Nye kompetansekrav i skolen sender rundt 750 trondheimslærere tilbake til studiene. Til tross for at de har undervist i årevis, oppfyller de ikke de nye kompetansekravene i norsk, matematikk og engelsk.
- Jeg tror ikke at matteundervisningen min vil bli så vanvittig mye bedre om jeg får et halvår til med matematikk fra universitetet, sier Gunnes som er lærer ved Rosenborg ungdomsskole.
Mer enn hver fjerde lærer i barne- og ungdomsskolene i Trondheim må skaffe seg flere studiepoeng i løpet av de neste ti årene.
- Dette er en stor investering, og en stor satsing i trondheimsskolen. Men hvis det satses på videreutdanning i et omfang som i dag, skal alle lærere ha nådd de nye kompetansekravene innen fristen i 2025, sier Gunn Røstad, kommunaldirektør for oppvekst og utdanning i Trondheim.
Superlærere får høyere lønn
Tilbakevirkende kraft
Det var sist sommer regjeringen innførte nye kompetansekrav for lærere i grunnskolen. I barneskolen skal læreren skal ha minst 30 studiepoeng (halvårsstudium) når hun underviser i de tre basisfagene norsk, engelsk og matematikk, mens lærere i ungdomsskolen som underviser i basisfagene skal ha minst 60 studiepoeng (helårsstudium). Men kravene blir tilbakevirkende kraft, noe som innebærer at mange lærere med lang fartstid i klasserommet, ikke lenger har tilstrekkelig med studiepoeng.
Tall fra grunnskolens informasjonssystem (GSI) viser at mer enn 33200 lærere her til lands ikke har tilstrekkelig utdannelse i egne fag. 577 lærere i barneskolen og 176 lærere i ungdomsskolen i Trondheim oppfyller ikke kompetansekravene i disse fagene. I barneskolen mangler over halvparten av engelsklærerne studiepoeng, mens det i ungdomsskolen er mattelærere som i størst grad trenger videreutdanning. Bare seks av ti mattelærere har minst 60 studiepoeng i matematikk, slik kravet nå er.
Dyktige lærere
Ved Rosenborg ungdomsskole har de telt studiepoeng blant de ansatte, og kommet til at fire lærere som underviser i matte, engelsk eller norsk, ikke har de nødvendige 60 studiepoengene.
- Dette er dyktige, populære lærere med lang erfaring og høy kompetanse, og som tilsynelatende fungerer bra. Men nå må de ut av skolen for å studere, sier Ingunn Sollie, tillitsvalgt i Utdanningsforbundet ved skolen.
Mattelærer Arild Gunnes er en av dem. Han har vært mattelærer ved skolen siden 1997, men med nye kompetansekrav mangler han noen studiepoeng.
- Jeg kan fint studere litt mer matte, men jeg vet ikke om det vil bety noe for meg og mine elever. Etter 19 år som mattelærer har jeg mye erfaring, og jeg har kjørt masse elever gjennom matematikken med gode resultater. Jeg tenker at hvis en er ute etter å bedre matteresultatene til elevene, så hadde det vært bedre å gi dem en mattetime ekstra i uka, sier Gunnes som mener det er altfor lite med to klokketimer matte i uka slik det nå er i niende trinn.
Ut av skolen
Lærerne ved skolen mener det er bra at det innføres kompetansekrav for nyutdannede lærere, men mener det blir for enkelt å bare telle studiepoeng hos lærere som har mange års erfaring fra klasserommet.
- Dette er uklokt, først og fremst fordi kostnadene blir for store i forhold til hva elevene vinner på dette. Realkompetansen som lærerne har, og som er gull verdt, får ingen betydning. Du lærer og utvikler deg hele tiden, men dette ugyldiggjøres. Det er respektløst, sier Sollie.
- Her er det lærere som har en grunnutdanning som en gang var godkjent, men som ikke lenger er godkjent. I hvilket annet yrke har det skjedd, sier Ståle Tømmerås, lærer ved skolen.
Samtidig er de bekymret for det ensidige fokuset som nå blir på å videreutdanne lærere i matte, engelsk og norsk.
- Det kommer til å bli en tørke for videreutdanning i forhold til de estetiske fagene, som musikk, kunst og håndverk og mat og helse, mener lærer Lise Wang Eriksen.
Videreutdanning til over 5000 lærere
Skadelidende
For Trondheim kommune vil de nye kompetansekravene innebære en kostnad på mellom 16,5 og 18,7 millioner kroner, viser foreløpige beregninger. Leder i oppvekstkomiteen, Eirik Schrøder (Ap) har i bystyret uttrykt bekymring for at kompetansekravene vil spise opp pengene på budsjettet for etter- og videreutdanning av lærere. Oppvekstdirektøren deler den bekymringen, og sier at andre områder kan bli skadelidende.
- Som arbeidsgiver er dette noe vi må være obs på. Men vi må tenke at vi får en mer kompetent lærerstand og en enda bedre skole når kompetansekravene er oppfylt, sier Gunn Røstad.
Leder i Utdanningsforbundet i Trondheim, Geir Røsvoll, reagerer sterkt på at kompetansekravene får tilbakevirkende kraft. Han tror det blir svært krevende å videreutdanne så mange lærere på så kort tid, og stiller spørsmål ved kapasiteten ved høgskoler og universitet.
- Det er 750 lærere bare her i Trondheim som skal sluses gjennom et videreutdanningsløp. Jeg tror ikke det er mulig, sier Røsvoll.
Han mener politikerne ikke har forstått hva de har vært med på, når de har gått inn for at kompetansekravene skal ha tilbakevirkende kraft. Samtidig er han bekymret for hvilken dreining skolen får som følge av denne satsingen på basisfagene:
- Når en skal prioritere tre fag, så innebærer det at all annen videreutdanning stopper opp. Dette vil ramme de andre fagene, og føre til at en snevrer inn skolens samfunnsoppdrag, sier Røsvoll som fortsatt har håp om at Stortinget i vår vil fjerne bestemmelsen om at kompetansekravene skal ha tilbakevirkende kraft.