«Ikke engang mot en mann som Trump, klarte USA å velge en kvinne», skrev Trine Skei Grande (V) på Twitter.
Hun utdyper overfor Adresseavisen:
- Det er soleklart at det har vært avgjørende i dette valget at hun er kvinne. Vi har sett en valgkamp der man kan kalle kvinner hva som helst og behandle kvinner på en hvilken som helst måte. Vitsene som varmer opp møtene til Trump, viser hvilket nivå sjikanen ligger på, sier Venstre-lederen.
Hun mener de fleste karakteristikker som brukes mot Clinton, er kjønnsrelaterte. Et eksempel er «nasty woman».
- Måten utseende blir brukt mot henne, skjer veldig sjelden med mannlige politikere. Også i Norge blir kvinnelige politikere utsatt for mer sjikane enn menn, ikke minst i sosiale medier, slår Trine Skei Grande fast.
- Drar «kvinnekortet»
Også Karianne Tung (Ap) er overbevist om at mange av argumentene mot Clinton, ikke ville ha kommet dersom hun var en mann.
- Det er utrolig trist å se. Hun klarte ikke å knuse glasstaket, slår Tung fast.
- Hadde hennes motkandidat hatt et godt kvinnesyn, så hadde det kanskje også vært lettere å være kvinnelig presidentkandidat. Men Trump har bevisst spilt på at hun er kvinne og blant annet beskyldt henne for å «dra kvinnekortet» i debatter. Det er et skittent retorisk triks, sier Tung, som setter sin lit til Michelle Obama om fire år.
Une Aina Bastholm (MDG) sier Clinton først og fremst er demokrat, deretter kvinne. Hun tror likevel kjønnsdimensjonen har påvirket valget:
- Når det kommer påstander om korrupsjon og uærlighet, så rammer det typisk en kvinnelig kandidat hardere enn en mann. Det handler om at det står i strid til det som fremdeles ses på som tradisjonelle, kvinnelige verdier, sier hun.
Hun mener mange – både kvinner og menn – er mer kritiske til kvinnelige ledere enn til menn.
- Det gjelder også i politikken. Kvinnelige ledere må levere på tradisjonelle kvinnelige verdier, som omsorg og empati, samtidig må de være tydelige, og vise vilje til å skjære gjennom og lede gjennom endring, sier Bastholm.
- Trump slipper unna som bølle
NTNU-forsker Siri Øyslebø Sørensen mener det helt klart har påvirket valget at Clinton er kvinne.
- Jeg tror samspillet mellom kjønn og klasse har spilt en veldig viktig rolle i valgkampen. Fra et nordisk perspektiv er det vanskelig å forstå hvor tett kjønn og klasse egentlig er koblet sammen i USA, sier Sørensen, som forsker på kjønn og makt.
Hun sier forskning viser at kvinner ofte må overprestere sammenlignet med menn for å bli forstått som like kompetente.
- Maskulinitet og makt er tett koblet sammen i måten vi forstår mennesket på. Det er mye større fleksibilitet i hvordan menn kan utøve makt. Derfor slapp Trump unna som en bølle med rasistiske og sexistiske uttalelser. Samtidig var man på jakt etter å finne feil ved Clintons lederegenskaper, sier Sørensen, og nevner «e-post-skandalen» som et eksempel.
NTNU-professor Torbjørn Knutsen mener også kjønn har vært en viktig dimensjon i valgkampen, men på en litt annen måte:
- Clinton har stått hardt på rettigheter til kvinner og minoriteter, og det har Trump brukt for å gjøre narr av henne. Men kjønn har ikke vært hovedkonflikten i dette valget, det er rase som er viktigst, sier Knutsen, som mener konflikten har stått mellom de hvite (Trump) og minoriteter (Clinton).
- Ekstra skitten valgkamp
Julie Indstad Hole, leder i AUF Sør-Trøndelag, sier verden hadde trengt en kvinnelig president.
- Det at hun er kvinne, har vært med på å gjøre valgkampen ekstra skitten. Trump har brukt det mot henne, sier Indstad Hole.
Stortingsrepresentant Elin Agdestein (H) tror kjønn har vært et element, men ikke utslagsgivende for valget:
- Det er nok heller understrømmer i folket, og den store protesten mot «The establishment», som Clinton er en del av, sier Agdestein.