Fra 2017 blir grunnskolelærerutdanninga på mastergradsnivå – noe Utdanningsforbundet absolutt støtter. For å kunne tilby master i andre fag enn matematikk, engelsk og norsk, må institusjonen minst tilby master i to av disse tre fagene. Er det riktig å sette et smalt utvalg av fag foran andre når vi vet at framtidens lærere skal både danne og utdanne sine elever?

En faglig god ballast fra grunnskolen styrker elevenes sjanse til å fullføre og bestå videregående opplæring. For å få plass må lærerstudenter ha karakteren fire i matematikk. Mange elever har et matteproblem, men et av de fagene flest elever strever med å fullføre og bestå er kroppsøving. Selv om faget ikke vektlegges på internasjonale tester, kan kroppsøving gi elevene nyttig kompetanse og erfaring på områder som fremmer både yrkes- og livskvalitet. Når kompetansekravene for lærere i grunnskolen ble endret i 2015 økte regjeringen kravet i matematikk, norsk og engelsk. Ikke i de praktiske og estetiske fagene. Det har resultert i at et fåtall lærere nå får plass på videreutdanning i andre fag. Bare 16 prosent av lærerne som søkte har fått plass på videreutdanning i faget kunst og håndverk innenfor ordningen «Kompetanse for kvalitet». Dette er en betydelig nedgang i prioritering fra skoleeiere.

Ett av forslagene i stortingsmeldingen Fag-Fordypning-Forståelse, som skal fornye Kunnskapsløftet, går ut på å styrke de praktiske og estetiske fagene i skolen. Det er dessverre vanskelig å tro at dette vil skje. Andelen timer som kan omdisponeres fra ett fag til et annet foreslås økt fra fem til ti prosent. Dette kan føre til en ytterligere prioritering av matematikk, norsk og engelsk på bekostning av samfunnsfag, praktiske og estetiske fag og humanistiske fag. Skjer det vil det være et tilbakeslag for intensjonen om en mer variert skole der alle elever finner seg til rette.

Regjeringen foreslår tre tverrfaglige temaer i meldingen; demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling, og folkehelse og livsmestring. De tre temaene skal bakes inn i alle skolefag. Det understrekes at dette er temaer som vil prege samfunnsutviklingen i årene fremover. Samtidig foreslås innføring av tre nye eksamener i matematikk, norsk og engelsk på ungdomsskolen. Konsekvensen kan bli at vurderingene og undervisningen blir mer eksamensrettet og at det kommer til å bli lagt mer vekt på fagene det er eksamen i. Forslaget kan også føre til mer skolepress som, paradoksalt nok, livsmestring som et tema i skolen skal forsøke å forebygge.

Store deler av den utdanningspolitiske debatten vi har hatt de senere årene har sitt utgangspunkt i internasjonale målinger av læringsresultat innenfor spesifikke og svært avgrensa fagdisipliner. Også mye av det vurderingsarbeidet som er starta opp her i landet i den senere tid handler om det samme. Det er til en viss grad nødvendig, men det er overhodet ikke tilstrekkelig. Faremomentene ligger i at det som måles også er det som blir vektlagt.

Vi skal anstrenge oss for et stabilt høyt faglig nivå i framtidas utdanning. Det essensielle er – hva må vi gjøre med utdanninga for å få i stand de holdningsendringene som er helt nødvendig dersom vi skal greie å løse miljøutfordringene, problemene med urettferdig fordeling i verden og de kulturelle konfliktene som har forsterket seg de senere årene?

Skolen har vært et helt sentralt virkemiddel i nasjonsbygginga. Danningsaspektet har hatt en stor plass hele veien. Vi tror dette aspektet er viktigere enn noen gang. En rapport fra Handelshøyskolen BI på bestilling fra NHO, (Norge i verden: Fremtidsbilder 2030), peker på helt sentrale utfordringer som vi vil stå overfor de neste 20, 30, 50 årene. Rapporten løfter fram miljøutfordringer, urettferdig fordeling, kampen om hjernekraft og kompetanse og en befolkningsutvikling med stadig flere eldre i vår del av verden. Hvilken rolle skal utdanning spille i arbeidet med å møte disse utfordringene?

Det er nettopp i møtet med de globale utfordringene det er utrolig viktig at vi også legger energi og ressurser inn i å aktualisere, utvikle og framtidsrette et danningsoppdrag for kommende generasjoner. Mellom en fjerdedel og en tredjedel av befolkninga er til enhver tid under utdanning. Og de er der mellom en tredjedel og en fjerdedel av livene sine. Skole og utdanning er samfunnsbygging. Men det er også levde liv. Denne tredjedelen av livsløpet er ikke bare en transportetappe, der noen har bestemt nøyaktig hva som skal hende med deg slik at du kommer til nytte når det virkelige livet starter i den andre enden. «Man skal ikke døpe framtida før den er født» sa den tyske forfatteren Theodor Fontane. Han er inne på noe viktig som vi trenger å minne hverandre på.

De som møter til skolestart i år vil være pensjonister rundt 2080. Mange av disse barna skal inn i jobber som antageligvis ikke eksisterer i dag og de skal ta i bruk teknologi som ikke er oppfunnet, for å løse utfordringer som vi i dag ikke kjenner. Vi sier at dagens elever er de som skal skape fremtidens verdier. Det er riktig, men de samme elevene er også de som skal skape fremtidens mennesker, og de skal klare å hjelpe sine egne barn til å bli gode mennesker. Hva vil de ha nytte av i sin opplæring? Vi tror at de svarene vi leter etter like gjerne finnes i holdninger og egenskaper som i spesifikk faktakunnskap. Det vil rett og slett være svært risikabelt kun å satse på kunnskap.