– Vi synes nok det er blitt verre etter sammenslåingen, sier Ann Kristin Damås Jenssen fra Mosvik – den trønderske kommunen som slo seg sammen med Inderøy i 2012.

Før sammenslåingen ble det inngått en intensjonsavtale mellom de to kommunene. Der ble de to kommunene enige om at barnehagen, barneskolen, sykehjemmet, legekontoret og servicekontoret skulle beholdes og videreutvikles.

Legekontoret og servicekontoret er lagt ned. I fjor høst foreslo rådmannen i kommunen å legge ned skolen, men den og to andre grendeskoler i den nye kommunen berget med et lite flertall i kommunestyret etter mye bråk. Nå snakkes det om å legge ned sykehjemmet i Mosvik, i forbindelse med en utredning av helse- og omsorgstilbudet i den nye kommunen.

Les også: Seks av ti mener Oslo har for mye makt

– Nå ser vi at de forsøker å plukke det ene og det andre. Dette var det kritikerne mot sammenslåing advarte mot. De sier nå: «Hva var det vi sa?». Jeg tror nok vi uansett ville stått dårligere alene, sier Erik Tangstad, butikksjef ved Coop Marked i Mosvik.

– Disse kampene gjør noe med oss, vi må kjempe med nebb og klør for å bevare det vi har, sier Damås Jenssen.

Folket er splittet

Nå skal flere kommuner kuttes det i landets kommuner. 428 kommuner skal bli til 358. 13 av de gamle kommunene blir slått sammen med tvang, har regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet besluttet, med støtte fra Venstre.

Bedre velferdstjenester for innbyggerne er ett av argumentene til kommunal- og regionalminister Jan Tore Sanner (H).

Blant folket er det en større andel av folket som er uenig i påstanden, enn de som er enig.

Det viser en fersk måling Respons Analyse har gjennomført for Aftenposten og Adresseavisen. Målingen ble gjennomført før det ble kjent hvilke kommuner regjeringen vil slå sammen.

I undersøkelsen svarer 41 prosent at de er helt eller delvis uenige i at tjenestetilbudet i Norge blir bedre med færre kommuner. Dette er en høyere andel enn de som er enig i påstanden til Sanner: 34 prosent svarer at de er helt eller delvis enige i at tilbudet blir bedre.

Geir Vinsand i Nivi Analyse mener imidlertid en slik undersøkelse har begrenset verdi.

– Det er subjektive spekulasjoner om hva som skjer med tjenestetilbudet, hva innbyggerne tror og det har de lite kunnskap om. Man bør basere seg fra erfaring fra tidligere sammenslåinger, sier han.

Les også: Disse føler seg dårligst representert på Stortinget

Han leder en av kommunene som blir tvangssammenslått: «Helt uforståelig. Et resultat av en avtale på bakrommet»

Kommunal- og regionalminister Jan Tore Sanner (H) sier han ville hatt problemer med å gi et svar på undersøkelsen, fordi de som er intervjuet har blitt bedt om svare på om de er enig eller uenig i følgende påstand:

«Innbyggerne i Norge vil få et bedre tjenestetilbud hvis det blir færre kommuner.»

Her peker han på at det står Norge i påstanden.

– Tjenestetilbudet i Rissa kommune blir ikke bedre av at Narvik, Ballangen og Tysfjord slår seg sammen. Tjenestetilbudet i Narvik, Ballangen og Tysfjord kan bli det, sier han.

Sanner mener det er godt dokumentert at tjenestetilbudet er bedre i kommuner som har gått sammen, fordi de får sterkere fagmiljø og kan flytte ressurser fra administrasjon til eksempelvis eldreomsorg. Men her er ikke fagfolkene nødvendigvis helt enige.

Ikke helt enige om effektene av sammenslåing

Professor ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen, Audun Jon Offerdal og professor Bjarne Jensen fra Høgskolen i Hedmark argumenterer for at tjenestetilbudet nødvendigvis ikke blir bedre når det blir færre kommuner.

De viser til at de som er bosatt i små kommuner er mer fornøyd med tjenestene, enn de som er bosatt i større kommuner.

– Da snakker vi om basale tjenester som skole, helse og aldershjem. Med tekniske tjenester og infrastruktur mener folk det er bedre i store kommuner, sier Offerdal.

Jensen viser til en innbyggerundersøkelse gjennomført av Direktoratet for forvaltning og IKT, hvor folk i små kommuner opplyste å være mer fornøyd med en rekke kommunale tjenester.

Han leder en av kommunene som blir tvangssammenslått: «Helt uforståelig. Et resultat av en avtale på bakrommet»

– Innbyggerne i små kommuner er mer tilfreds med de viktigste velferdstjenestene. Nærhetsfaktoren ser ut til å være en viktig årsak, med kortere avstand og tjenester som er bedre tilpasset brukeren, sier han.

Undersøkelsen viser på en annen side at folk bosatt i større kommuner er mer fornøyd med mulighetene til å få arbeid og til å etablere egen næringsvirksomhet, og at de er mer fornøyd med kultur- og idrettstilbudet.

Og: når folket er spurt hvor fornøyd de er med kommunen sin alt i alt, er folk like fornøyde i store og små kommuner.

Vinsand i Nivi Analyse er på sin side av den oppfatning at erfaring fra sammenslåinger viser at tjenestene blir bedre.

– I evalueringene etter de siste sammenslåingene må man grave med lys og lykter for å finne noe om at tjenestene er dårligere. Nesten alt blir bedre. Man får høyere kompetanse og bedre ledelse, mener han.

Hver fjerde person føler at de i liten grad er representert på Stortinget: Disse seks grafene viser deg hvem som føler seg dårligst representert

– Gavepakke til partiene mot sammenslåinger

Likevel er det slik at blant dem som kommer fra mindre sentrale kommuner, er det i Respons-undersøkelsen over halvparten som svarer at de er helt eller delvis uenig i at tjenestetilbudet vil bli bedre med færre kommuner, mens 30 prosent svarer det motsatte.

Sp-velgerne som skiller seg tydeligst ut blant dem som er uenige, blant dem er det 72 prosent som svarer dette. Hos Høyre er det 54 prosent som svarer de er enige.

I alle partier er det en betydelig gruppe som er uenig i at tjenestetilbudet vil bli bedre med færre kommuner – og omvendt.

– Vi må forvente at dette kan utløse sterke reaksjoner hos velgerne, spesielt i kommuner hvor det gjennomføres med tvang. Tvangsvedtakene er gavepakke til partiene som er mot dette, sier Jensen ved Høgskolen i Hedmark.

Mye bråk i Mosvik

For Mosviks del var det de som takket ja til Inderøy. Der stemte 58 prosent for sammenslåing da de fikk spørsmål om dette under en rådgivende folkeavstemning i 2010.

Da de i fjor på nytt ble bedt om å ta stilling om ny sammenslåing i forbindelse med kommunereformen, var det 14 prosent som svarte ja til dette i innbyggerundersøkelsen som ble gjennomført i nye Inderøy kommune. Vel og merke var det kun 53 personer i Mosvik som ble spurt.

Nordmenn fra hele landet svarte i samme spørreundersøkelse: Oslo har for mye makt

– Intensjonsavtalen blir pirket i hele tiden. Det var jo en avtale som skulle jo forutsigbarhet, som burde vare i minst én generasjon, sier Ann-Kristin Damås Jenssen.

Hun frykter for bygdesamfunnet.

– Sentraliseringen som skjer er vi i mot. Vi må ha levende bygder og ikke de store enhetene. Så nok er nok, sier hun.En noe mindre gruppe - på 34 prosent - er enig med Sanner i at færre kommuner gir bedre tjenestetilbud.

– Vi synes nok det er blitt verre etter sammenslåingen, sier Ann Kristin Damås Jenssen fra Mosvik i Nord-Trøndelag, som slo seg sammen med Inderøy i 2012.

Nå kuttes det i landets kommuner. 428 kommuner skal bli til 358. 13 av de gamle kommunene blir slått sammen med tvang, har regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet besluttet, med støtte fra Venstre. Bedre velferdstjenester for innbyggerne er ett av argumentene til kommunal- og regionalminister Jan Tore Sanner.

- Det har blitt lengre avstand til til administrasjon og kontor. Før sammenslåingen inngikk vi en intensjonsavtale slik at vi kunne ha visse tjenester nær oss. Vi har vel erfart at det kommer en del innspill til vedtak som vil endre på det vi ble enige om, sier tidligere ordfører Carl Ivar von Køppen (Sp). Foto: LEIF ARNE HOLME

Carl Ivar von Køppen (Sp), den siste ordføreren i Mosvik (slo seg sammen med Inderøy i 2012):

- Vi føler vel at tjenestetilbudet er redusert, at det har blitt lengre avstand til til administrasjon og kontor. Før sammenslåingen inngikk vi en intensjonsavtale slik at vi kunne ha visse tjenester nær oss. Vi har vel erfart at det kommer en del innspill til vedtak som vil endre på det vi ble enige om. På den andre siden er det andre tjenester som bli bedre i varetatt, som vei og samferdsel. Det er tross alt større økonomiske ressurser i en sammenslått kommune. Jeg skjønner den biten at man må opprettholde fødselstall og det som går frem av befolkningsfremskrivninger for å beholde sykehjem og skole. Det er det som er haken her, sier han.