Ambisjonene for hva slags by Trondheim skal være, er skyhøye. Teknologihovedstaden. Byen der forskning, teknologi og mennesker smelter sammen. En kreativ by som gir inspirasjon til gründere. En kulturby der det brytes meninger på mange ulike arenaer. En urban puls der folk bruker byen til mer enn handel og jobb. Et universitet som setter sitt sterke preg på byen.
Les også kommentaren om Paris-terroren: De vil at vi skal hate
La meg trekke fram tre nykommere som på hvert sitt vis forandrer byen.
Det er storartet at en gjeng forskere fra NTNU har etablert seg mellom butikker, barer og kafeer i Brattørgata. Sosiologisk poliklinikk feirer nå ettårsdag og kan skryte på seg å bringe sosiologien til folket. Bak store butikkvinduer kan vi alle se på en sosiolog arbeide. Poliklinikken ble stiftet av Aksel Tjora, professor i sosiologi ved NTNU, godt kjent for forskning på kafeer, festivaler og byer. Nå leverer han og kollegene sosiologibaserte tjenester til næringsliv og offentlig sektor.
Sosiologi handler om mennesker, men blir nok av mange oppfattet som en teoritung og virkelighetsfjern krok av universitetet. Det gjør noe med forholdet mellom folkeliv og akademia at man kan snakke med en sosiolog midt i byen. Aksel Tjora forteller at han har opplevd langt flere møter mellom bedrifter og fag etter at han flyttet til byen enn etter 17 år på Dragvoll. Dette trenger vi mer av, NTNU!
Vi kan alle glede oss over at drømmen om et litteraturhus i Trondheim ikke er stoppet av mangelen på et hus. Husløse, men ikke idéløse har de startet sin første sesong med debatter, temamøter og litterære arrangementer på ulike steder i byen. Trondheim trenger flere arenaer der meninger brytes og litteraturen kommer nærmere folket. Ikke minst er litteraturhuset en arena for å trekke de mange stemmene fra NTNU tettere på byen.
Les også kommentaren: Sørtrønderen er fra Mars, nordtrønderen er fra Venus
Nå jobbes det med muligheten for å få til et fysisk hus som også gir skriveplasser til forfattere og skrivende. Et litteraturhus som klarer å være et litteraturhus uten å være i et eget hus, fortjener å bli tatt på alvor. Det må politikerne huske når de snart får saken på sitt bord.
Jeg digger Digs. Alle snakker om gründere, men få er mer synlige enn arbeidsfellesskapet i Olav Tryggvasonsgate. Hensikten med Digs er at gründere og andre som jobber for seg selv skal ha et miljø. Istedenfor å sitte alene hjemme i kjellerstua kan de for en billig penge leie et kontorsted. Det handler minst av alt om et skrivebord.
Ideen er at når kreative mennesker møtes skjer det mer enn når de sitter hver for seg. Derfor har 54 bedrifter og 90 mennesker sin daglige arbeidsplass hos Digs. Smitteeffekten er åpenbar, nylig åpnet også arbeidsfellesskapet Work-Work i Munkegata. Nå har de også fått egen kafé og pub som gjør at hvermannsen kan bli en del av fellesskapet. Det er bare å ta med laptopen, regnearkene og flytte kontoret ut en time eller to. Her er du garantert fri for kopimaskiner, binderser og sur traktekaffe. Hipsterfri sone er det dog ikke.
Les også: 12 nye selskaper du må se opp for
Det har skjedd noe med Trondheim. Det er ikke altfor lenge siden at kafeer var et sted man møtte folk for å drikke kaffe. Nå er folkene som sitter alene med laptopen blitt et vanlig syn på kafeer. De som forsker på sånt mener det gjør oss mer kreative. Du har folk rundt deg, men du trenger ikke prate med dem. Og det gir unektelig liv til en by som ofte er ganske trøtt på dagtid.
Digs, Sosiologisk poliklinikk og Litteraturhuset har en ting til felles. De senker terskelen for å kombinere fag, folk, debatt og by. Dette trenger Trondheim så mye mer av.
PS: Denne kommentaren er i sin helhet skrevet på en kafé.
Les også: Trondheims-punkerne gikk foran