Det mener NTNU-eksperter Adresseavisen har snakket med.

Første kvartal 2015 hadde cirka 84 prosent av den norske befolkningen over 15 år en smarttelefon. Det viser tall fra Medie-Norge, basert på en undersøkelse fra TNS Gallup. Med smarttelefon menes en mobil med berøringsskjerm som man kan koble opp mot Internett og sende e-post med.

- Nå går vi rett på

Professor Ingunn Hagen ved psykologisk institutt ved NTNU mener det er både positive og negative aspekter ved den medialiserte hverdagen.

- Mobiltelefonen er en fantastisk ressurs, men samtidig er det noe vi blitt litt avhengige av. Vi er hele tiden tilgjengelig for andre, og andre er tilgjengelige for oss, sier Hagen.

Bruk av sosiale medier kan danne et annet utgangspunkt for fysiske møter enn før. Førsteamanuensis Berit Skog ved institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU mener historier vi publiserer på for eksempel Facebook påvirker private samtaler.

- Før spurte en gjerne om det var noe nytt og hva den andre hadde opplevd i det siste. Nå går vi rett på: «Jeg ser du har vært i Oslo?» Vi er dermed nærmere privatsfæren når vi treffes nå enn tidligere, da innledningsreplikkene ble brukt til den type orientering, sier Skog.

Les også: Denne skolen har innført mobilforbud

- Vi må styre teknologien

Én konsekvens av å bruke mobilen hvor enn vi går, mener Hagen er at vi blir mindre til stede i øyeblikket.

- Vi bruker store mengder tid som vi kunne brukt på andre ting, for eksempel å gå en tur eller å være mentalt til stede. Når vi sitter på bussen kunne vi for eksempel heller slå av en prat med nabopersonen, i stedet for å sitte på mobilen, sier hun.

Hagen tror alle kan ha nytte av å bli bevisst på egen mobilbruk, og hvor stor plass teknologien har i hverdagen.

- Jeg sier ikke at vi ikke skal bruke teknologien, men det er vi som må styre den og ikke teknologien som skal styre oss, sier hun.

Skog peker også på at det ikke er akseptert å bruke mobiltelefoner i enkelte situasjoner.

- Bruk av mobilen til for eksempel å sjekke meldinger, Facebook-oppdateringer eller å ta bilder, kan både forstyrre og irritere når vi treffer venner på kafé. Det kan skape en oppfatning av at det som foregår på mobilen er mer interessant og viktig enn å delta i samtalen, eller lytte til andre som er til stede, sier hun.

Les også: - Jeg forholder meg ikke til det der nettet (PLUSS)

Mobilfrie soner

Flere skoler tester ut mobilfrie tiltak. Denne uken ble Hoeggen den første mobilfrie ungdomsskolen i Trondheim. Hagen tror slike tiltak kan ha positiv effekt, samtidig som skolene ikke må glemme å lære opp elevene i bruk av teknologien.

- Skolen burde også lære elevene å bruke mobilen på en fornuftig måte. Mobiltelefoner kan ha mange nyttige funksjoner i skolen, men bruken blir vanskelig å kontrollere. Plutselig sitter elevene på Facebook eller Snapchat i klasserommet, via mobilen. Det er en utfordring, både det å regulere seg selv og andre, sier Hagen.

Les også: Advarer småbarnsforeldre mot mobilbruk

Hun mener foreldre også burde ha en rolle i å lære barn fornuftig bruk av teknologi.

- For mange foreldre i dag blir det en viktig del av oppdragelsen å lære ungdom å håndtere mobilen, slik de lærer barn og unge å håndtere annen teknologi. Men foreldre er ikke alltid gode nok rollemodeller. Jeg ser ofte mødre eller fedre på tur med barnevogn med en mobiltelefon i hånda, i stedet for å forholde seg til barnet, sier Hagen.

NTNU-professor Ingunn Hagen sier det er viktig at vi styrer teknologien, og ikke lar den styre oss. Foto: Privat
Førsteamanuensis Berit Skog ved institutt for sosiologi og statsvitenskap sier mobilbruk kan forstyrre og irritere venner. Foto: Privat