- Jeg tenkte at siden alt ikke var på plass i livet mitt, så kunne det bli litt ensomt å sitte sammen med andre som hadde ting på stell, sier Haugan.
Det er flere år siden nå, men julekvelden i Tydalsfjellene vil han alltid ha med seg som et av sine vakreste juleminner. Etter en høst som hadde bydd på flere nedturer enn oppturer, hvor et forhold hadde tatt slutt og hvor hans to sønner skulle feire jul med sin mor, så han slett ikke frem til julefeiring og julekveld.
Det var da han fikk ideen om å dra til fjells.
- Jeg har ingen anelse hvor jeg fikk ideen fra. Men jeg trives i fjellet, jeg har vært mye på turer, og det å være alene i naturen, har alltid gitt meg en god følelse. Så da tenkte jeg at det var det jeg måtte gjøre på julekvelden, forteller han.
«Jeg var invitert hjem både til familie og venner. Men min overbevisning var at ensomheten i lag med andre kan være den verste» skrev Haugan i det digitale magasinet «Harvest». Der fortalte han om sin julaften hvor han var alene, men slett ikke ensom.
Giverglede på vent?
Lånte hytte
Julaften formiddag satte han seg i bilen og kjørte ut av byen. Han husker ennå hvor oppstemt han var på vei til Tydal, fjellbygda hvor han hadde så gode sommerminner fra.
Da de siste lysene for lengst hadde ebbet ut i Stugudalen i enden av Tydal, fant han parkeringsplassen ved riksveien, tok på seg skiene som til da bare hadde glidd i oppkjørte løyper i Bymarka, og begynte å gå i den retningen han hadde fått beskrevet.
«Et sted foran meg, bak lier og krumbøyd fjellbjørk, skulle det ligge ei lita hytte jeg aldri hadde sett før», beskriver han i artikkelen i Harvest.
- Det var da jeg kom på at jeg ikke hadde vært i fjellet på vinteren siden jeg var barn. Jeg hadde bare gått på ski i Bymarka, smiler han.
Men markaskiene tok han frem i dypsnøen, og hytta han hadde lånt lå der den skulle. Inne var det iskaldt.
- Jeg liker det å komme til en tom hytte, fyre opp i ovnen, tenne lys og kjenne at hytta blir levende, sier Haugan.
Plussgrader og regn gir grønn jul i Trøndelag
Aldri opplevd verre vinter i Bymarka
Mestringsfølelse
Da den korte desemberdagen begynte å skumre, pakket han bjørkeved i sekken, og gikk ut på tur. Han hadde et mål: Han skulle ut på vidda og kjenne på det å være blott alene, langt til fjells. Der tente han bål, som en slags varde.
- Det var helt eventyrlig. Trærne var tunge av snø, himmelen var klar, og det var veldig vakkert. Da jeg sto ved bålet, var jeg fullstendig høy på meg sjøl. Det ga meg slik en mestringsfølelse, smiler han.
Med bålet i ryggen gikk han tilbake til hytta. Der var varmen i ferd med å bre seg i rommet, pinnekjøttet var klart og kålrabistappen var ferdig i posen.
Slik ble det julemiddag med øl og akevitt. Og selv om julekvelden ble så totalt annerledes enn tidligere julekvelder, var det likevel mye tradisjon i feiringen til fjells.
- Jeg tok jo med meg barndomsjula mi på fjellet. Det var juleheftene jeg brukte å lese, linjeakevitten som farfar alltid drakk, og så hadde jeg kjøpt julekaker på Prix på tur opp. Jeg er egentlig ikke så glad i kaker, men følte at det hørte til på julekvelden, sier han.
- Jeg koste meg veldig.
Tidenes største juleøltest
Var invitert
Han angret aldri underveis på at han valgte alenejulen dette året. Men han tror opplevelsen hadde vært annerledes, hvis det å være alene på julaften, var det eneste alternativet.
- Jeg kunne feiret julaften med foreldrene mine, jeg var invitert av søstrene mine, og jeg hadde invitasjoner fra venner. Så dette var noe jeg valgte selv. Jeg var ikke glemt, og det var på ingen måte synd på meg, sier han som mener det er utrolig viktig at en er raus i jula, og inviterer de en vet er alene.
- Hvordan reagerte familien din på ideen om en ensom fjelljul?
- Foreldrene mine likte ikke tanken på at jeg skulle være alene julaften, og søstrene mine var også skeptiske. Jeg måtte gå flere runder med dem, slik at de forsto at dette var noe jeg virkelig hadde lyst til. Etter hvert tror jeg de skjønte det, selv om dette var et rimelig sært prosjekt. Guttene mine tror jeg var overbevist om at jeg hadde det bra på hytta, og det var det viktigste for dem, sier han.
Fant seg selv
Han anbefaler gjerne andre til å ta grep om julaften, såfremt en har mulighet til det, og såfremt det ikke ødelegger dagen for andre.
For en må ikke takke ja til invitasjoner av ren høflighet, eller gjøre det andre forventer av en.
- Men en må ha lyst, og en drive bak det en gjør. Jeg hadde lyst til å dra til fjells, og da gjorde jeg det.
I ettertid ser han at julaften ga han nye krefter, han fant seg sjøl litt oppe på fjellet, og fikk lagt ting bak seg.
I år skal han feire jul i Trondheim, sammen med barna, foreldrene og kjæresten. Men han er ikke fremmed for å stikke til fjells på julekvelden igjen, hvis anledningen byr seg.
- Jeg kan gjerne gjøre det igjen. Men da blir det i et telt.
Vær snill med deg selv
Det er lov å være litt snill med seg selv i jula, mener familieterapeut Kristin M. Holst.
Når barna skal feire jul hos sin pappa, og mamma skal feire jul alene, så kan julekvelden bli mørk. Men det åpner seg også nye muligheter.
- Jeg synes en skal ta hensyn til seg selv. Foreldre har lov å kose seg. For barna er det også fint å vite at den andre forelderen har det greit, sier Holst som jobber ved Familievernkontoret i Sør-Trøndelag.
Alenekveld
Hun mener det ikke finnes noen fasit på hvordan en skal håndtere en situasjon hvor en går en alenejul i møte.
- Det er vanskelig å gi generelle råd. Men en skal ikke være redd for å ha det bra. Jeg har hørt om dem som har benyttet sjansen til å trene, noen engasjerer seg som frivillig og noen synes det er helt greit å tilbringe kvelden alene med juleprogrammer på TV. Og mange velger å feire med andre i familien, sier Holst.
- Men det å feire med andre barn kan vel også oppleves som vanskelig?
- Det kan være tungt å være den som ikke har sine barn til stede. Samtidig må en kjenne på balansegangen mellom hva en selv ønsker, og hva familien forventer, sier Holst.
Hun mener at det å dra på pliktbesøk til familien når en ikke har det så greit selv, ikke trenger å være noen god løsning.
- Det er veldig hyggelig å bli invitert. Men en trenger ikke takke ja til invitasjonen, sier Holst.
Reiser bort
For noen blir løsningen å reise bort fra den norske julefeiringen, når en selv ikke kan feire med dem en helst vil feire med.
- Noen reiser til Syden, andre tar med seg nykjæresten til Cuba. En trenger ikke ha dårlig samvittighet for slike valg. Men det er viktig å tenke gjennom hvorfor en reiser, det bør være slik at en reiser til noe, og ikke rømmer fra noe, sier Holst.
Hun tror det er viktig at en tar inn over seg at julaften kan være vanskelig når livet ikke er helt som en ønsket.
- En må ta på alvor at det er lov å være trist også på en slik dag. Det å tro at en ikke skal savne, er urealistisk. Det er lov å synes at det er tungt å feire jul uten barna, når det er det en har mest lyst til, sier Holst.
- Be om hjelp
Sveinung Tennfjord, daglig leder i Kirkens SOS i Trøndelag, valgte selv en annerledes julekveld da han nettopp var blitt skilt.
- Jeg hadde andre tilbud, men orket ikke å forholde meg til en familiejul. Da feiret jeg jul hos Frelsesarmeen. Det ble en veldig spesiell julaften, og det ble veldig hyggelig, sier Tennfjord.
Han understreker hvor viktig det er å be om hjelp, og snakke med noen når situasjonen er vanskelig.
- Menn har en tendens til at de skal klare alt på egen hånd. De søker i mindre grad enn kvinner om hjelp. Men man blir ikke svak og liten av å be om hjelp og støtte. Det er å vise styrke, sier Tennfjord.
I Kirkens SOS sitter det frivillige og tar imot henvendelser fra personer som kan ha det tøft.
- Der møter vi folk i øyehøyde. Vi gir ikke folk løsninger. Men ved å snakke med andre mennesker, så finner mange selv en løsning, sier Tennfjord.