Mandag starter jubileumsuka for 100-årsdagen for samenes første landsmøte, med blant annet folkefest på Torvet.

I Sametinget har det gått hetere for seg: «Sirkus i Arbeiderpartiet», «Fikk sparken per e-post», «Ap kuppet samemakta» og «Et samepolitisk konkursbo». Det har tilsynelatende vært enkelt å finne gode overskrifter for mediene som har dekket konfliktene tettest. Her er syv punkter som oppsummerer hva som har skjedd:

1. Felte presidenten

I desember ble daværende sametingspresident Aili Keskitalo fra partiet Norske Samers Riksforbund (NSR) felt etter et mistillitsforslag.

- Det har skjedd én gang før for rundt ti år siden. Det er ikke så dramatisk fordi systemet ligger til rette for å felle, og fordi NSR satt i mindretall, sier professor Else Grete Broderstad ved Senter for samiske studier ved Universitetet i Tromsø.

2. Dannet ny «regjering»

Ap dannet da en ny «regjering» med Høyre og Árja i sametingsrådet. «Dette er et ønske om å styre Sametinget fra Youngstorget,» mente NSR da.

- Dette er en del av en diskusjon rundt «norske partier» – som Ap – sin plass i Sametinget, og hvorvidt de oppleves å stå på egne bein eller er styrt av sine moderpartier i Oslo. Denne debatten har pågått siden Sametinget ble etablert for 25 år siden. Men det er ikke slik at de «samiske partier» ikke samarbeider med de «norske partier», sier Broderstad.

3. Helga Pedersen trakk seg

Presidentkandidat Helga Pedersen (Ap) var uenig i maktovertakelsen. Pedersen trakk seg derfor, og det var Vibeke Larsen (Ap) som ble president.

- Pedersen har sagt at hun var uenig i strategien, og at hun så det som unødvendig å felle NSR, kommenterer Broderstad.

4. Vraket Larsen som kandidat

Forrige helg ble Larsen vraket som presidentkandidat for Ap under et nominasjonsmøte. De ønsker seg visepresident Ronny Wilhelmsen.

- Jeg kjenner ikke det indre liv i Aps sametingsgruppe, men det er åpenbart at det er to fløyer. Noen mener dette skillet handler om at den ene fløyen er mer opptatt av samiske rettigheter fremfor lojaliteten til Oslo eller Youngstorget, sier Broderstad.

5. Trakk seg – og ombestemte seg

Først sa Larsen at hun trekker seg fra alle verv grunnet vrakingen, men så snudde hun: Hun vil fortsette som partiløs president inntil hun får mistillit.

- Først når noen fremmer formelt mistillitsforslag fra Sametingets talerstol vil det jo bli en reell sak om hun kan fortsette eller ikke, sier professoren.

6. Ga visepresident sparken

Larsen sparket samtidig Wilhelmsen som visepresident – per e-post – og han er dermed ute av sametingsrådet.

- Jeg vet ikke hva som er vanlig måte gi slike beskjeder på, men det gjenspeiler kanskje temperaturen internt i Ap-gruppa, sier Broderstad.

7. Ikke mistillit mot Larsen

Torsdag i forrige uke sa Ap at de ikke vil stille mistillitsforslag mot Larsen etter at hun meldte seg ut av partiet.

- Det skal være møte i Sametinget i mars, så blir det interessant å se om hun har flertall til å forsette. Sametinget er en bunnsolid og robust institusjon. Denne typen politisk turbulens klarer de å håndtere, selv om det oppleves dramatisk når det skjer, sier professoren.

Kilder: Dagsavisen, NTB, Finnmarken, Nordlys, iFinnmark, Fremover