- I perioder har den svarte omsetningen utgjort halvparten av total omsetning. Vi visste at dette er en bransje med stor svart omsetning, men dette er faktisk verre enn vi trodde, sier underdirektør Bjørn Ottar Lervik i Skatteetaten.

Annenhver krone unndratt

Av de fire frisørene som er avslørt av Skatteetaten, hadde tre lurt unna så mye som halvparten av omsetningen. Tallene går delvis tre år tilbake og omfatter både svart omsetning og unndratt merverdiavgift.

-Det er overraskende at andelen er så høy, sier Lervik. I tillegg til de fire frisørene som er avslørt, er ytterligere to saker i startfasen. Når disse sakene er avsluttet, vil avsløringene etter alt å dømme komme opp i åtte millioner totalt i unndratt omsetning og merverdiavgift.

Spaning fra bil

Avsløringene kommer som følge av at Skatteetaten har tatt i bruk nye metoder, som kontrollkjøp og langsiktig spaning. Lervik understreker at dette ikke er å sammenligne med politispaning.

I SKATTEJEGERNE i helgas Ukeadressa kan du lese mer om hvordan etatens kontrollører jobber.

- Vi følger ikke etter personer, men observerer på avstand, for eksempel fra bil med sotete ruter, sier Lervik. På denne måten har kontrollørene over flere dager holdt oppsyn med hvor mange kunder som har kommet og gått i en salong i løpet av en dag. En del av kontrollørene har også klippet seg hos «billigfrisørene», for senere å sjekke om kjøpet er registrert som en del av omsetningen.

- Vi har fått høre at mange i «billigbransjen» har fått beskjed om oss og derfor har innført en rutine på at de slår kjøpet inn i kassa dersom kunden ikke er pensjonist eller ungdom, forteller Lervik. Mange av Skatteetatens nyfriserte kontrollører er likevel blitt gode beviskort i disse skjønnssakene.

Ikke politianmeldt

Ingen av sakene som Skatteetaten har avslørt, vil bli politianmeldt. Da dette er saker som bygger på skjønn og ikke har klar dokumentasjon, er ikke bevisførselen sterk nok til å holde i en straffesak.

- Kun dersom vi finner klar dokumentasjon på svart omsetning, eller store kontantbeløp dukker opp, anmelder vi saken til politiet. Beviskravene i en straffesak er mye strengere enn i en skjønnssak, som viser det mest sannsynlige, sier Lervik. Derfor er også kontrollkjøpene en viktig del av saken.

- Hva skjer med de som blir avslørt, når sakene ikke politianmeldes?

- Vi tar «arrest» i innestående de har på bankkonto og andre verdier. Det er viktig å sikre at skattekravene blir betalt, så har vi et vedtak og det ikke betales, tar man fra det dette. Er det er AS som går konkurs, kan man i tillegg si at eierne har tatt et ulovlig utbytte, og tilleggsskatt ilegges både på omsetning og utbytte. Så beløpene som skal betales blir store, sier Lervik.

Dette blir en personlig gjeld, som både kan gjøre det vanskelig å starte ny virksomhet og for privatøkonomien, som det å kunne eie en bolig.

- Positivt for bransjen

Skatteetatens fokus på frisørbransjen startet i 2014, da frisørene ble forpliktet til å ha personallister med oversikt over når ansatte er på jobb til enhver tid. Toril Smistad er Oldermann (valgt leder) i Trondheim Frisørlaug og glad for at Skatteetaten tar for seg den useriøse delen av frisørbransjen.

- Det gir oss bedre mulighet til å konkurrere på like vilkår. Disse kundene blir jo «stjålet» fra frisører som driver på korrekt vis, sier Smistad, som selv er innehaver av to frisørsalonger i Trondheim.

-Vi har nulltoleranse for svart arbeid, og jeg synes det er veldig greit at Skatteetaten har hyppige kontroller. Vi i frisørlauget ønsker ikke å slå hånda av de useriøse i bransjen, men invitere dem met på laget, sier Smistad.

Trondheim Frisørlaug har et samarbeid med Skatteetaten og har tidligere invitert etaten til kurs for laugets medlemmer.

I SKATTEJEGERNE i helgas Ukeadressa kan du lese mer om hvordan etatens kontrollører jobber.

Nulltoleranse: Toril Smistad er Oldermann i Trondheim Frisørlaug og innehaver av to frisørsalonger i byen. Hun synes det er bra at Skatteetaten går etter de useriøse i bransjen. - Vi har nulltoleranse for svart arbeid, og det er veldig greit å kunne konkurrere på like vilkår, sier Smistad. Foto: ©RICHARD SAGEN;Adresseavisen