Opprinnelig var avtalefestet pensjon (AFP) en ordning for «sliterne» med tunge jobber i industri, bygg og anlegg.
Folk med slike jobber skulle kunne trekke seg tilbake fra arbeidslivet med en «verdig pensjon» ved fylte 62 år.
Etter pensjonsreformen i 2011 viser det seg at AFP ikke virker slik, skriver Aftenposten.
En norsk gjennomsnittslønn vil krympe 4500 kroner på ett år
«Sliterne» som slutter å jobbe er i næringer der store deler av arbeidsdagen blir gjennomført på en kontorstol foran en PC. Det er de som tar AFP og slutter i jobben.
Folk med antatt tunge jobber fortsetter å jobbe etter fylte 62 år.
– Det ser ikke ut til at spesielt mange med antatt tunge, fysiske yrker og lange ykeskarrierer bruker AFP til å slutte i arbeid, sier seksjonssjef Ole Christian Lien i Nav.
Ansatte i bank og avis slutter
Nye Nav-tall ført frem til 2015 viser hvem som slutter å jobbe når de tar AFP:
•Nesten halvparten av 63-åringene med rett på AFP innen næringen «informasjon og kommunikasjon» hadde tatt ut AFP og sluttet helt i jobb.
•Knapt 40 prosent av den samme aldersgruppen innen finans og forsikring hadde tatt AFP og sluttet å jobbe.
Norske pensjonister i utlandet fikk milliarder fra Nav
Dette er næringer preget av nedbemanning, omstillinger og kutt av ymse slag.
Industriarbeiderne fortsetter
I de tradisjonelle næringene med antatt fysisk krevende jobber er det adskillig færre som slutter å jobbe etter 62 år:
•I industrien hadde 29 prosent av 63-åringene med rett på AFP tatt ut ytelsen og sluttet å jobbe.
•Innen bygg og anlegg hadde bare 18 prosent av 63-åringene med AFP-rett sluttet å jobbe.
– Uttak av AFP i kombinasjon med å slutte å jobbe skjer særlig ofte i næringer preget av nedbemanning og omstillinger. Dette er viktigere enn at jobbene er antatt å være fysisk tunge, sier Lien i Nav.
Nye regler gir flere i jobb
Frem til 2011 var det svært lite igjen for å jobbe ved siden av AFP. Jobbing førte nemlig til kraftige kutt i AFP-ytelsen.
Etter pensjonsreformen i 2011 ble det mulig å ta ut AFP og alle slags pensjoner samtidig som hun eller han fortsatte i full jobb.
Dette har gitt to resultater:
•Flere tar ut AFP. Åtte av ti som har muligheten, tar nå ut AFP ved 63-års alder. Før pensjonsreformen var det rundt seks av ti som gjorde dette.
•Flere jobber ved siden av. 20–30 prosent av 63-åringene som har tatt ut AFP etter pensjonsreformen, sluttet å jobbe. Før reformen i 2011 var det i underkant halvparten av AFP-erne som sluttet å jobbe helt, og nesten alle som fortsatte jobbet deltid.
– AFP-reformen har nådd målet om å bidra til økt sysselsetting blant seniorer, sier Lien.
Uendret for offentlig ansatte
Endringene i AFP-uttak og jobbing har nesten utelukkende kommet privat sektor.
For offentlig ansatte ble AFP-reglene nesten ikke endret ved pensjonsreformen. Uttaksraten og andelen som fortsetter å jobbe litt har derfor vært nesten uendret for offentlig ansatte siden 2012.
Færre kvinner tar AFP
I privat sektor er uttaksandelen for AFP etter pensjonsreformen lavere for kvinner enn for menn.
Avviket er størst for 62- og 63-åringer. Det minker mot 67 år.
– Dette skyldes blant annet at kvinner har lavere pensjonsopptjening enn menn. De har færre år i yrkeslivet, mer deltid og lavere inntekt, sier Lien.
De fleste kvinnene innenfor ordningen oppfyller vilkårene for å ta AFP ved 62 år. Men det er ikke sikkert de synes de har råd.
– Det kan tenkes at kvinner i privat sektor i større grad enn menn utsetter uttaket av AFP og ordinær alderspensjon for dermed å få høyere årlige ytelser livet ut, sier Lien.