Den umiskjennelige lukten av kloakk stiger opp fra det ni meter dype hullet. Vi står i gjørma, ved siden av en rundkjøring, like ved Sirkus Shopping. Nede i halvmørket: To ivrige, gule arbeidshjelmer som beveger seg frem og tilbake.
Kloakk og overvann skal separeres i to ulike rør. Det er en møkkajobb, og egentlig pleier de to seniorene visstnok å være litt kresne på arbeidsoppgaver. Men akkurat nå står Tangen og Paulsen bokstavelig talt i dritten – og det absolutt frivillig. Pensjonsalderen har de passert med meget god margin.
I fjor sommer ble aldersgrensene for å stå i jobb utvidet - men de to seniorene har uansett egne regler å forholde seg til.
Røyka hele livet
- Jeg har alltid vært frisk. Jeg har vært på sykehus én gang. Da var jeg syv år og hadde blitt overkjørt av en buss. Jeg har ikke engang hatt noen «tredagers» (vært syk inntil tre dager uten sykemelding, journ.anm.). Jeg har levd normalt, og røyka hele livet. Røyker ennå. Pipe, forteller 74-åringen.
Han har kommet opp av hullet og satt seg inne i den tobakksduftende arbeidsbrakka. Tangen ble alene for noen år siden, i 2012. Da hadde han egentlig pensjonert seg, for å ta vare på kona den siste tiden. Men så døde hun.
- Da ringte sjefen og spurte om jeg ikke ville jobbe igjen. Det ville jeg. Det blir kjedelig å gå alene hjemme. Det sosiale her er jævlig bra, sier Tangen.
- Jeg tenker ikke på gamlehjem. Jeg skal holde på her til jeg er ferdig.
Han har stått i fysisk arbeid i snart 60 år. Han er bare muskler, sier sjefen hans.
Les også: - De eldre tar ikke plassen fra de yngre
Les også: Moden for arbeidslivets skraphaug?
Vil stå lengre enn mora
Kompanjongen Øyvind Paulsen er ikke snauere. Heller ikke han ser noe poeng i å roe ned.
- Veit ikke, jeg. Gjøre hva? Sitte på en veranda og drikke rødvin? Nei da. Dette er givende. Helga blir så mye bedre.
Målet til Paulsen er å stå i jobb lengre enn mora si.
- Mor jobba til 75. Jeg vil slå henne på det. Hun er 96 år nå.
Betongkunstnere
De får gjøre så mye spennende. En yngre kollega på 64 år skyter inn: «De er rene kunstnere.» I en barnehage på Grilstad står det et troll i betong – og nesen til trollet er en sklie. Utenfor hovedbygget ved NTNU står et annet av deres kunstverk: en skultur av studentkoret Pirum sin logo.
- Enda en grunn til å være i jobb: Du må bruke hjernen, sier Paulsen.
- Jeg ser noen gode grunner til å gå av: Hvis du har en frimerkesamling, ler Tangen.
Litt mer alvorlig:
- Jeg har tenkt, noen ganger, på at vi kanskje tar jobben til ungdommen. Men vi er friske og arbeidsgiveren vil ha oss. Da må det være greit? spør Paulsen.
Viktige rollemodeller
Så er de to også gode rollemodeller for de yngre kreftene i entreprenørbedriften Søbstad. Sjefen selv, han som ringte Tangen og ba han komme tilbake til jobben, Dag Søbstad (62), sitter i de splitter nye kontorlokalene på Sandmoen.
- De er utrolig dyktige folk. Med kunnskap og arbeidsmoral som smitter over på alle. De har en yrkesstolthet. Det er forferdelig at noen settes på gangen på grunn av alder, slår sjefen fast.
Bedriften hans ble etablert i 1965. De driver med graving og sprengning, med vei, vann og avløp. Og seniorpolitikk. Snittalderen er 43,1 år – fra lærlingen på 17 til Tangen på 74.
- Du vet, jeg tenker, jobb er en så viktig del av livet ... Noen pensjonister har mange fjelltopper å gå på, men det gjelder ikke alle, sier Søbstad.
Hva han synes om de nye aldersgrensene i arbeidslivet?
- Det handler ikke om alder, men om motivasjon. Og at du er frisk. Vi har stort fokus på HMS-arbeid og forebygging for muskel og skjelettplager. Og så skal folk se at de blir satt pris på. Vi har et så lite kontor at døra her skal være åpen hele tiden, sier sjefen til rundt 140 ansatte i Søbstad.
