– Ekstrem islamisme vurderes fortsatt å utgjøre den største terrortrusselen mot norske interesser, sier Terje Lunde.

Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme har derfor vært prioritert i hans tid som sjef for PST i Sør-Trøndelag.

Når han nå ser seg tilbake er han spesielt fornøyd med at enheten han har ledet har klart å avradikalisere og delvis bryte opp miljøer i Midt-Norge.

- Det er situasjonen for både ekstreme islamister, høyreekstreme og anti-islamister i Trøndelag, sier han.

LES HER : Har vært oppfordring fra høyreekstreme om skadeverk på asylmottak i Trøndelag

Etablerte nettverk

En av metodene PST har benyttet seg av i dette arbeidet, er å kontaktet personer de har ment har vært sentrale radikalisatorer i etablerte nettverk.

- Vi har identifisere mulige nettverk i Midt-Norge. De har blitt kontaktet. Gjennom bevisstgjøringssamtaler og kontakt over tid har vi klart å få dem til å forstå alvoret.

Fikk du med deg denne: Politiets sikkerhetstjeneste (PST) bekrefter at de har snakket med tre jenter fra Trondheim, som de fryktet var p¨å vei til Syria. Den yngste jenta var bare 16 år

Samtidig understreker Lunde at det vil være naivt å tro at dette ikke raskt kan endre seg.

Fra gata til data

Nettverkene og miljøene har blitt mer sikkerhetsbevisste og søker å unngå oppmerksomhet.

- Aktiviteten er i stor grad flyttet fra gata til data, med økt bruk av lukkede sosiale fora og krypteringsverktøy, forklarer han.

En av grunnene til dette er den teknologiske utviklingen. Det som tidligere var avansert kryptert utstyr er nå tilgjengelig for alle, noe som er en utfordring for sikkerhetstjenesten.

Miljø brutt opp

Hvor i Trøndelag disse miljøene befinner seg og hvilke grupperinger det dreier seg om, ønsker han ikke å gå nærmere inn på.

- PSTs arbeid er taushetsbelagt. Det gir oss ikke mulighet til å gå nærmere inn på sakene, men effekten har vært at noen har blitt avradikalisert.

Ifølge Lunde betyr det at personer i mindre grad aksepterer bruk av vold, eller i andre tilfeller helt har tatt avstand fra bruk av vold, for å nå politiske, ideologiske og religiøse mål.

Å motivere personene til å ta utdanning eller hjelpe dem til arbeidstrening eller fast jobb, har her vært en av suksessfaktorene.

- Det ligger muligheter for god integrering i positiv involvering, mener han.

Målretta arbeid

Men uten samarbeid med kommunene hadde PST ikke lyktes.

- Jeg vil særlig trekke frem Trondheim og Orkdal. Det er kommuner som har tatt dette arbeidet på alvor spesielt gjennom målrettet arbeid på sikt, sier Lunde.

Adresseavisen har flere ganger omtalt IS-avhopperen fra Verdal, som nå sitter fengslet i Oslo.

Når det gjelder hjemvendte fremmedkrigere har PST sentralt innledet etterforskning for brudd på terrorlovgivningen i et stort antall saker.

- IS-avhopperen fra Verdal er siktet etter terrorbestemmelsene, og saken er underlagt sentralisert etterforskning i Oslo og kommenteres bare derfra, påpeker Lunde.

Han understreker at det ikke er grunn til å tro at alle som reiser til Syria eller Irak, kommer til å ende opp som terrorister der, eller at de kommer tilbake som terrorister.

- Men vi tror at en liten del av dem som returnerer, har intensjon og kapasitet til å gjøre en voldelig, ekstrem handling. Disse er det PSTs oppgave å følge opp.

Spionen fra Sudan

Et av resultatene Lunde ser tilbake på som en viktig milepæl var da politiet høsten 2012 gikk til pågripelse av en flyktning fra Sudan i Trondheim. Han ble dømt for å bedrive flyktningspionasje mot sudanske borgere i Norge.

- Han formidlet opplysningene til tjenestemenn ved den sudanske ambassaden i Oslo. Dette var bevismessig en krevende etterforskningsoppgave, hvor Høyesterett avsa endelig dom i september 2014.

LES HER: Høyesterett har skjerpet straffen til fengsel i ett år og tre måneder for den sudanske etterretningsagenten fra Trondheim

Sommeren 2015 ble spionen endelig utvist.

- Straffelovens paragraf 91a har ikke vært benyttet siden Lillehammersaken i 1973. Det viser at denne saken var unik, sier Lunde, som viser til at myndighetenes inngripen ovenfor misbruk av flyktninginstituttet er viktig, fordi det rammer en sårbar gruppe ved å skape fare for forfølgelse der en skal føle seg trygg.

Næringslivskontakt

Åremålsstillingen som leder for PST i Sør-Trøndelag utløp i måneskiftet september – oktober.

- Ny leder tiltrer ved årsskiftet. Den nye PST-sjefen vil da administrere hele Trøndelag.

Terje Lunde tiltrer nå som næringslivskontakt i Trøndelag politidistrikt.

- Dette er en nyopprettet stilling i Trøndelag politidistrikt, hvor hensikten er å styrke forebygging og redusere kriminalitet rettet mot næringslivet. Å bekjempe arbeidsmarkedskriminalitet er også en del av oppgaven.

Politidirektoratet har opprettet en funksjon som faglig rådgiver og næringslivskontakt i alle de nye politidistriktene.

- Jeg skal sørge for et godt samarbeid mellom politiet, næringslivet, sikkerhetsmyndigheter og andre aktører i det sivile samfunn, sier politiinspektør Lunde.

Som næringslivskontakt skal han inngå i et faglig forum for oppfølging og utvikling av arbeidet nasjonalt sammen med Politidirektoratet og Kripos.

- Jeg er ydmyk til oppgaven og ser fram til å begynne arbeidet med å tilrettelegge for et mer systematisk samarbeid internt i politiet med de avdelingene som driver forebyggende virksomhet.

Avradikalisere miljøer: Når Terje Lunde ser seg tilbake, er han spesielt fornøyd med at enheten han har ledet har klart å avradikalisere og delvis bryte opp miljøer i Midt-Norge. Foto: Foto: Kjerstin Rabås