dag sitter det 5000 flyktninger i mottak i dag og venter på at en hjertevarm kommune skal ta imot dem. I dag er det opp til kommunene å bestemme om de skal ta imot flyktninger og eventuelt hvor mange. I et lokaldemokrati hvor stadig mer blir detaljstyrt fra staten, er det nesten en finurlighet at kommunene alene får bestemme et så stort spørsmål. Det er noe uverdig over at et kommunestyre skal diskutere om de skal ta imot fem eller ti eller femti flyktninger. Eller som tilfellet er for mange kommuner, nei takk til flyktninger.
Ingen ville funnet på at kommunen skal få bestemme hvor mange innflyttere de skal ta imot, hvor mange funksjonshemmede som skal få flytte hit eller hjelpetrengende eldre for den del. Bare når det gjelder flyktninger kan vi med loven i hånd diskutere ut fra et kost/nytte-perspektiv. Når det gjelder hvorasylmottakene skal ligge og hvor mange de skal huse, har kommunene fint lite de skal ha sagt. Derfor opplever ordførere nærmest å lese i avisa et det skal flytte 200 asylsøkere inn i det gamle fjordhotellet om ei uke. Det viser noen av paradoksene i norsk asyl- og innvandringspolitikk.
Så mange av ønskene sine har UDI fått innfridd
De nyvalgte ordførerne vil i stor grad bli målt på hvordan de håndterer flyktningene. Det beste tipset er å tenke på den historiske flyktningstrømmen som en historisk mulighet for kommunen.