– Det blir ikke flere ferieturer på Marianne hvis regelverket skal praktiseres slik Bergen kommune nå gjør, sier Hilde Solberg Godø til Bergens Tidende.

Godø er storesøster til Marianne Larsen og opprørt over hvordan de nye feriereglene for utviklingshemmede i bofellesskap virker.

Regelverket som bystyret i Bergen vedtok enstemmig før jul, sier at beboerne må dekke alle utgifter til seg selv og ledsagere – pluss utgifter til eventuelle vikarer hjemme i bofellesskapet. Personalet som reiser må følge ordinær turnus.

– Alle skal få reise, sier kommunen, men i praksis får ingen reise, sier Godø.

Sommerens tur til Spania vil koste søsteren hennes 103 640 kroner dersom de reiser to beboere sammen. Syv ansatte må ledsage når reglene om arbeids- og hviletid skal følges til punkt og prikke.

– Balsam for kropp og sjel

Marianne Larsen (45) er sterkt funksjonshemmet, språkløs og trenger hjelp til det meste. Men hun er en viljesterk kvinne og gir høylytt beskjed om hun trives eller ikke.

Hver eneste sommer siden hun var liten har Larsen tilbrakt noen sommeruker i sol og varme.

– Turene sørover er balsam for kropp og sjel, sier storesøster.

– Marianne nyter varmen og gir tydelig uttrykk for det. På vei til Flesland jodler hun i bilen.

LES KRONIKK: Utviklingshemmede må ta til takke med minstestandard for eldre i sykehjem

Hilde Solberg Godø er fullt klar over at ingen har rett på sommerferie i sol og varme.

– Men Marianne har samme behov som alle oss andre for ferie. Det blir ikke billigere å reise ti dager til Danmark eller feriere i Norge. Storparten av regningen er lønnskostnadene, påpeker hun, og legger til:

– Hvis ikke jeg roper ut for Marianne, hvem skal da gjøre det?

Familien er vant til at ferieturene til Marianne blir kostbare, fordi hun må dekke utgiftene til ledsagere. I fjor betalte hun om lag halvparten så mye. Men regningen for årets ferie ble for drøy.

– Hvordan mener dere selv at dette kan løses?

– Jeg kan ikke forstå at det er behov for syv ledsagere for to beboere, selv om de trenger mye hjelp, sier Godø.

Vikarer koster dyrt

Kjersti Skjelten er avdelingsleder i bofellesskapet. Hun sier de er pålagt av byrådsavdelingen å følge regelverket. Turnusen må dessuten godkjennes av fagforeningen før avreise.

– Bemanningen vi har satt opp er det minste vi klarer oss med når vi må holde oss til regler for arbeids- og hviletid, sier Skjelten.

Noe av grunnen til at regningen blir så høy, er at bofellesskapet må sette inn vikarer. En av beboerne skal nemlig ikke delta på ferien.

Kari Elster Moen er lokallagsleder i Norsk Forbund for Utviklingshemmede. Hun sier de har fått noen tilbakemeldinger om de nye feriereglene.

– Noen varsler oss om at ferier er vanskelig å få til, på tross av intensjonen om at alle skal få reise. Noen reagerer på at det blir veldig dyrt, sier Moen.

– Var ulovlig

– Det er leit dersom reglene fører til at noen ikke lenger kan dra på ferie, sier byråd for helse og omsorg, Vigdis Anita Gåskjenn (KrF).

– Men vi kunne ikke videreføre den ulovlige praksisen som hadde vært.

– Hva mener du med ulovlig praksis?

– At arbeidsmiljølovens bestemmelser ikke ble fulgt fordi personalet strakk vaktene. Feriene må gjennomføres faglig forsvarlig.

Kommunen har fortsatt mulighet til å gi noe økonomisk støtte til ferier med ledsagere, sier byråden. Det er avsatt en pott på ca. 1,5 millioner sentralt.

Når første sesong med nye regler er over, skal kommunalt råd for funksjonshemmede få en statusrapport med erfaringer og tall for hvor mange som faktisk har feriert.

De to voksne søstrene sitter tett sammen i sofaen. Storesøster Godø lener seg over og trøster lillesøster, som gir uttrykk for at hun er lei av feriediskusjon.

– Vi skal nok finne på noe ferie, vi, Marianne, sier Hilde Solberg Godø.