– Vi har vippet over kanten for hva som er human behandling av enslige mindreårige asylsøkere, sier verge Tove Hundseth.
Tove Hundseth og Nils Ulvund fra Sunndal registrerte seg som verger for to år siden, i den perioden det kom rekordmange flyktninger til landet. Begge har de i den senere tid høstet erfaringer som gjør at de nå er bekymret for situasjonen for asylbarn på mottak.
Trussel om utsendelse
Adresseavisen skrev nylig at 20 asylbarn har forsvunnet fra mottaket i Sunndal i løpet av tre måneder. I samme periode forsvant det 112 enslige mindreårige totalt fra alle mottak i Norge.
Så du denne?: Redd Barna mener asylbarn flykter i panikk
Tove Hundseth mener det er tøft for asylbarna å ha trusselen om utsendelse hengende over seg. En trussel som må ses i sammenheng med at svært mange nå får enten nei på søknaden om opphold, eller de får en begrenset oppholdstillatelse til de er 18 år.
- Jeg reagerer på den lange saksbehandlingstiden. Jeg kjenner til enslige mindreårige som kom i 2015, men som ennå ikke har fått svar på søknaden sin. Asylbarna bor under svært enkle forhold. De deler rom med andre de ikke kjenner, og de lever for et minimum av penger over lang tid, sier hun.
Hundseth påpeker at hensikten hele tiden har vært at mottakene kun skal være et kort og midlertidig botilbud.
- Svært mange sliter med søvnen, fordi de vet at politiet kommer på natta. Det er ikke rart de stikker av, sier Hundseth.
I tillegg til lang saksbehandlingstid, tar det tid å få behandlet en klage.
- Avslagene de får er svært ulike. Noen får opphold til de er 18 år, andre får en frist på ett år til å dokumentere identiteten. Klarer de ikke det, har de små sjanser for å få bli i Norge, sier hun.
Savner foreldre
Tove Hundseth har vært både verge og representant for enslig mindreårig asylsøkere. Representant er benevnelsen du har i perioden før asylbarnet får opphold.
Sjebnen til de ti barna hun har vært verge/representant for er ulik.
- Tre har stukket av, en av dem til Tyskland. To er snart 18 år, men UDI mener de er over 18. To har ikke fått et vedtak ennå, selv om de kom i september og november 2015. Av tre søsken savner det yngste asylbarnet foreldrene så mye at det går ut over helse og skolegang.
På spørsmål om hvordan det er å være verge, svarer Hundseth at det er tøft.
- Det er tøft å ha samtaler med dem. Du vet de blir sendt ut, og du må forberede dem. Det er tøft å se dem i øynene, samtidig som du skal oppmuntre dem til samarbeid. For hva er det som venter dem? En retur til hva? spør hun.
Ikke involvere følelser
Selv om hun forstår de som stikker av, synes hun det er vondt når det skjer.
- De drar ut i den store verden helt uten penger. Det sier litt når de velger å bli gategutter fremfor å returnere til hjemlandet.
Hundseth mener det er best å ikke involvere for mange følelser, skal hun greie jobben.
- En av guttene valgte å dra tre uker før han ble 18 år, selv om han hadde en anke på vedtaket inne. Han ble forberedt på en retur, og hadde det forferdelig vondt. Han var så redd for at politiet skulle komme om natta, at han klarte ikke å være på mottaket lenger.
Tillit viktig
Nils Ulvund har vært både representant og verge for flere. Han mener å skape tillit er den viktigste ledetråden man kan ha.
- Min ilddåp var da det kom en stor gruppe eritreere til Sunndal i 2015. Siden de alle hadde opplagte saker, fikk de positivt svar på søknaden ganske raskt.
Da har situasjonen vært annerledes for de afghanske asylbarna som har kommet til Sunndal, fordi de fleste venter lenge på svar, og mange får avslag.
- En afghansk gutt jeg snakket med hadde gått på koranskole i hjemlandet. Der hadde han opplevd å få plassert selvmordsbelte rundt magen, med en knapp å trykke på som ville sende han til paradis, forteller Ulvund.
- Jeg sa til han at jeg forstår hvordan du har det. Han svarte da at nei, Nils, det gjør du ikke.
24 av dem som er borte i 2016 fra mottak i Midt-Norge
At disse barna som kan risikere å bli sendt tilbake har tillit til både sin representant og systemet er ekstremt viktig.
- Selv uten nettverk i Norge er det å stikke av bedre enn å returnere til heimlandet.
Avslag og begrenset opphold
Helt ferske tall fra UDI for januar og februar 2017 viser at det er fattet 643 vedtak for personer som var registrert som enslige mindreårige ved søknadstidspunktet. Av dem har 169 fått begrenset opphold til de er 18 år, og 264 har fått avslag.
I 2016 fikk 316 begrenset opphold til de er 18 år, mot 15 i 2015.
UDI opplyser til Adresseavisen at gjennomsnittlig saksbehandlingstid for enslige mindreårige asylsøkere som kom i 2015 er 101 dager fra det blir opprettet sak og til vedtaket fattes, og for de i 2016 er det 244 dager.
- Det at vi prioriterer de eldste sakene, gjør at den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden er lang. Vi jobber for en kortest mulig ventetid for alle søkere, og særlig for enslige mindreårige asylsøkere. De er en sårbar gruppe som vi nå prioriterer høyt, sier Therese Bergwitz-Larsen, seniorrådgiver i UDI.
- Kan bli i landet
I en kommentar til verge Tove Hundseths påstand om at enkelte midreårige enslige asylsøkere får frist på ett år til å dokumentere identiteten. Klarer de ikke det, har de små sjanser for å få bli i Norge, sier Håkon Fenstad, assisterende kommunikasjonsdirektør i UDI:
– Enslige mindreårige som har fått opphold, men mangler ID-dokumenter, skal bli i landet og løper i så måte ingen risiko for å bli sendt ut. De får opphold ett år om gangen til de legger fram et gyldig ID-dokument. Når de legger fram et slikt ID-dokument får de samme status som andre flyktninger.
Han viser til at Justis- og beredskapsdepartementet nylig har bestemt at når søknad om førstegangsfornyelse er innvilget etter ett år, eller før hvis de legger fram gyldig ID-dokument, kan de bosettes ved hjelp av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).