– Fantastiske resultater, sier Nav-direktør Anne Kverneland Bogsnes til Bergens Tidende.
Klokken har passert ett og ungdomsskolelærer Henriette Skiftesvik Mjåtveit runder av dagens gruppearbeid med klasse 9c på Erdal ungdomsskole i Askøy kommune i Hordaland.
– Nå skal vi ha fremføring, instruerer hun med myndig røst.
Kjemper om kvinners underliv
Mjåtveit er synlig gravid. I juli blir hun mor for første gang. Ryggen er ikke helt samarbeidsvillig, men takket være en krakk med hjul på, hvilestol på kontoret og fritak for inspeksjon, klarer hun å jobbe 50 prosent.
Etter skoletimen skal Mjåtveit i møte med assisterende rektor og jordmor fra kommunens personalavdeling. Tema blir hvordan arbeidsforholdene kan tilrettelegges slik at hun unngår full sykemelding.
Sparer kommunen for minst fire millioner
Siden 2010 har Askøy kommune hatt jordmor i personalavdelingen, som systematisk har fulgt opp de fleste ansatte som blir gravid. Effekten er nøye kartlagt:
Norske gravide jobber i snitt 20 uker av svangerskapets 40 uker. De gravide som deltar i opplegget til jordmor Wenche J. Førde på Askøy, står i jobb til de er 34 uker på vei.
Stopper blødning under fødselen med ballong
Jordmoroppfølgingen sparer Askøy kommune for minst fire millioner årlig, basert på at en sykedag koster 2900 kroner.
Landets eneste Nav-jordmor
– Resultatene er fantastiske, sier Anne Kverneland Bogsnes, Nav-direktør i Hordaland.
Nav har sett samme effekt av jordmorprogram hos andre arbeidsgivere, men ingen har kartlagt virkningen like systematisk og lenge som Askøy kommune.
Navs arbeidslivssenter i Hordaland har landets eneste Nav-jordmor. Jordmor Kristin Rykkjes oppgave er først og fremst å kurse arbeidsgivere og få i gang samme type oppfølging av gravide som Askøy har hatt slik suksess med.
– Leder før lege
Jordmoren råder arbeidsgivere til å lage en gravidepolitikk og gjøre den godt kjent. Gjerne i form av informasjonsmateriell der det står at bedriften vil strekke seg langt for å holde gravide i arbeid.
Jordmors trygghet gir færre keisersnitt
Gravide på sin side må lære å varsle tidlig.
– Leder før lege, pleier jeg å si. Det er ikke nødvendig å spre nyheten til alle kolleger, men fortell lederen din så snart svangerskapet er konstatert, sier Rykkje.
Noen bedrifter har laget et standardbrev som de sender fastlegen. Også her er budskapet at den gravide er ønsket på jobb og at arbeidsgiveren vil tilrettelegge.
To til tre trepartsmøter
Opplegget som Nav anbefaler, er å holde det første møtet med jordmor, den gravide og leder så tidlig som mulig, helst før uke 12. På noen arbeidsplasser er det viktig å skjerme gravide, andre sliter med svangerskapskvalme og trenger tilrettelegging også i denne fasen.
Neste møte med leder og jordmor holdes rundt uke 20. I noen tilfeller følges det opp med en tredje samtale når kvinnen har passert 30 uker.
– Det fins gravide som av medisinske grunner ikke skal arbeide, men for de aller fleste er graviditeten godt forenlig med å gå i jobb, så lenge alle er innstilt på roligere tempo, avlastning og pauser, sier Rykkje.
– Også kvinnepolitikk
Gravide står for en tredel av sykefraværet blant kvinner i sin aldersgruppe. Det fødes 60.000 barn i Norge årlig og syv av ti gravide er yrkesaktive. Samfunnet kan spare to-tre milliarder årlig hvis alle gravide står i jobb like lenge som de kommuneansatte på Askøy.
– Dette har også kvinnepolitisk side, påpeker Nav-direktør Bogsnes. – Kan vi hindre at kvinner faller ut av arbeidslivet i svangerskapet, vil det gi kvinner bedre kontinuitet og karrieremuligheter.
I Hordaland er det nå 11 jordmødre tilknyttet arbeidsplasser og bedriftshelsetjeneste.
– Vi håper flere fylker ser at modellen vi jobber etter virker godt og tar etter, sier Bogsnes.
– Vikar er risikosport
På Askøy holder assisterende rektor Dag-Erik Holmedal nærmest en liten peptalk for læreren sin.
– For oss er det ekstremt viktig å ha Henriette til stede på skolen, selv om hun ikke lenger klarer full jobb. Å sette inn vikar er risikosport, sier han.
– For meg har det vært helt avgjørende at skolen har stilt opp og avlastet. Lærerdagen er ellers så travel at jeg knapt rekker å gå på do, sier Henriette Skiftesvik Mjåtveit.
Ikke alt har kostet kroner og øre. De første månedene ble hun dårlig av kaffelukt. De fem hun deler arbeidsrom med, unngikk da å drikke kaffe der inne.
Da ryggen streiket, ble hvilestolen straks båret inn på arbeidsrommet. Sjefen har dessuten gitt henne fullmakt til å ta unna nettbasert arbeid hjemme.
I klasserommet har hun nesten 30 unge hjelpere som plukker opp fra gulvet og løfter når det trengs.
Jordmor Wenche J. Førde er opptatt av å formidle til gravide at de må regne med litt plager.
– Noen får én plage, andre får femti. Den gravide har gjort kroppen sin til en rugemaskin og skal produsere et helt barn. Det må alle parter ta hensyn til, sier hun oppmuntrende.