Hvis du som leser nå ser for deg kompostdo og en bunke avispapir ved siden av hullet i benken, må vi straks korrigere. Det er ikke slike grep Elin Sofie har tatt for å få det hun kaller en utedofeeling. Vi skal komme tilbake til badet, men la oss først se på helheten.
Den store lånen med drøyt 400 kvadratmeter boligareal. Elin Sofie vokste opp her, med odel på gården og en hang til å lese og skrive. I dag er hun digitalredaktør i Trønder-Avisa, driver 250 mål dyrkamark og giftet seg med Jo Kristian på tunet i sommer. Da arrangerte de like gjerne både bryllupsfestival og bryllupsfest på gården. Elin Sofie får ting gjort. En egenskap som kommer godt med når du arver en gård fra 1793 med et digert våningshus der «alt» må gjøres.
Bli med på en vandring gjennom huset:
– Pengene som er lagt ned i denne gården, har tidligere vært lagt i driftsbygninger og maskinpark. For meg hadde det faktisk ikke gått an å bo i lånene uten oppussing, fastslår Elin Sofie. Det kosmetiske var én ting, men kulden var verre. Med nye vinduer og isolert bygg er det blitt en annen verden. Og når hun først var i gang, har hun endret både planløsning og inngangsparti.
– Jeg gikk litt hardt til verks for å gjøre huset til mitt eget. Folk trodde jeg var tullete da jeg fikk bygd dette inngangspartiet. Jeg har jo den største trappa ever, ler Elin Sofie. Men jeg synes gården fortjener det. En trapp i størrelse ekstra large fører opp til et nybygd inngangsparti. Døra som sto her tidligere, var aldri i bruk, fordi kjøkkeninngangen ble foretrukket. Elin Sofie flyttet både inngangen og kjøkkenet.
Fra finstue til kjøkken
De fleste trønderlåner er bygd etter samme prinsipp. Med utgangspunkt i et hus med et lite kjøkken, et enda mindre kammers og stue, er bygningen blitt utvidet med nye rom i enden når det har vært behov og anledning til det. Slik ble det stuer og kammers i begge ender, i en lang og smal bygning med mange gjennomgangsrom. I den ene ytterenden ligger gjerne finstua. En slik som bare ble brukt i de helt spesielle anledninger.
Bli med hjem til Trond Vardehaug
Elin Sofie så ikke det helt store behovet for en finstue. Som dessuten lå på den enden av bygget som har utsikt over Borgenfjorden, Straumen og Trondheimsfjorden. Så hun valgte dette rommet som sitt nye kjøkken. Og bygde veranda på enden av låna.
– Dette er indrefileten i huset for meg som alltid har bodd her, sier hun, og slår ut med armene i retning verandaen og utsikten. Er glad for at hun ble bevisst på hvilke kvaliteter dette avstengte rommet hadde med tanke på gjennomlys, utsikt og muligheter for utgang til veranda. Her kunne hun bygge sitt drømmekjøkken
Hjertebarn og husets hjerte
– Når du driver med oppussing, får du gjerne enkelte hjertebarn. Kjøkkenet var det for meg, forteller Elin Sofie. Hun hadde planene for kjøkkenet klart flere år før hun overtok i 2010. Med hjelp fra dyktige håndverkere fra en nabo, har hun fått det som hun ville.
– Det enkleste hadde jo vært å rive ut alt, rette opp og så innrede på nytt. Men jeg ville ikke det. Jeg ville ha det gamle gulvet. Og ta vare på mest mulig av veggene.
Speilpanelene på veggens nedre del er beholdt. De gamle tapetlagene fra finstua er dekket med plater – som det nye tapetet er lagt på.
– For oss var det som å gå på skattejakt da vi overtok huset. Det unner vi senere generasjoner også å oppleve. Derfor har vi forsøkt å ta vare på mest mulig, Det er fint å tenke på at det på en måte er en liten skattkiste inni veggen, smiler Elin Sofie.
Kjøkkenet er moderne, med bardisk og kjøkkenøy. Samtidig er det klassisk, og helt og fullt etter gammel bondetradisjon er det i dette rommet hverdagslivet leves. Den flotte stua med peis, bruker de knapt, fordi de trives så godt på kjøkkenet. Både rundt langbordet sammen med venner, og ved bardisken som utgjør baksiden av kjøkkenøya.
Se hvordan Birgithe lever ut sin interiørinteresse selv om hun har små barn
Elin Sofie synes det er genialt at bardisken er hevet i forhold til arbeidsbenken.
– Her kan du stå og lage mat og rote som bare rakker’n, men når du setter deg til bords, ser du det ikke. Det er veldig lurt – en løsning jeg kan anbefale på det varmeste, fastslår hun. Med langbord, bardisk og en koselig sittebenk under vinduet, er kjøkkenet blitt akkurat slik hun vil ha det.
«Utedoen»
Det samme kan sies om badet i første etasje. Det rommet der målet var å skape en følelse av utedo.
Den litt gammeldagse hyggen og følelsen av å kunne sitte i fred har Elin Sofie og Jo Kristian skapt ved å la toalett og vask få et eget avlukke – skilt fra resten av badet med en gammel dør og et ettlags vindu med småruter. Fliser med historisk preg på gulvet og en malt speilkommode som vaskemøbel bidrar til inntrykket. Også badets andre vask har fått en original benk – av et dørblad med herdet glassplate på.
– Det ble bra. Vi er veldig fornøyde med både kjøkken, bad og soverom, fastslår Jo Kristian, som har vært en del av prosjektet i om lag tre år. Også han kommer fra en gammel slektsgård, og vet hvilken tankegang som gjelder. Det store tidsperspektivet. Derfor blir det riktig å bruke mye penger på enkelte detaljer, som å tilpasse vinduskledning til tømmervegger på soverommet. Spre investeringen på tredve år eller flere generasjoner, så blir det ikke særlig dyrt.