- Jeg synes ikke det er lurt og forsvarlig å sende så små barn, sier Marte Løvik (Sp). Saken var tema i formannskapet tirsdag.
Regjeringen har åpnet for at barn som fyller ett år innen november, har krav på barnehageplass fra den måneden de fyller ett år. Det er opp til barnehagene selv å avgjøre når de tilbyr plassen, og det betyr at både private og kommunale kan ta imot barn ned i åtte måneder.
- Man kan ikke nekte foreldrene å søke om plass fra barna er åtte måneder, men vår hovedregel for kommunale barnehager er at de må være 11 eller 12 måneder. Så er det opp til den enkelte barnehagen å vurdere, sier Camilla Trud Nereid, ny kommunaldirektør for oppvekst og utdanning.
Les også:- Det er forskjell på å være forelder og barnehageansatt
- Folk har ulike behov
Ved private Andungen barnehage i Trondheim er praksis å gi alle som ønsker det, plass allerede fra august.
- Vi tenker at det er positivt å tilby det når foreldrene selv ønsker dette. Jeg ser ingen utfordringer, vi legger veldig godt til rette for dem som kommer når de er under ett år, sier daglig leder Randi Viken Faanes.
Ifølge Private barnehagers landsforbund (PBL) er det per i dag noen flere barn under ett år i private barnehager sammenlignet med kommunale.
- Man skal ha respekt for at noen familier, av ulike grunner, har behov for å sende barna sine tidligere i barnehagen. Det kan være studenter, aleneforsørgere eller andre forhold, sier kommunikasjonsdirektør Marius Iversen i PBL.
Her kan du lese saker om familieliv
Løvik urolig
I Trondheim er det bred politisk enighet om at novemberbarn bør sikres plass til høsten, men formannskapet debatterte altså hvorvidt det er bra hvis stadig flere sender barna før de fyller år. Løvik (Sp) er urolig:
- Vi har permisjonsregler som gjør det fullt mulig for foreldre å være hjemme. Når vi nå åpner opp for at enda flere under ett år kan starte i barnehagen, vil jeg si: Det er ikke ønskelig. For enkelte barn kan det kanskje være en redning, men de må vi fange opp uansett, sier Løvik.
Også Jon Gunnes (V) virket bekymret:
- Jeg håper at foreldrene fortsetter å ta permisjonstiden sin, og velger å ha barna hjemme til de er ett år. Det tror jeg både foreldre og barn har godt av. Jeg tror ikke dette blir et kjempeproblem, men i så fall må vi snakke med de nasjonale politikerne om hvordan vi løser det, sa Gunnes.
Flere barnehageopptak gir sjokkregning
Søker fra ett år
Klas Sundelin og Iselin Nilsen ble foreldre til Edvard i oktober. De har nå søkt Trondheim om barnehageplass fra 1. november.
- Vi synes det er greit at han er så gammel som mulig når han begynner. Man må veie de voksnes behov for å jobbe opp mot hans sosiale behov. Vi vil ikke at han skal begynne for tidlig, men ikke for sent heller. I vår livssituasjon nå passer det greit med ett år, sier Sundelin.
Han har ingen sterke meninger om hva som er rett alder for å starte fordi barn har forskjellige behov. Kommunaldirektør Nereid mener det i noen tilfeller kan være bra med tidlig start:
- Forskning er ikke entydig rundt hvordan tidlig barnehagestart påvirker barnet. Det er uansett familiesituasjon som er mest avgjørende, og det betyr kanskje at for noen barn kan det være gunstig å begynne med åtte måneder, sier Nereid.
Løvik er også bekymret for hvordan de nye reglene påvirker bemanningen. Hun mener det er en klar forskjell for de ansatte å ta imot en åtte måneder gammel baby kontra en ettåring. Nereid kommenterer:
- Dette er noe barnehagene må løse innenfor de ordinære ressursene, så det er en reell utfordring, svarer Nereid.
- Regningen sendes kommunen
Det er også en diskusjon rundt hvem som skal ta regningen for novemberbarna. Rådmannen har anslått at de vil koste Trondheim 6 millioner kroner ekstra i år og 18 millioner neste år. SV er meget kritisk:
- Bestemmelsen om novemberbarna kom inn via budsjettforliket mellom regjeringen og Venstre/KrF, men uten at det ble lagt inn ekstra penger. Saken ble presentert som en seier til Venstre, men regningen sendes altså kommunene, sier Ottar Michelsen (SV), som er glad for at novemberbarna får plass, men er uenig i hvem som tar regningen.
Michelsen fikk tirsdag flertall for et forslag om at kommunen mener saken bør finansieres på nasjonalt nivå, ikke bare i generelle overføringer fra stat til kommune. Saken må tas inn i revidert nasjonalbudsjett for 2017 eller ved fremtidig fordeling av skjønns- eller storbytilskudd, heter det i vedtaket.
Jon Gunnes (V) innrømmet at han selv ble overrasket:
- Jeg trodde at det skulle komme under revidert budsjett, men nå ser jeg at departementet mener dette allerede er finansiert fordi vi har en buffer sammenlignet med tidligere vedtak. Det mener rådmannen vår også, og det synes jeg er tilfredsstillende, sa Gunnes.