Norge, et av de få landene i Europa som øker sitt alkoholkonsum, omsetter for 6.2 liter ren alkohol per innbygger i året, ekskludert det som er kjøpt utenlands, smuglet eller selvprodusert. Dette er betydelige mengder. Særlig kvinner og eldre er de som har medført den store økningen på 40 prosent siden 1990-tallet.Les nyhetsreportasjen her: Å være gravid eller at man kjører bil er eneste unnskyldning som aksepteres.

Gitt at arbeidslivet i større grad enn før består av både kvinner og eldre, er det også naturlig at man ser en økning i alkoholkonsumet i arbeidslivet. En må gjerne være glad i fredagspilsen, og jeg er ingen puritaner selv, men det er unektelig slik at alkohol er et stort problem. Alkohol er det farligste rusmidlet som brukes for nytelsens skyld, sett hen tilskaden på individet og på allmennheten ifølge studier fra Storbritannia. Dette er tall som er korrigert for at flere bruker alkohol enn andre rusmidler.

Jo mindre alkohol vi drikker, jo bedre er det. Så får vi heller jobbe mot å tilfredsstille menneskets trang til å ruse seg på andre måter, men det er ikke tema nå.

Det jeg vil til livs er nettopp at det er de voksne på 35+ som drikker. En ting er den årlige priskrigsdebatten, eller den årlige «jula-kommer-for-tidlig»-debatten, men den virkelig triste er debatten om foreldre som drikker for mye med barna. Igjen, dette er et utslag av en foreldregenerasjon som drikker for mye.Hør våre kommentatorer oppsummere kulturåret, det politiske året og se fremover mot valgåret 2017

Og vi ser resultatene – ungdom drikker mye mindre enn før. Helt på egen akkord, for foreldrene er jo på ingen måte noen forbilder i dette henseende. Dette er utelukkende positivt, samfunnsøkonomisk i alle fall.

Derfor er det særdeles trist å se at vi fortsatt gjør liten til ingen innsats for å bevare denne trenden. Av tiltak som er særlig effektive ovenfor unge er åpenbart økte skatter og avgifter det beste, unge er jo tross alt de fattigste. Alkohol har imidlertid ikke fått noen reell avgiftsøkning på mange år, sett hen til økning i kjøpekraft. Deretter kommer redusert tilgjengelighet. Kortere skjenketider, men kanskje også lengre åpningstider vil kunne på en effektiv måte redusere konsum. Vi kan også slutte å selge alkohol på dagligvarebutikk, slik at man faktisk må ta seg tid til en tur på polet før man skal på fest.Adresseavisen mener: Bra med nytenkning mot kriminelt arbeidsliv

Vi har til og med institusjonaliserte ritualer gjennom offentlige institusjoner som direkte tar sikte å på snu denne gode trenden blant unge, russetiden og fadderuken. Ungdom drikker mindre alkohol enn før, men vi må sørge for at alle lærer seg å drikke altfor mye innen de er ferdige med videregående. Deretter må vi lære dem at studier ikke er så viktig, man skal jo tross alt være pære full i en uke først.

Kanskje mest alvorlig: det er ikke rent sjelden jeg hører voksne mennesker okke seg over at ungdommen ikke drikker. Okker seg over at de faktisk tar vare på helsa si, og ikke ødelegger andres fordi man ble overstadig beruset og banket noen.

Dette er kultur arvet ned fra generasjon til generasjon. Så trekker vi på skuldrene og sier «det er vanskelig for mange vil jo drikke i jobbsammenheng», derfor kan vi ikke gjøre noe. Jo, mange vil det, men akkurat nå lar vi en yngre generasjon hvor vi vil få færre som vil drikke gå hus forbi oss fordi vi ikke sørger for at de skjønner hvor bra den trenden er. Vi gir dem ingen incentiver til å drikke mindre. Tvert imot har vi institusjonalisert incentiver til å drikke mer.

Jeg forstår naturligvis at russetid og fadderuke ikke kan bli avviklet på sparket, akkurat som vi ikke kan forby alkohol med en gang selv om det er negativt for samfunnet. Det vi imidlertid kan gjøre er å begynne på veien dit, ved å få folk til å forstå hvor negativt alkohol er. Aksept for økte avgifter og mindre tilgjengelighet vil være en naturlig følge av dette, slik økende aksept for økte avgifter på røyk har blitt.

Alle er tilsynelatende enig om at ledere ikke skal bli tvunget til å drikke. At ungdommen helst bør drikke mindre. Da må vi faktisk gjøre noe med det da.Hør våre kommentatorer oppsummere kulturåret, det politiske året og se fremover mot valgåret 2017

Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.