Knut Selberg arbeider i Selberg Arkitekter AS. Veteranen har god kunnskap om Overvik-utbyggingen - som Adresseavisen omtalte i saken: Slik fikk de mektige aktørene viljen sin på Overvik. Firmaet har vært inne og gjort flere utredninger, hovedsakelig for Trondheim kommune, men også for noen av de andre aktørene. Adresseavisen har utfordret Selberg på grunn av sin store kunnskap om bransjen, om å beskrive den prosessen som har foregått på Overvik. Da viser Selberg til et notat hans firma har laget, i samarbeid med Vianova, der arkitektfirmaet går langt i sin beskrivelse av situasjonen.

Oppnår maksimering av egne areal

Utredningen er bestilt av Agri, som eier Presthus-gården og handler om veien som må bygges i området. Overvik utvikling og rådmannen har foreslått å legge den over tunet på Presthus, mens Agri mener veien bør ligge inne på Overviks egen eiendom.

I notatet heter det følgende: «Alternativ 1, med hovedveien over naboeiendommen Presthus har følgende effekter: « Forbruker betydelige areal hos naboen til infrastruktur og oppnår en maksimering av egne areal til utbygging. »

- Det skriver vi, for det er ubestridelige fakta. Å legge veien over til naboen har som effekt å frigjøre areal til seg selv, kommenterer Knut Selberg overfor Adresseavisen.

- Hva er det vanlige måten for eiendomsutviklere å gjøre det på?

- Det som er typisk for eiendomsutviklere er at de løser egne problemer på egen tomt. Du skyver det ikke over på naboen, eller det offentlige. Det finnes selvsagt unntak, at man ikke klarer å løse problemene på egen tomt, og da kan man i samarbeid med andre finne løsninger utenfor.

- Men er virkelig veialternativ 2, over Overvik, faglig sett holdbar?

- Vi har samarbeidet med Vianova om dette. Beregningene viser at de to alternativene er likeverdige, fremholder Selberg.

Fellesoppgaver for andre

- Skolen blir lagt utenfor selve Overvik. Det blir færre graver på kirkegården. Friområdet Chamonix, som er eid av Agri, skal fungere som grøntareal for Overvik. Hva viser dette?

- Prosjektet er spesielt ved at man i så stort omfang legger infrastruktur og fellesoppgaver på andres eiendom, kommenterer den garvede arkitekten.

- Handler dette om å tjene mest mulig penger?

- Det ønsker ikke jeg å ha noen mening om. Det finnes mange motiver og unike årsaker i alle planer.

Selberg utredet også skoletomtene, for kommunen. Men de tomtene de skulle vurdere lå alle utenfor selve Overvik - i tråd med den politiske bestillingen i saken.

- Av tomtene utenfor var det ingen tvil om at NTNU-tomta var best egnet som skoletomt, sier Selberg.

Grunneier Kolbjørn Selmer avviser at de har skjøvet fellesoppgaver over på naboens tomt.

- At vi er uenig med Agri om omleggingen av veien over deres eiendom for å få til en best mulig kollektivtrasè, er riktig. At vi prøver å dytte fellesoppgaver over på andre er tull. Totalt har Overvik satt av over 160 mål til forskjellig offentlig infrastruktur - noe vi tror blir veldig bra for den nye bydelen. Plasseringen av skolen ble bestemt av formannskapet, ikke av oss, framholder han.