Etter fredagens barbariske terrorangrep i Paris måtte franske ledere vise handlekraft. De måtte vise IS at Frankrike ikke lar seg skremme av terroren som nok en gang har rammet landet. De må også vise sine innbyggere at landet er i stand til å svare på terroren. Frankrike setter hardt mot hardt.

Statsminister Manuel Valls var rask med å ta til orde for en «nådeløs» reaksjon på angrepene fredag kveld. «Vi skal ødelegge denne fienden, selvsagt i Frankrike og Europa, men også i Syria og Irak. Vi skal vinne», sa han. «Frankrike har rett til å bombe IS i Syria», sa innenriksminister Laurent Fabius mandag.

Franske bombefly bombet IS

Vi gjenkjenner retorikken. Etter angrepene mot USA 11. september 2001 brukte daværende president George W. Bush samme type ord. Han ville bruke alle midler for å «røyke terroristene ut av deres huler». Det ble starten på den første krigen mot terror. Vi vet hva som fulgte. Etter først å ha bombet al-Qaida-mål i Afghanistan, ble USA med Nato-støtte stadig mer involvert også på bakken i en håpløs krig. Skal vi nå se en tilsvarende utvikling i Syria og Irak? På den andre siden i kampen mot IS står Russland, som i motsetning til vestlige land støtter regimet til president Bashir Assad. Det gjør ikke bildet noe enklere.

I den psykologiske atmosfæren som naturlig oppstår etter grufulle terrorangrep som det Paris har opplevd, er viljen stor til å gjengjelde ondt med ondt. Frankrike har lenge vært involvert i luftkrigen mot IS i Syria og Irak, noe som nok er en del av bakgrunnen for helgens anslag mot sivilie i Paris. Nå tar Storbritannias statsminister David Cameron til orde for at også britiske fly må med i bombingen. Det spekuleres i om Nato vil gå med i militære operasjoner mot IS.

Blodig bursdagsfeiring

Det vil eventuelt skje med basis i artikkel fem i Natotraktaten. Den sier at et angrep på ett Nato-land er et angrep på alle. Artikkel fem er brukt bare én gang tidligere, da Natos engasjement i kampen mot al-Qaida startet etter 11. september. Generalsekretær Jens Stoltenberg sier at det ikke er noen automatikk i at en fransk forespørsel om Nato-deltagelse vil komme. Men den kan komme. Det øker presset mot Nato at IS i går kom med trusler om nye aksjoner, også mot Washington.

De ble ofre for terrorangrepene

Det er vanskelig å føre krig mot en organisasjon som IS. Luftangrep har bare delvis effekt mot terrorister. Kampen mot terrorister har størst effekt om den føres på bakken. Men vestlige land har dårlig erfaring med bakkekrig mot terrororganisasjoner, det er bare å se til Irak og Afghanistan.

Krigen er i gang også innenfor Frankrikes grenser. Fransk politi og sikkerhetsstyrker gjennomførte natt til mandag 168 antiterroraksjoner i ulike byer i landet. Unntakstilstanden fortsetter. På lang sikt må landet arbeide mot radikalisering av stadig nye ungdommer, noe som har ført til at Frankrike har den største «eksporten» av fremmedkrigere til Syria. Politikerne har en stor jobb å gjøre for å integrere landets store minoritet med muslimsk bakgrunn i det franske samfunnet.

Utvalgt til å terrorisere Europa

IS har et ønske om å polarisere vestlige samfunn. Ved å gjennomføre stadig nye blodige aksjoner som den i Paris, skaper organisasjonen ikke bare frykt, men også et økende hat mot muslimer generelt. Politisk gir aksjonene grobunn for fremmedfiendtlige høyrepartier. Vi har sett dem vokse frem i land som Ungarn, Sverige, Danmark og ikke minst i Frankrike selv. Her står Nasjonal front sterkere enn på lenge, og vil ganske sikkert øke sin oppslutning etter helgens terrorangrep. På den andre siden står en stor minoritet som føler seg stadig mer marginalisert i det franske samfunn.

Etter 11. september ble en stor del av verden engasjert i krigen mot terror. Samtidig som mange terrorister vil bli drept i bombeangrep mot den islamske staten, vil militære angrep skape nytt hat, mer ekstremisme og gi grobunn for enda mer terror i en tilsynelatende evigvarende spiral.

Dette er det store tankekorset i starten av en ny kamp mot barbariet.

Alt om Paris-terroren