– Mens de fleste skulle bli politi- eller brannmann, skulle jeg bli forsker, sier 29-åringen og forteller om nitid eksperimentering på kjøkkenet i barndommen.

– Jeg har vokst opp i et inspirerende miljø hvor det var rom for å være nysgjerrig og for å eksperimentere, sier Sanderud, som definitivt er arvelig belastet.

Bestefar og botaniker Olaf I. Rønning (91) tok sin doktorgrad i 1965, da han skrev om Svalbards flora. Pappa Øystein W. Rønning (61) mottok sin doktorgrad i 1983, innen cellebiologi og kreftforskning. Denne vinteren fullførte Sanderud sitt doktorgradsarbeid hvor han har jobbet med en ny tilnærming til menneske-robot-samarbeid. Alle tre var på plass da yngstemann presenterte sitt arbeid på hjemmebane i Trondheim forrige fredag. I januar disputerte han ved Chuo University i Tokyo.

I høst lanserte Google robothunden Spot. Med oppkjøpet av Boston Dynamics tok selskapet nok et steg videre innen robotteknologi.

Kan ta industri hjem igjen

I forskningen har Sanderud introdusert en ny tilnærming til menneske-robot samarbeid, «Responsible Robots», som er roboter som deler ansvaret for sikkerheten og produktiviteten i samarbeid med en menneske-kollega. For å få til dette må situasjonsforståelsen til robotsystemet økes ved å inkludere en risikoforståelse

– Robotenes adferd er veldig viktig når de skal jobbe tett på mennesker. Vi må kunne stole på maskinene, og jeg har jobbet mye med å utvikle proaktive sikkerhetssystemer, forteller Sanderud.

Han mener robotteknologi er i ferd med å bli langt bedre og lettere tilgjengelig enn tidligere.

– Robotsystemene blir mer og mer brukervennlige, og det er spesielt viktig for Norge som har mange små bedrifter rundt om i landet. Vi ser allerede norske firmaer som vurderer å flagge hjem igjen industri fra Kina fordi de nye løsningene er mer fleksible for små volum som vi har behov for i Norge.

Tilbake i 2005 skrev Adresseavisen om roboten som tar husvasken. - Du trenger ikke menneskelig intelligens for å vaske et gulv. En maur har hjerne nok til å få jobben gjort, fortalte Helen Greiner, som i 1990 var med på å starte selskapet iRobot.

Japan-optimisme

– Er det fare for at robotene gjør menneskene overflødige?

– Ikke på mange generasjoner. Det er en sunn skepsis, som man skal ha. Men det vil ta lang tid. Da bilene ble populære var det også mange som var bekymret for hva som skulle skje med alle hestene. Det er ikke så mange som tenker på dem lenger. Men at jobbene og arbeidslivet vil bli annerledes for mange, det er helt klart, sier Sanderud, som har pendlet mellom Japan og Norge i arbeidet med doktorgraden de siste tre og et halvt årene.

– Det var veldig inspirerende, og når du snakker om roboter går tankene fort til Japan. De har også et litt annet syn på teknologien. Hvis jeg forteller nordmenn om hva jeg driver med blir de fort skeptiske og spør om når robotene skal ta over verden. Det er den normale reaksjonen. Mens en japaner gjerne sier: «Å så kult! Når er de klare for å ta vare på besteforeldrene våre?» De har en annen innstilling til teknologi og nyskaping, men det er klart, det kan også bikke over. Derfor har det vært fint å ha en fot i begge verdener de siste årene, sier Sanderud.

Vil ikke bli bare for å bli

Han er ansatt i det trondheimsbaserte robot-firmaet PPM og har gjennomført doktorgraden gjennom nærings-PhD-programmet i regi av Forskningsrådet. Han kommer opprinnelig fra Oslo, men kom til Trondheim for snart ni år siden. Nå er han etablert med leilighet og samboer i byen, men om han blir værende er vanskelig å si.

– Foreløpig trives vi veldig godt her, men det er mange interessante laboratorier ute i verden. Jeg har jo brukt litt tid på denne utdannelsen, så jeg kan ikke bare bli for å bli. Men tiden vil vise, sier den ferske doktoren.

Sanderud er en av mange tusen studenter som har trukket til Trondheim for å få utdanning. I fjor høst snakket vi med Elisabeth Karud (20) som ga råd til ferske NTNU-studenter. – Ikke bli skremt om fagene virker vanskelige den første tiden, sa hun.