Kommunaldirektør for helse, Helge Garåsen, erkjenner at at bosetting av flyktninger vil gjøre det enda vanskeligere å skaffe andre vanskeligstilte kommunale boliger.
Revisjonen i Trondheim har laget en rapport om boligsosialt arbeid, som gir kommunen kritikk på en rekke punkter. Det positive er at ventetidene for å få kommunale boliger har gått ned betydelig de siste årene. Men fortsatt er det slik at det er enkelte grupper Trondheim sliter mer med å bosette enn andre. Ifølge rapporten handler dette om bostedsløse og personer som sliter med psykiatri og/eller rus. Rapporten viser at flyktninger derimot, er det svært enkelt å bosette. De er populære i borettslagene og har god boevne, som det heter i rapporten.
Forventer lenger ventetid
Per i dag står det 330 personer på venteliste for å få kommunal bolig. Rådmannen har gitt beskjed om at det forventes lenger ventetid på grunn av behovet for boliger til bosetting av1100 flyktninger i løpet av 2015–16. Av rapporten går det frem at man forventer at det på grunn av at så mange flyktninger skal bosettes, så vil ventelistene øke og ventetida for å få kommunal bolig øke.
- Dere kritiseres for ikke å ha et godt nok tilbud til de mest utsatte – rus og psykiatri. Deler du den vurderingen?
- Det er riktig. Dette er ofte personer med krevende behov, hvor vi må tilrettelegge, og som ikke kan bo hvor som helst. Vi har en mangel på hensiktsmessige boliger for dem, sier kommunaldirektør for helse og velferd, Helge Garåsen.
Større andel privat
- Flyktninger, derimot, er mye enklere å bosette, står i det i rapporten. Vil bosettingen av mange flere av dem gjøre det enda vanskeligere for de allerede utsatte gruppene?
- Dette må vi håndtere. Vi skal bosette mange flere familier, og satser på å bruke en større andel private boliger til det formålet. Vi har sagt at 30 prosent av bosettingen av flyktninger skal skje som direktebosetting i det private markedet.
- Men det gjenstår fortsatt 70 prosent, vil ikke disse komme i konflikt med allerede utsatte grupper?
- Det betyr at vi må fremskaffe enda flere boliger. Vi må unngå interessemotsetninger her. Vi må både få til å få gode løsninger for dem som sliter psykisk og med rus – samtidig som vi får til en god integrering av flyktninger. Hvis ikke skaper vi en segregering i samfunnet – og det må vi unngå for enhver pris, understreker kommunaldirektøren.
Handler om å lære å bo
Garåsen nevner tilbudet «Housing first» som et tilbud som har fungert veldig godt for brukere som sliter med rus og psykiatri. Der får de tett oppfølging, og de fleste opparbeider en boevne.
- Det er det dette handler om: Å hjelpe folk til å bo i egen bolig, sier kommunaldirektøren.
I tillegg til at kommunen har ekstra utfordringer på bosetting, har man heller ikke kommet i mål med tidligere fastsatte mål om sosiale boliger. Trondheim skulle hatt 260 nye boliger innen 2016. Kommunaldirektør Helge Garåsen sier de har prioritert jobbingen med å nå målet, men at man ikke vil greie det innen utgangen av 2016.
-Dyttes bak i køen
Leder i Mental Helse i Sør-Trøndelag, Anna Elise Opheim, sier det er betenkelig at én svak gruppe gjør at en annen svak gruppe får et dårligere tilbud.
- Vi i Mental Helse ønsker ikke å sette svake grupper opp mot hverandre. Og det er politikernes ansvar at det ikke skjer. Det ansvaret har de ikke tatt og nå ser vi at de aller svakeste dyttes enda lenger bak i køen, sier hun.
- Samtidig er det vanskeligere å bosette de som sliter tungt med rus og psykiatri?
- Ja, det stemmer. Noen er så syke at de trenger tett oppfølging – det er ikke bare å bosette dem i et borettslag. Og de koster selvfølgelig mer. Men det er fryktelig trist at en slik gruppe risikerer å bli skjøvet enda lenger bak i køen. Dette er en gruppe det er lett å overse. De står ikke først i køen for å få kravene sine oppfylt.
Opheim peker på politikerne:
- Dette handler om prioritering. Det skal være mulig å få til å bosette begge gruppene. Det handler om hva politikerne er villig til å sette av i budsjettene sine, understreker hun.
