Planer: Slik ser museet for seg den nye inngjerdingen (gul stiplet linje). Foto: sverresborg museum

Museene i Sør-Trøndelag (Mist) sin avdeling på Sverresborg Folkemuseum har i høst sendt ut nabovarsel om at de planlegger å gjerde inn deler av Dyrborgskogen.

Etter å ha fått tilbakemeldinger fra blant annet naboer og skole, sendte museet på fredag inn sin søknad til kommunen. Museet vil gjerde inn deler av skogen for å sette opp en sørsamisk vinterboplass og et setertun.

Les også: Museet får bygge, men ikke stenge gangveien

- Vi blir avfeid

Dette reagerer naboene meget sterkt på:

- Eksisterende snarvei blir bare en trang, inngjerdet korridor. Samtidig blir vi stengt ute fra skogsområde som vi bruker. Dette er opprørende, sier nabo og medlem av aksjonsgruppa Berit Haugan.

Hun mener de har lagt frem gode alternativer for å løse dette på en måte som gjør at man unngår en inngjerding.

- Vi blir bare avfeid, slik føler vi at det har vært hele tiden, sier Berit Haugan.

Les også: Garanterer skolevei der den går i dag

- Mist lukker ørene

Kritisk: Berit Tiller (H).

Saken ble også tatt opp av Berit Tiller (H) under formannskapsmøte i forrige uke:

- Naboene reagerer sterkt, og jeg forstår godt hvorfor. De klager også på dårlig kommunikasjon fra Mist før nabovarselet, som også hadde en kort svarfrist. Det ser ut som om Mist lukker ørene og ikke forholder seg til det vedtaket som ble gjort i bystyret. Gjerdet vil gjøre deler av skogen utilgjengelig, sa Berit Tiller (H) i formannskapet.

Hun viste til områdets såkalte «påhvilende servitutt» som sier at skogen «ikke skal gjerdes inn/stenges for allmennheten». En servitutt er en begrensning i hvordan grunneier kan bruke sitt område.

Kommunaldirektør for byutvikling, Einar Aassved Hansen, fortalte om en «løpende dialog» mellom rådmannen og Mist. Ordfører Rita Ottervik (Ap) ønsket å vite om rådmannen har bedt museet om å vurdere elektronisk overvåkning istedenfor gjerde.

- Det har vært diskutert, svarte Hansen.

Berit Tiller slo avslutningsvis fast:

- Dette fremstår både for naboene og for meg som at dette blir en sak til avvisning, sa Tiller, med henvisning til søknaden som nå altså er sendt inn til behandling.

Naboene fryktet at denne stien kunne bli stengt. Nå har museet kommet med et forslag som innebærer at stien holdes åpen, men med høye gjerder på hver side - og at et skogsområdet som i dag brukes som friområde, skal gjerdes inn.

Forsvarer valget

Daniel Johansen ved Mist sier de nå avventer å få søknaden behandlet av kommunen. Om påstått dårlig kommunikasjon med naboene og kort svarfrist for nabovarselet, sier han:

- Vi mener vi har gitt dem romslige rammer for å komme med kommentarer og vi har imøtekommet en del av innspillene. Men det er klart at det er ikke mulig å bli enige om alt, sier Johansen.

Han mener at politikerne ikke har avvist at man kan bruke gjerde, selv om dette er tema i servitutten. Tvert imot mener han politikerne har åpnet opp for bruk av gjerde dersom det ikke finnes noen andre løsninger.

- Formannskapet ba oss utrede alternativer til inngjerdinger. Vi har utredet blant annet elektronisk overvåkning, men vi ser ikke hvordan dette kan fungere, sier Johansen.

Les også: Elevene tok opp saken med ordføreren

Tre lysninger

Museet legger opp til tre soner eller lysninger i skogen utenfor det inngjerde området som de mener kan egne seg godt som friområder.

- Tiller mener søknaden trolig må avvises?

- Det er opp til bystyret å vurdere dette, sier Johansen, og legger til:

- Vi vil forvalte den sørsamiske arven på en god måte. Vi har 25 000 barnehagebarn og skoleelever som bruker vårt område, og dette tilbudet blir styrket med den vinterboplassen vi nå håper å få på plass, sier Johansen.

Direktør for Sverresborg Trøndelag Folkemuseum Torunn Herje ønsker også å presisere:

- Dette handler om museets fremtid og muligheter for videre utvikling av vårt område, også utover den samiske boplassen. Alt det vi gjør, er i henhold til de utviklingsplanene som foreligger for Sverresborg. Vi har etter beste evne forsøkt å forholde oss til alle innspillene, både med lysning og tilgjengelighet i skogen og i hvilken grad alternative plasseringer er aktuelle, sier Torunn Herje.