Minusgrader og rim på bakken. Likevel er flust av barn ute og leker i barnehagen. Flere av dem har snott og sand i ansiktet. Det nærmer seg slutten av dagen, og en pjokk henter opp den siste skiven fra matboksen på vei ut av porten.

Alt dette føles ganske fremmed for foreldre som ikke har vokst opp i Norge.

Det vet Alicja Sadownik en del om, skriver Bergens Tidende. Hun er førsteamanuensis i barnehagepedagogikk ved Høgskulen på Vestlandet og forsker på hvordan barnehagen kan samarbeide bedre med foreldre som ikke er norskfødte.

Pølsesjokk

I et forskningsprosjekt ba hun polske småbarnsforeldre, samt noen barnehageansatte, fortelle om sitt møte med den norske barnehagen. Via spørreskjema og intervjuer skjønte hun at hangen til å servere pølser var sjokkerende for mange.

– Barnehager i Polen får ikke lov å servere den type mat. Som forelder blir du advart mot å servere pølser av tidsskrifter og av helsedirektoratet, sier Alicja Sadownik.

Hun er utdannet spesialpedagog og forsker i Polen, har tidligere vært ringevikar i bergenske barnehager og jobbet som spesialpedagog i Bergen kommune før hun ble høyskoleforsker. Nå har hun sin yngste datter i barnehagen på Bønes. Hun kjenner altså den norske barnehagen godt og vet at kostholdet varierer og at langt fra alle serverer pølser. Men de fleste lager lettvint mat som barna liker og spiser opp, de få gangene det serveres varm mat.

I Polen får alle barn varm lunsj hver dag. Den er sammensatt etter godkjente kostholdsråd og lages av kokker.

Tidlig start

Ikke alle forstår at «it would be nice if you bring a lunsj-box» betyr at barnet faktisk må ha med seg egen matpakke. Barnehagene må gi klare beskjeder. Indirekte, høflige meldinger kan lett misforstås, understreker Sadownik.

Hun tror den største overraskelsen for polske foreldre er at barn begynner så tidlig i barnehagen i Norge. De fleste polske barn starter de når de er tre år.

– Kun rundt ti prosent av barn under tre år er i såkalt krybbe der de passes av sykepleiere. Det handler nok om at man under kommunismen følte at man måtte gi barna fra seg for tidlig. Derfor er omsorgsidealet at mor skal være hjemme med barnet til det er tre år, selv om det blir med ulønnet permisjon det meste av tiden.

Fri utelek

Den tredje norske praksisen polske foreldre stusser over, er at barna må være ute så lenge i all slags vær.

– Det er viktig å forklare hvorfor man gjør som man gjør. Det holder ikke å si at slik gjør vi det i Norge. Man bør heller gi en faglig argumentasjon, forklare at det er godt for immunforsvaret og at det gir barna flere inntrykk å være ute, sier forskeren.

Både polakker og foreldre fra andre land reagerer på at barn i norske barnehager leker såpass mye alene. Det oppfattes gjerne som mangel på omsorg, ifølge Sadownik.

– I Norge er den pedagogiske tanken at barna må få arrangere leken selv. I Polen er alt regulert, alt ser ut som en samlingsstund og det er kanskje bare en halvtime til fri lek. Når en polsk mor henter barnet, sier hun kanskje «så skitten du er», og tenker at personalet ikke har tatt godt nok vare på poden. Mens en norsk mor kan si: «Du er så ren, har dere ikkje gjort noe i dag?»

Fornøyde

Når polske foreldre først blir kjent med den norske barnehagen, og forstår hvorfor man gjør som man gjør, blir de fleste godt fornøyde, mener Sadownik.

– Foreldre med planer om å flytte tilbake til Polen, blir her fordi de mener det er bedre for barna. De opplever at ungene lærer mye om å anerkjenne seg selv og sine egne følelser. De får sosial kompetanse, lærer empati, selvkontroll og inkludering. Foreldrene tenker at de lærer noe som er viktig for hele livet. De ser også at barnehagen forbereder dem til undervisningen i skolen, selv om det skjer på en annen måte enn i Polen.

Språkopplæring

Sadownik har også intervjuet litt større barn om deres møte med norsk barnehage. Flere forteller at det var vanskelig å delta i den frie leken når de ikke kunne språket.

LES OGSÅ (LEDER): Merkelig angst for private barnehager

Barna som fikk språklærer og deltok språkbaserte lekegrupper, lærte norsk kjapt og kom dermed tidligere inn i leken.

– Etter tre-fire måneder kunne de leke på norsk og delta i alle aktiviteter. De som ikke hadde slike opplegg brukte et år på det samme. Mange barnehager tenker at språket kommer av seg selv, men det er veldig viktig å jobbe aktivt med språkopplæring, sier Alicja Sadownik, som sammen med andre forskere skriver bok om tillit mellom barnehager og ulike foreldregrupper med minoritetsbakgrunn.

Kina-utveksling

Barnehagepedagogikk ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) har flere forskningsprosjektet knyttet til minoriteter og mangfold. Deriblant «Utvikling av barnehagelæreres kompetanse for fremtiden», et samarbeidsprosjekt mellom flere land. (Se fakta.)

Målet er å utvikle en veileder for barnehageansatte i et mer mangfoldig samfunn, både når det gjelder familieformer og nasjonaliteter.

– Vi ønsker å skape en mer inkluderende praksis i barnehagen, forteller professor Elin Eriksen Ødegaard ved HVL.

Den lekbaserte pedagogikken i Norden vekker nå oppmerksomhet i flere land. Deriblant Kina.

– Vi har hatt besøk av kinesiske gjesteforskere som har sett på lek og bruk av naturen. Kineserne ser at vi har andre perspektiver på hva lek kan utrette. Nå ønsker de å fremme kreativitet i et samfunn som har vært preget av kopiering i stedet for nyskapning. Men kreativiteten har ikke de beste vilkår hvis det er for strenge rutiner, sier Ødegaard.

HVL har fått midler til å utvikle et master-samarbeid med Kina. Planen er at kinesiske masterstudenter skal tilbringe ett år i Norge og norske studenter ett år i Kina.

Ifølge Ødegaard har norske pedagoger også noe å lære av kineserne.

– De er gode i didaktikk, på å forstå hvordan barn lærer. Vi kan også få opp diskusjoner om vårt eget i møte med noe som tydelig er annerledes.