Fredag kveld den 25. april 1986 forberedte kjernefysiske teknikere ved atomkraftverket i Tsjernobyl sin reaktor nummer fire for å kjøre en test neste dag.LES OGSÅ: Tsjernobyl merkes i Norge 30 år etterpå
Reineier Algot Jåma var da nesten fremme i Røyrvik med reinflokken han var med og drive fra vinterbeite i Grong og Børgefjell. Da han sovnet den kvelden visste han ingen ting om at katastrofen i Tsjernobyl skulle inntreffe.
Kraftig eksplosjon
Den farlige testen i Tsjernobyl gikk galt. Da reaktoren i kjernekraftverket ble skrudd tilbake til normal stilling etter testen var ikke ting som de skulle være. En kraftig eksplosjon sprengte i stykker beskyttelseshetten på 500 tonn.
Den mest alvorlige atomkraftverk-ulykken noensinne førte til at om lag 9000 mennesker døde direkte eller indirekte.
Norge var et av landene som ble hardest rammet av radioaktivt nedfall.
Oppe i fjellet, der det var regn og dårlig vær, var Algot Jåma og resten av mannskapet uvitende om ulykken og nedfallet.
– Vi kunne ikke se eller lukte det. Da vi kokte kaffe tok vi vann eller snø fra bakken. Etterpå fikk vi vite at det skulle vi ikke ha gjort, forteller Jåma.
- Ubehagelig
Da reinen var på plass på sommerbeitet og kalvingen nært forestående kom Algot ned til bygda. Da fikk han vite om ulykken og at området de lever i var et av de hardest rammede.
– De første årene var det veldig ubehagelig å ikke vite hva det var. Vi kunne ikke nytte oss av reinen til mat, men kun drive med nedfôring. Dyrene som ble slaktet ble kassert. Familien kunne ikke fiske og leve som normalt, sier han.
Det kom meldingen om misdannelser på kalver i årene etter ulykken, men Jåma har aldri fått bekreftet dette.
Årlige målinger
I dag er situasjonen tilnærmet normal. Reineierne har vært med i tiltaksprosjekt med nedfôring og målinger av radioaktivt innhold i dyrene. De har også selv vært inne til årlige målinger av kroppen.
– Jeg er ingen ekspert, men det ser ut som det har gått bra. Målingene av meg selv har ikke vist kritiske verdier. Reindrifta har fortsatt. Folk har ikke gitt seg, men det var jo en periode der reinkjøttet hadde dårlig rykte, sier Jåma.
Reineierne lærte seg raskt nye ord som cecium og becquerel.
– Vi fikk utvidet vokabularet, ja, sier Jåma.
Ikke helt ferdig
Nå venter han på at kalvingen skal starte rundt 1. mai. Og at han skal bli innkalt til den årlige målingen av becquerel i kroppen.
Han skulle gjerne sett at atomkraftverkene ble fjernet.
– Vi har ingen gode erfaringer med dem, sier Jåma.
Om myndighetene kunne gjort mer for reineierne?
– Ja. Vi har jo tiltak som gjerdebygging og nedfôring. Det er ting vi må se på, sier Jåma.
