Aller først en scene fra et ganske edruelig formannskapsmøte i fullt dagslys, tirsdag for litt over to uker siden: Rådmannen har som vanlig forfattet et særdeles tørt saksfremlegg. Utestedet The Mint bør miste skjenkebevillingen i fem uker, står det der. Først melder Marek Jasinski (Ap) seg inhabil, fordi samboerens søster jobber på The Mint. Deretter vedtar politikerne enstemmig at rådmannen vet best.

Så skrur vi tiden tilbake til lørdag 5. desember i fjor. Klokken er 00.45 når skjenkekontrollørene 057 og 052 ankommer The Mint nederst i Nordre gate. «Det var mye folk i lokalet og belysningen var dempet», skriver de i rapporten, og fortsetter: «Vi konstaterte begge raskt at det var et veldig høyt beruselsesnivå på en del av lokalets gjester». I trapperommet står det «en mann i gråblå dress».

«052 stoppet rett ved mannen, og kunne tydelig se at han var sløv i blikket. Mannen forsøkte å snakke til 052, men det var for utydelig til at 052 klarte å forstå hva som ble sagt», heter det i rapporten. Bablet mannen på et ukjent språk med svak diksjon? Nei. Var full. «Åpenbart påvirket», konkluderer 052, som bestemmer seg for å hente kollega 057 slik at de begge kan se litt nærmere på den fulle mannen.

«Da vi kom ned var mannen borte, og vi fant ham heller ikke igjen etter å lett gjennom lokalet», skriver de etterpå. Kontrollørene beveger seg dypere inn i lokalene, og nå begynner det å bli spennende. Denne rapporten gir meg nesten en større kulturopplevelse enn Jules Vernes «En verdensomseiling under havet», tenker jeg. Opplevelsen er i alle fall mer lokal. Og det er ikke måte på hvor mange merkelige skapninger som dukker opp.

«En mann i en lys grå dressjakke og blå cardigan» står og svaier øverst i trappen. En «mannlig gjest i grå dress» blir støttet ut av to vakter. En «kvinne i sort skinnskjørt og sort blondetopp» blir kastet ut av vaktene, det er 057 som observerer dette, kanskje den skarpeste av kontrollørene, slår det meg. En kvinne «i grønn lårkort kjole» lener seg på en mann, det er grunn til bekymring.

«De var begge høylytte og ropte til både hverandre og bartenderen. De tok begge «selfies», og bartenderen ble stående og posere sammen med dem», skriver kontrollørene. Kvinnen? «Åpenbart påvirket». Og nå følger våre venner nøye med: Like etter halv to får paret bestille både drinker og shots. Det noteres: «Drinkene var «tåkete», med mintblader oppi (kan det være en Mojito? journ.anm) og shotsene hadde samme utseende».

Men så skjer det verre ting i dypet av det trondhjemske uteliv: Kvinnen i «sort skinnskjørt og sort blondetopp» er tilbake. Hun sjangler ut fra doen, har dratt skjørtet så langt opp at trusa synes. Noen av de andre gjestene ler og tar bilder, og da tenker også jeg: Dette er ufint. I baren får hun vann, men vaktene somler. Når hun til slutt får jakken sin, blir hun kastet ut, kommer seg inn igjen, blir kastet ut igjen! Men å ringe taxi, det vil ikke vaktene. Brudd på hjelpeplikten, noterer kontrollørene.

Det slår meg at fyll ikke er noe å spøke med. Men det er jammen ikke skjenkekontrollen heller! Bevillingen blir inndratt. Disse rapportene må gjerne samles i en bok, tenker jeg. Til underholdning for de av oss som drikker mest og tettest hjemme.