- Her i Oppdal har etableringen av et akuttmottak vært løst fantastisk fint. Oppdalingene er jordnære, inkluderende og åpne, og viste dette med all tydelighet da akuttmottaket ble åpnet for en drøy uke siden. Vi var med å ta imot de første som kom. Det var en sterk opplevelse, sier May-Britt Wold Smørsgård og Helge Wold.
Les også: Ny undersøkelse: Folk er positive til asylmottak
Paret er fra Trondheim, men flyttet til Oppdal for fire år siden - og Adresseavisen møter dem under handleturen torsdag ettermiddag i Oppdal sentrum.
- Du kan gi mye ved å vise menneskelighet og et smil. Det tror jeg kommer fram i denne undersøkelsen også, når 45 prosent sier seg positive til å ha et mottak i sitt nærområde. Slik sett er ikke tallet så veldig overraskende. Vi lever i et overflodssamfunn - og det skulle bare mangle at vi hjelper mennesker med beskyttelsesbehov, fortsetter Smørsgård, før ektemannen legger til:
- Våre foreldre var jo flyktninger under krigen i Sverige. Det er jo ikke så lenge siden. Det må vi huske på.
Her kan du lese om hvordan flyktninger integreres
Lokalavisa tok tak
I Oppdal var derimot motstanden mot et permanent asylmottak ved hytteområdet og alpinanlegget i Stølen stor, både fra politikere, hytteeiere og vanlige oppdalinger. I høst ble situasjonen en helt annen med den akutte flyktningkrisen i Europa og Norge. Lokalavisa Opp tok til orde for å ta i bruk tomme turistsenger. Fortsatt var mange skeptisk, men da bussene kom med flyktninger til det midlertidig akuttmottak ved Oppdal turisthotell 1. november ble situasjonen en annen i fjellbygda. Ikke minst takket være lokalavisene.
- Som lokalavis følte vi et stort samfunnsansvar i en situasjon med økende temperatur i flyktningdebatten og 180 flyktninger på vei til bygda for å bli en del av dagliglivet i sentrum i vinter. Da må vi gå foran og oppfordre til medmenneskelighet og omtanke. Vårt hovedbudskap var: Det er forskjell på å være innvandringskritisk og å være innvandrerkritisk, forteller redaktør Per Roar Bekken i avisa Opp, og legger til at holdningsendringen i høst er rørende.
- Jeg tror alle oppdalinger er både stolte og glade over hva bygda har fått til. Det har vært felleskonserter, fotballkamper, treninger, fjellturer og norskkurs. Oppdalinger har vist en fantastisk kreativitet og gjort det mottakssjefen sa: Det viktigste du kan gi flyktningene er din tid.
Les også: Flykningene strømmet på - Regjeringen kuttet
- Vi må ha kontroll
Også de andre Adresseavisen møter på gata i Oppdal er positive til at et mottak er etablert i nærområdet.
- Vi skal ta imot og hjelpe. Men da er det viktig at vi ha kontroll. Det er steder i landet, som Storskog, hvor det ser ut som om vi har mistet grepet. Det er ikke bra. Vi må ha kontroll, sier Svein Skillingsås.
- Jeg tenkte først at det var skremmende at 180 asylsøkere skulle komme på en gang, men heldigvis har det gått bra, sier Haldis Hagen. - Bare asylsøkerne og flyktningene tilpasser seg lover og reglene her i landet, er ikke dette noe problem, mener Steffen Lånke. Samme holdningen har Piotr Siekera og Kristoffer Hoel
- Så lenge de oppfører seg som oss og ikke forakter kulturen vår, så er ikke det noe problem, sier Siekra mens Hoel nikker.
Motstander av fri flyt
Også fritidsbeboer Steinar Westin, professor i sosialmedisin ved NTNU, er ikke overrasket over at så mange er positive til å ha mottak i eget nærområde.
- For meg er dette to-delt: Jeg er motstander av fri flyt, men jeg er tilhenger av humanitet og hjelpe mennesker i nød. Mennesker som har beskyttelsesbehov må vi hjelpe. Men samtidig er det ingen tvil om at det er mange elementer som vi ikke har orket å ta inn over oss i denne situasjonen: Hva gjør vi med den sosiale integreringen, den uorganiserte arbeidsdelingen og helsetjenestene? Politikerne har krevende tider framover, sier Westin.
Er du opptatt av situasjonen for de mange som er på flukt? Les kollega Åge Winges fortelling fra tre intense dager med syrere på vei fra Ungarn til Tyskland. (Pluss)
