– Vi fikk en del ros for jobben vi gjør. Gjestene på dansene kjøper flere «årer» for å støtte oss. Jeg er blitt så glad i dansegjengen vår som trofast møter opp til arrangementene våre på lørdager og torsdager. Lørdagene er vi på Handverkeren og torsdagene møtes vi på Tempe Bydelshus. Alle på begge kveldene er flinke til å gi oss gevinster. Der ligger overskuddet som vi gir bort.
– Blir det like mye aktivitet med Gammeldansens venner neste år, som det har vært i år?
– I februar har jeg vært leder i 21 år, men jeg er ikke på valg for neste år. Så jeg har planlagt noen flere fester, polskurs og turer. Jeg har tenkt å roe litt ned, men venter til neste år. Jeg har et personlig forhold til mange av dem som går på festene, og kjenner dem ved navn. Vi blir så glade av å danse og høre på musikk.
– Hvilken sak i nyhetsbildet har gjort mest inntrykk på deg i året som har gått, og hvorfor det?
– Jeg er veldig opptatt av mye, men spesielt at våre gamle og syke har det bra. Når en ikke kan ta vare på seg selv, og kanskje ikke har noen i nærheten, må det være noen der. Flyktningene berører meg også. I Verdal har vi for tredje gang «Annerledes jul» lille julaften. Det er for alle. Både rike, fattige, ensomme, og dem som tar seg tid til å snakke med noen, høre på lokal underholdning, spise sammen og få en liten gave. I 2014 var det 136 personer til stede. For meg er det den største dagen i året. Det ligner litt på det Kirkens Bymisjon har i Vår Frue Kirke. Vi tar også vare på en familie fra Eritrea med fem barn.
– Hva betyr julehøytiden for deg?
– Jeg gleder meg veldig til jul, og liker å pynte litt sent. Det har jeg fra barndommen. Jeg prøver å gi gaver som passer til hver enkelt, men samholdet er det viktigste. Det er stort å se ansiktene som lyser opp bare med et klapp på skuldra. Jeg skulle vel bodd i et stort slott og samlet alle.
– Hva er ditt beste juleminne fra barndommen?
– Det var da vi bodde ute i Kjærvågsundet på Titran. Om ettermiddagen, da mamma hadde vasket gulvet, måtte vi alle åtte barna i stampen etter tur. Da mamma åpnet stuadøra sto juletreet spyntet, og på stuebordet sto det en gul skål med tre «føtter», med appelsin. Jeg glemmer aldri lukta, og de gode appelsinene. Da hadde pappa vært i fjøset, og han kokte lutefisk på en stor svartkomfyr. Petromaksen sto sammen med masse julelys. Storebroren min hadde forsynt seg med smultringer uten lov, men det gikk bra. Julegaver fikk vi, men fra tante Anne fikk jeg bestandig en hard pakke. Den gjeveste var et etui med kam og speil. Ellers fikk vi klær vi trengte. Jeg savner alt dette i jula nå.
– Har du noen nyttårsforsetter?
– Ja, jeg skal prøve å ta litt vare på meg selv, men jeg har så mange planer. Jeg skal være der for barnebarna når de trenger meg. Og så ser jeg frem til å bli oldemor.