«Vigdal, vær så god».

Brødrene Ola og Ragnar Vigdal lærte seg tidlig å svare på telefonen hjemme på Melhus hvor foreldrene Odveig og Ingebrigt og farmor Emma drev begravelsesbyrået da guttene vokste opp.

– Vi var ofte telefonvakt og da måtte vi leke i nærheten av telefonen. Mobiltelefonen er en fantastisk oppfinnelse, bemerker Ola R. Vigdal med et smil. Han er daglig leder i byrået og sammen med broren Ragnar Vigdal og fire andre ansatte driver han begravelsesbyrået som ble startet av besteforeldrene Emma og Konrad Vigdal i 1922. Siden har det aldri vært stengt.

På egen hjemmeside har byrået forfattet hele byråets historie fra oppstarten frem til i dag.

Ny tid på Byåsen

I desember åpnet byrået avdelingskontor på Byåsen i Trondheim. Dermed er de det første begravelsesbyrået siden tidlig 90-tall som åpner nye lokaler i Trondheim. Tanken om starte i byen har vært der lenge. Av de rundt 300 seremonioppdragene byrået har i året er mange av dem i Trondheim. Da har de ofte tatt samtalene hjemme hos pårørende.

– Det kan være fint, men mange ønsker også å komme til et mer nøytralt sted, sier Ragnar, og inviterer inn på samtalerommet de har fått bygd i lokalene på Munkvoll.

– En må lære seg å leve med folk i sorg. Jeg tror ingen som jobber i begravelsesbyrå kan bli helt fortrolig med. Det er mange ulike dødsfall, sier Ragnar.

– «Ja, ja, de fikk nå mange år, det er naturlig å dø», tenker mange når det er eldre mennesker som går bort. Men en må vite at for eksempel ektefeller som er igjen, som er mellom 70–80 år, kan ha like stor sorg som noen som mister noen når de er 40–50 år. Alle har sin sorg, som er like sterk der og da, uansett om de er unge eller gamle. Det er fort gjort å glemme, sier Ragnar, og legger til at de har vært spesielt opptatt av barn og unge som pårørende. Det er viktig at de får være med på sine premisser, og at de får sjansen til være med i samtalen. Dette er ofte også tema i foredragene de blir invitert til å holde.

I sommer fortalte Adresseavisen at nærmere 500 personer de siste årene har fått gravsted på navnet minnelund i Trondheim. Det planlegges også utbygging av en rekke nye fellesgravsteder i byen.

– Kjernen i det hele er å ha respekt for folk. Vi må møte dem der de er og være med dem på veien de må gå. Pårørende i dag har mye å forholde seg til og noen ganger er det vår viktigste jobb å si at «nå tar vi det litt med ro» og heller utsette noen avgjørelser en dag. Vi er også klar over at folk er sårbare og lett påvirkelige i en sånn situasjon. Det er viktig for oss å ikke presse noe på dem, sier Ola.

Sorgen og økonomien

I tillegg til sorgen kan en gravferd være en stor økonomisk kostnad for mange. Brødrene anslår at en tradisjonell gravferd koster mellom 25 000 – 40 000 kroner, og i tillegg kommer gravstein og eventuelt minnesamvær. Debatten rundt gravferdskostnadene dukker jevnlig opp – noe brødrene mener er et sunnhetstegn. Høsten 2014 skrev nrk.no om at prisnivået også er gjenstand for kritikk innad i bransjen.

– Debatten skal naturligvis være der. Men det er litt spesielt, for du har ikke de tankene når du jobber med folk. Derfor er det viktig at vi også er klar over det, at vi må holde igjen litt og være med folk sånn at vi vet at vi er på trygg grunn. Alle brosjyrene våre er tydelig merket med priser. Og det er klart at er det tungt og vanskelig økonomisk, så legger vi opp deretter. Og vi hjelper pårørende med søknader om stønader og slike ting. Men en verdig begravelse har ikke noe med kostnader å gjøre. Verdigheten er en selvfølge, sier Ola.

De ser seg selv som rådgivere, og de ønsker å bidra til at pårørende får deltatt mest mulig i det de selv ønsker.

– Det kan være en trygghet å ha noen bak som kan hjelpe hvis ting blir vanskelig, og som faktisk gjør at en greier mer enn en tror. Dette kan være alt ifra å delta i stell av sine til å dele ut program i kirken, sier Ola.

Oppvekst i bårebilen

Det var andre tider da brødrene vokste opp. De var med i bårebilen og kjørte rundt omtrent fra de kunne gå. Som oftest satt de ute og ventet mens far var inne for å snakke med pårørende. Men fra 12-årsalderen begynte de å være med inn i husene og fikk med seg samtalene. Det var også da de begynte å hjelpe til med å legge ned døde i kista.

– Det ble en naturlig del av livet, sier Ragnar.

– Og vi fant fort ut at klokka ikke var så viktig. Det kunne fort gå to-tre timer i en samtale, sier Ola.

Og slik er det fortsatt.

– Hvis en går inn i et spesielt dødsfall legger det beslag på mye av tiden din, du blir frigjort til en familie. Og vi velger å følge dem veldig nært, det er sånn vi er som mennesker. Men det er ikke noe fasit på dette, sier Ragnar Vigdal.

– Enkelte hendelser berører deg mer enn andre

De medgir at i ungdomstida var det mye annet som fristet, og jobben hjemme var ikke alltid like lystbetont. Men i travle perioder hjalp de alltid til. Ragnar dyrket musikken, og som trommeslager i The Kids la han rytmesporet for landeplagen «Hun er forelska i lærer'n». Innimellom spillejobbene hjalp han til i familiebedriften. Kids-eventyret tok slutt da Ragnar måtte i militæret og Torstein Flakne og Dag Ingebrigtsen gikk sine egen veier. Da militærtjenesten var over gikk han inn i familiebedriften på fulltid, stiftet familie og la etter hvert bort trommestikkene. Nå er han kun gjenforeningstrommis for The Kids. I 2007 turnerte de i seks måneder og det gikk sånn akkurat i hop for Ragnar, med leiebil og siste fly hjem fra spillejobbene. I 2014 mente bandet at de kanskje gjorde sin aller siste opptreden under en festival på Lerkendal.

– Jeg fikk igjen spillegleden da. Det var artig, sier Ragnar, som legger til at humor er et viktig innslag i hverdagen, selv om de kommer innpå mange triste historier.

– Jeg har mange ganger hørt at «dere må være bra sterke». Men det handler ikke om å greie det eller ikke. Det handler om hvilken mennesketype du er. Dette er ikke en jobb som du kan ha om du begynner å grue deg for telefonene eller hva du kan komme borti. Det handler i bunn og grunn om å være seg selv, og det handler om å koble av med andre ting. Men det er klart, enkelte hendelser berører deg mer enn andre. Vi er bare mennesker og vi er ikke så sterke at alt preller av, sier Ola R. Vigdal.

I mai skrev Adresseavisen om at det minst annenhver uke bisettes mennesker i Trondheim hvor familiefiendskapet varer helt inn i døden. – For noen år siden fikk vi en sjelden gang ønsker fra familier om anonym gravferd. Nå skjer det langt oftere, kanskje 20 – 30 ganger i året, fortalte daglig leder i Lars Svanholm i Svanholm Begravelsesbyrå.

Ragnar (til venstre) og Ola R. Vigdal i Vigdal begravelsesbyrå i lokalene på Byåsen. Også Olas kone, Mette, jobber i bedriften. Foto: bård sande
– Det ikke ofte det er nyetableringer av begravelsesbyrå, fastslår Gunnar Hammersmark, direktør i Virke Gravferd, som er bransjeorganisasjonen for begravelsesbyråer i Norge. – Det handler nok noe om at det totale antall dødsfall har vært synkende i Norge, vi lever sunnere og lengre. Og i større byer har dekningen vært mer enn god, sier han. Hammersmark tror Vigdals etablering i Trondheim er et strategisk valg for å gjøre seg mer tilgjengelige for publikum i en tid da skillet mellom nabokommunene viskes mer ut. Foto: Virke
Popeventyret til The Kids tok for alvor løs etter at NRK viste musikkvideoen til «Hun er forelska i lærer'n for 35 år siden». F.v. Ragnar Vigdal, Torstein Flakne, Dag Ingebrigtsen, Arild Samstad og Svein Lunde. Foto: Adresseavisens arkiv