Lørdag skrev Adresseavisen om at Trondheim kommunes prestisjeprosjekt om en klimanøytral bydel på Brøset, går i vasken. Til tross for ni år med planlegging og millioner av tapte kroner, klarte ikke kommunen å komme til enighet med Statsbygg om en pris på tomta.
Hva skjer så med tomta?
Saken er komplisert, omtalt som en «gordisk knute». Tre offentlige instanser har eierinteresser i Brøset-tomta på 350 dekar: Statsbygg, St. Olavs Hospital og Sør-Trøndelag fylkeskommune. De tre instansene har absolutt ikke vært enige i hvordan gevinsten ved salg skal fordeles.
Les bakgrunn: Trondheim taper 6 mill. på grønn bydel som strander
Etterlengtet fullmakt
Høsten 2011 gjorde St. Olav det klart at de trengte minst 300 millioner for sin andel. Dette var penger de måtte ha for å kunne flytte sikkerhetspsykiatrien vekk fra Brøset. Etter den tid har sykehuset gått ned til 275 millioner. Og i vår kom det vedtaket de har ventet lenge på: Statsbygg fikk en fullmakt fra kommunaldepartementet: Oppdraget er å selge tomta på det åpne markedet på en slik måte at St. Olav sikrer seg den summen de trenger.
- Vi ble veldig glade for fullmakten, vi har jobbet hardt for en løsning. Sikkerhetspsykiatrien trenger et nytt, moderne bygg, sier adm.dir. Nils Kvernmo.
Men så skjedde noe Kvernmo sier han ikke ventet seg:
- Det kom overraskende på oss, men nå protesterer fylkeskommunen. De hevder at de har en større eiendomsrett enn det staten har tatt utgangspunkt i, forteller Kvernmo.
- Så du mener det er fylkeskommunen sin skyld at tomta ennå ikke er solgt – og at dere ikke er sikret pengene?
- Jeg vil ikke snakke om skyld, men akkurat nå er det fylkeskommunen som stopper prosessen, sier Kvernmo.
Vil ha del av arealet
Fylkesrådmann Odd Inge Mjøen sier de skal i møte med Statsbygg denne uka:
- Vi har ingen intensjoner om å hindre salg, men vi vil sikre vår rettmessige andel av tomta. Vi har ikke spesifisert så mye, men det kan være snakk om ti til femten prosent av arealet, sier Mjøen.
- Kvernmo er overrasket over dette?
- I møte med kommunaldepartementet har de opptrådt på en måte som stiller spørsmål ved om vi eier noe i det hele tatt. Det bestrider vi. Vi ønsker ikke at hele tomta legges ut før vi har sikret oss vår andel, sier Mjøen.
- I praksis så stikker dere kjepper i hjulene?
- Nei, det er først nå Statsbygg har tatt kontakt med oss, og de er velkjent med vårt standpunkt, sier Mjøen.
Fylkesordfører Tore O. Sandvik (Ap) er tydelig:
- Vi kan ikke gi fra oss en tomt som er vår. Vi ønsker å få til en løsning så St. Olavs får flyttet, men vi er i en by som vokser, og det er viktig å sikre tomter. Vi trenger areal både til videregående skole og kollektivknutepunkt, sier Sandvik.
- Kvernmo er overrasket?
- Kvernmo må ikke blande seg inn i den prosessen som pågår om annen manns eiendom. Vi vil også komme i gang med salgsprosessen så fort som mulig, sier Sandvik.
... og vips fikk Trondheim 116 ekstra millioner kroner
Statsbygg forsiktige
Statsbygg sier prosessen er i gang:
- Vi er i forhandlinger med St. Olavs og fylkeskommunen. Vi vil også ha en god dialog med kommunen. Målet er et felles salg i markedet slik at vi får realisert bydelen, sier Eivind Ellingsen, rådgiver i Statsbygg.
- Hvorfor ble dere ikke enig med kommunen?
- Det er en helhetlig vurdering av innholdet i tilbudet, og hva slags ordning som skal til for finansiering og flytting av sykehuset. Statsbygg ønsker å selge eiendommen i det åpne markedet, og da kan alle, inkludert kommunen, være med, sier Ellingsen.
Han vil ikke være med på at det er «krangling».
- For kommunens del vil de fortsatt være en sentral aktør. Det er de som er reguleringsmyndighet, og vi legger til grunn at de vil kjøpe arealer til kommunal tjenesteproduksjon, sier han.
Om fullmakten som Statsbygg har fått fra departementet, sier han:
- En fullmakt er én ting, men en avtale er noe annet.
Trondheim ute?
Brøset-tomta ble verdivurdert i 2010 til 600-700 millioner. Trondheim kommune ga i vår et bud på 200 millioner for en tredjedel av området, et bud Statsbygg avslo.
- Etter mitt syn er det et godt bud. En kommune kan være i stand til å gjøre opp for seg med én gang, mens de fleste andre må gjøre det senere. Nå regner vi det ikke som sannsynlig at det blir en utbygging i kommunal regi, men dette er et politisk spørsmål, sier kommunaldirektør Olaf Løberg.
Aps Geir Waage sa i 2011 at hvis man må betale markedspris for Brøset, vil det true hele prosjektet. Det ser nå ut som om det er akkurat det som har skjedd. Varaordfører Hilde Opoku (MDG) kommenterer:
- Det er trist at denne forsøksbydelen ikke ble realisert. Det er forunderlig at det ble valgt et landområde som kommunen selv ikke hadde råderett over, skriver Opoku i en SMS.
Allerede i 2011 advarte daværende kommunalråd Merethe Ranum (H) mot prosjektet på Brøset:
- Det er et pengeslukende luftslott, sa hun til Adresseavisen høsten 2011.
Hun ville at politikerne skulle stikke fingeren i jorda og snu før dette ble enda dyrere. Ranum ville heller sette fart på Nyhavna-utbygging. Etter Ranums advarsel, altså fra 2012 og frem til prosjektet ble skrinlagt nå, ble det brukt ca. 4,1 millioner kroner av totalt 8,4 investerte millioner. Kommunen har fått refundert noe av pengene – og tapt netto 6 millioner.
- Prosjektet var preget av mer idealisme enn realisme. Jeg mente at det var uklokt av kommunen å bruke så mye penger på et prosjekt som virket dårlig tilpasset markedet, og dessuten på en usikker tomt. Vi skal tenke grønt, men vi må være realistiske, sier Ranum.