- Jeg har fått beskjed om at foten min aldri vil bli helt bra igjen, og føler meg ikke som ung person i 20-årene lenger, sier Linn-Kristin Ydse Høsøien.

Kjøreturen 2. august 2015 skulle endre livet hennes for alltid. Etter å ha tilbrakt noen fine dager på hytta i Snillfjord, sa 24-åringen ha det til familien, og satte seg i bilen for å kjøre hjem til Tynset sammen med hunden sin.

Vekket av hunden

Rett etter klokken 16.00 frontkolliderte hun på fylkesvei 700 ved Voll i Rennebu. En personbil med en 72 år gammel kvinne bak rattet kom over i Ydse Høsøiens kjørefelt. Bilen foran henne klarte å svinge unna - det prøvde 24-åringen også.

Fire kvinner ble skadd og én døde i frontkollisjonen på fylkesvei 200 ved Voll i Rennebu i august for to år siden. Nå er en 72 år gammel kvinne tiltalt for bildrap. Hun erkjenner de faktiske forhold, opplyser forsvareren hennes.

- Jeg siktet mot grøfta, men bilen som kom i feil fil traff rekkverket og kom i retur mot meg. Det eneste jeg ikke husker av ulykken, er selve smellen, sier hun.

Det var de hysteriske hylene fra hunden hennes som vekket 24-åringen etter frontkollisjonen.

Skal vitne i retten

- Hva som hadde skjedd gikk ikke opp for meg der og da. Jeg så det var mye blod, men det eneste som sto i hodet mitt var frykten for at hunden min ikke var i live. Det var den heldigvis, sier hun.

Det var ikke før det kom hjelp at Ydse Høsøien forsto at hun var alvorlig skadd. Det viste seg at hun var påført brudd i høyre hofte, hun hadde sårskade i høyre kne, et åpent knusningsbrudd i venstre legg, og i tillegg var fotbladet hennes så godt som knust.

72-åringen og hennes tre passasjerer hadde deltatt på dovremarsjen, og var på vei hjem da ulykken skjedde. En 74 år gammel kvinne fra Storås, som satt i baksetet i bilen hennes, døde etter frontkollisjonen. Onsdag må sjåføren møte i retten tiltalt for bildrap og for å ha forvoldt betydelig skade på legeme ved uaktsom bruk av motorvogn. Ydse Høsøien skal vitne, og blant annet fortelle om ulykken og tiden etter.

Leste om ulykken på nettet

Foreldrene til Ydse Høsøien ante ikke noe om ulykken denne augustdagen, før en venninne ringte og etterlyste Linn-Kristin, som ikke hadde møtt til en kinoavtale de hadde. Etter hvert fikk de se bilen til datteren avbildet på nettavisene med tittelen «dødsulykke».

Kvinnen som omkom i frontkollisjonen satt i baksetet i den mørke bilen. Foto: Statens vegvesen

- Det gikk over en time etter at vi leste dette før vi fikk vite at hun var i live, sier moren til Linn-Kristin, Hege Merete Ydse Enget.

Datteren var fløyet til St. Olavs Hospital med luftambulanse etter ulykken, og foreldrene dro etter.

- Mens Linn-Kristin lå i kunstig koma på sykehuset, forberedte legene meg på at hun måtte gjennom mange operasjoner og lang opptrening. De kunne ikke si noe om resultatet på sikt. Tankene mine handlet bare om at hun var i live, sier moren.

Bitterhet

Ulykken i Rennebu gjorde at 24-åringen ble en del av den dystre statistikken av 336 trafikkskadde i Sør-Trøndelag dette året. I og med at så mange blir utsatt for slike skader, trodde både Linn-Kristin Ydse Høsøien og moren at det var et system som ville slå inn og hjelpe dem videre da ulykken var ute.

- I dag sitter vi igjen med en bitterhet etter ulykken, som er forsterket ved at systemet ikke fungerer, sier Hege Merete Ydse Enget, som hadde en forhåpning om at NAV, forsikringsselskapet eller kommunen ville ta kontakt for å høre om de trengte hjelp. Det skjedde ikke.

- Hva hadde skjedd om Linn-Kristin ikke hadde hatt noen som kunne stå opp for seg, spør moren.

- Vi har måttet finne ut av alt selv

Etter sykehusinnleggelsen ble datteren hennes overført korttidsavdelingen ved Kongsheim på Tynset. Hun satt da i rullestol og skulle ikke belaste føttene på to måneder på grunn av skadene.

- Jeg måtte ha hjelp av familie eller venner om jeg ville legge meg etter klokken 21.00 på kveldene. Det var ikke noe særlig å legge seg så tidlig, men jeg har forståelse for at det ble slik, på grunn av bemanningen, sier 24-åringen, som ble skrevet ut etter to måneder.

Linn-Kristin klarte på dette tidspunktet bare å gå korte strekninger og hverdagen besto stort sett av å sitte med beina høyt hjemme i leiligheten hennes.

- Hun kunne ikke gjøre ting vi andre tar som en selvfølge. Når jeg ser tilbake var jeg motivatør, massør, kokk, vaskehjelp, kontordame og den som skulle være med på alle undersøkelser, sier Hege Merete Ydse Enget, hvorpå datteren skyter inn:

- Man vet jo ikke hva man har krav på etter en slik ulykke, og vi har måttet finne ut av alt selv. Systemet burde egentlig ha vært slik at man får hjelp med informasjon om hva man har krav på, og hva man bør gjøre. Jeg vet ikke hvordan jeg skulle ha klart meg uten moren min, familie og venner, sier 24-åringen, og forteller at det tok nesten ett år etter ulykken før hun fikk utbetaling fra forsikringsselskapet for å dekke tapt arbeidsfortjeneste.

Har fortsatt smerter

Hun har vært gjennom flere operasjoner etter ulykken, og har vært på en treukers rehabilitering ved Sunnaas sykehus. Hun har fortsatt smerter, og skadene preger hverdagen.

- Ting er langt fra slik de var før, men jeg prøver å gjøre det beste ut av det. Det er begrenset hva jeg kan være med på, og jeg kan bare glemme lange gåturer. Foten hovner opp, og jeg må sette meg ned. Jeg er også avhengig av andre om noe skal løftes, sier Linn-Kristin Ydse Høsøien.

- Vær aktiv

Generalsekretær Ingeborg Dahl-Hilstad i Personskadeforbundet LTN blir ikke overrasket når hun hører om erfaringene 24-åringen beskriver etter ulykken.

- Trafikkulykker er udemokratiske, og kan ramme hvem som helst. Når det først skjer, er det ikke bare ett system du skal forholde deg til - det er flere. Vi får mange henvendelser om det å skulle navigere i disse. Først skal du ha riktig behandling, deretter er det rehabilitering for å bli så frisk som du kan bli. I tillegg må du forholde deg til forsikring og erstatning samt NAV - som kan være en jungel i finne fram i. Ofte er man fysisk svekket når man må ha kontaktmed  de ulike instansene, og det er ikke unaturlig å bli forvirret, sier Dahl-Hilstad.

- Er systemet bra nok når det er så vanskelig?

- Nei, men systemet er som det er, og du må være den aktive parten, sier Dahl-Hilstad, som også har et generelt råd om å alltid be om skriftlige svar når man har kontakt med NAV og forsikringsselskap.

- Det kan også være greit å huske at man har advokatdekning gjennom bilforsikringen. Det kan være bra å ha en advokat når man havner i en slik situasjon.

Slik så bilen til Linn-Kristin Ydse Høsøien (24) ut etter ulykken i 2015. Foto: PRIVAT
Linn-Kristin Ydse Høsøien pådro seg omfattende skader i frontkollisjonen. Her er et bilde tatt av henne etter ulykken. Hun har fortsatt smerter. Foto: PRIVAT