Geir Waage (Ap), på vegne av storkoalisjonen, la denne uken frem et forslag om såkalt jordflytting.
Det handler om hvordan man bedre kan ta vare på matjord som går tapt når områder bygges ut. Politikerne ber rådmannen om å vurdere et «fast krav» om jordflytting i reguleringsplaner for tomter med dyrket mark. Forslaget ble enstemmig vedtatt i formannskapet tirsdag.
Bakgrunnen for saken er at Waage etterlyser kommunens reviderte landbruksplan. Den skulle vært ferdig allerede i 2013, men den er ennå ikke laget.
- Metodene er blitt bedre
Adresseavisen har skrevet om hvordan flere områder med dyrket mark – som omstridte Overvik – er blitt omregulert til boliger.
- Er det noen grunn til at forslaget ditt kommer akkurat nå?
- Metodene for flytting av dyrket mark er blitt bedre. Nå ser vi eksempler på at jordflytting er vellykket andre steder i landet, sier Waage.
I en artikkel i Bondeblandet nå i september foreslår en Nibio-forsker at alle som bygger på matjord, må betale for flytting av jorda. Dette får noe støtte på Stortinget, blant annet fra Sp, MDG og Venstre, ifølge Bondebladet.
Les lederartikkelen: Ap fremstår som utbyggernes venn
Bondelaget fornøyd
Lars Morten Rosmo, leder for Bondelaget i Sør-Trøndelag, er positiv til Waages forslag:
- Et forskningsprosjekt har nylig konkludert med at under gitte forutsetninger er det godt mulig å ta matjordlaget og flytte det videre, forteller Rosmo.
Matjordlaget er sjelden dypere enn 40 centimeter. Rosmo sier det absolutt er ønske om mer matjord blant gårdbrukere i Trondheim og Trøndelag, men at avstand for transport er avgjørende.
- Dette må utbygger ta på sin regning. Vi mener at utbyggerne på Overvik og Rotvoll må betale for flytting av den gode matjorda, sier Rosmo.
Dette mener også Waage er en god idé:
- Ja, vi bør allerede nå stille krav om det, dersom vi har mulighet til det. Det vil i liten grad påvirke boligprisene fordi kostnadene er relativt lave, og utbygger må uansett kjøre bort jorda til et massedeponi for rene masser, sier Waage.
Det er 400 mål matjord som går tapt på Overvik. Dersom man henter ut de øverste 40 centimeter, blir det 160 000 kubikkmeter jord. Hvis vi sier at hvert lastebillass tar 20 kubikkmeter, blir det 8000 lastebillass med jord fra Overvik.
Slik lyktes de mektige aktørene på Overvik
- Ikke bli hvilepute
Tore Bjørkli, landbruksdirektør hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, er glad for politikernes initiativ:
- Men det er veldig viktig hvordan jorda flyttes, at den ikke flyttes for langt – og at den ikke legges på arealer som er dyrkbare fra før, sier Bjørkli.
Forskningen rundt jordflytting er ikke entydig, og det finnes også problemer med tiltaket. Bondelaget sentralt sier at det er stadig flere kommuner som begynner å stille slike krav:
- Det er positivt, men det må ikke føre til at mer matjord omdisponeres. Det er også slik at fagfolk strides, og det er et stykke igjen før man er sikker på om jordflytting er bærekraftig jordforvaltning, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.
Da saken ble banket igjennom enstemmig i formannskapet tirsdag, var Hilde Opoku (MDG) opptatt av én ting:
- Jordflytting må ikke bli en hvilepute som gjør det lettere å omdisponere matjord, sier Opoku.
Manglende landbruksplan
Waage var tirsdag også sterkt kritisk til at rådmannen ennå ikke har revidert landbruksplanen.
- Jeg fremmet for to bystyreperioder siden et forslag om revidering av landbruksplanen. Forslaget ble vedtatt og planen skulle vært ferdig i 2013. Når kan vi forvente å få denne planen til politisk behandling? spurte Waage.
Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen svarte:
- Arbeidet med landbruksplanen har vært nedprioritert, og tilgjengelige ressurser i landbruksforvaltninga har vært brukt inn i arbeidet med Grønn strek og kommuneplanens arealdel, sier Hansen.
Bondelaget er kritisk:
- Problemet er at de vedtar alle andre planer først. Vi ønsker det motsatte: En ambisiøs landbruksplan som skal påvirke for eksempel arealplanen. Trondheim er en stor landbrukskommune, og vi har en ambisjon om å øke matproduksjonen i Trøndelag. Stjørdal har en egen ambisjon om dette, og det burde Trondheim også få, sier Rosmo.
Han nevner også at det er et stort marked for lokalprodusert mat i Trondheim:
- Det er også større potensial for å produsere mer her. Dette må også med i landbruksplanen, sier Rosmo.
Les også: Jeg er lite bekvem med at så mye skjer i det skjulte