Spørsmålet er: Hvordan skal makta fordeles i den politiske organiseringen av nye Trøndelag?

Skal politikere få mer makt innenfor hvert sitt fagområde (som helse og samferdsel), slik de har det i nordfylket i dag? Eller bør makta i større grad samles i fylkestinget, slik de har det i sørfylket i dag?

Tirsdag skal arbeidsutvalget for fellesnemnda for Trøndelag ta stilling til modell for den politiske organiseringen.

(Usikker på hva «arbeidsutvalget for fellesnemnda» betyr? Se politisk ordliste i faktaboksen i saken)

To mulige modeller

I fjor høst ble det satt ned et miniutvalg med Nord-Trøndelags Anne Marit Mevassvik (Ap), fylkesordfører Tore O. Sandvik fra sørfylket og opposisjonen ved Henrik Kierulf (H). Tanken var å bli enig om en modell for politisk organisering. De ble ikke enige. Derfor legger de tirsdag frem to mulige modeller:

1. Komiteer med lite makt: Slik har man det i Sør-Trøndelag i dag. Dette innebærer at politikerne deler seg inn i fagkomiteer som ikke har beslutningsmyndighet, men som forbereder saken før den sendes til fylkesutvalg eller fylkesting, der selve beslutningen tas.

2. Utvalg med mer makt: Denne modellen sprer makta litt mer utover. Man deler politikerne inn i fagutvalg – også kalt hovedutvalg – som får beslutningsmyndighet i en del saker. Her vil man også bygge opp sterkere politikerprofiler innen hvert fagområde.

Henrik Kierulf (H) ønsker komitémodellen:

- Det oppfattet jeg at også Tore O. Sandvik ønsket til å begynne med. Men nå har han latt seg overtale av Arbeiderpartiet i Nord-Trøndelag og Mevassvik. Det er veldig uheldig for det nye Trøndelag dersom man lander på en modell med hovedutvalg. Beslutninger bør tas i fylkestinget der alle partier er representert og der vi sikrer en helhetlig politikk, sier Kierulf.

Han tror ikke arbeidsutvalget klarer å bli enige om en modell tirsdag, og at saken først avgjøres i fellesnemnda 27. april.

Henrik Kierulf (H) mener det bare er tøv med en mellomløsning.

- Nyanser mellom modellene

Fylkesordfører Tore O. Sandvik vil ikke være med på at han har latt seg overtale:

- Vi har en god modell her i sør, men jeg mener det er uklokt ikke å ta hensyn til ønskene fra nord. Jeg er enig i at det kan delegeres litt makt. Spørsmålet er hvor mye. Det skal vi diskutere i kveld internt i Ap og med samarbeidspartier, sier Sandvik, og viser til et gruppemøte mandag kveld.

Han opplever ikke at han og Mevassvik har ulike syn i denne saken:

- Ulempene med å delegere makt er at det er lett å miste kontroll på økonomien. En del små partier kan dessuten miste innflytelse der beslutninger tas når de ikke er representert i alle utvalg. Fordelen med utvalgsmodellen er at flere politikere får beslutningsmyndighet. Men jeg er altså skeptisk til å overlate for mye makt, sier Sandvik.

Ap-toppen mener det er mulig å finne en «mellommodell» der man overfører noe makt.

Henrik Kierulf er lite imponert:

- Det er tøv å snakke om en mellomløsning. Vi må kalle en spade for en spade, og ikke lage en semivariant bare for å komme til enighet internt i Ap. Dette er bare en snikinnføring av nordtrøndernes parlamentarisme, sier Kierulf.

Les også: Stolleken etter Samlingen på Stiklestad

Ønsker synlige politikere

Mevassvik vil ikke flagge hvilken modell hun ønsker.

- Jeg er opptatt av at vi får flere synlige politikere som er med på vise at vi utøver demokrati i hele regionen. Begge modellene er mulig å velge i så måte, og vi ser fordeler og ulemper med begge. Nå skal vi diskuterer det internt i partiet i kveld, videre i arbeidsutvalget i morgen og til slutt i fellesnemnda, sier Mevassvik.

- Er en mellomløsning mulig?

- Ja. Vi må velge den ene eller den andre modellen, men så må det videre utredninger til for å se hvordan vi organiserer det i praksis, sier Mevassvik.

- Har du klart å overtale Sandvik?

- Sandvik klarer å svare for seg selv og ta beslutninger på eget grunnlag, sier Mevassvik.

Les også: Maktkamp mellom de nygifte

Les også: Hva kan gå galt i ett Trøndelag?