- Vi klarte oss den gang, og vi vil gjøre det igjen, sier Hayley.
Hun og mannen David Reid kom til Manchester tre år etter at IRA i 1996 plantet en 1500 kilos bombe i en bil, og plasserte den i Corporation Street. Samme gate som kjæresteparet i dag står. Den gang ble utrolig nok ingen drept. Et tips i forkant sørget for at 80 000 mennesker ble evakuert før bomben ødela gedigent område midt i tykkeste sentrum.
Tipse Adresseavisens reporter Roy Tommy Bråten
Business as usual, eller?
Mandag kveld ble ingen varslet. Det er nettopp det som bekymrer innbyggerne Adresseavisen snakket med halvannet døgn etter at Salman Ramadan Abedi drepte seg selv og minst 21 andre.
Men samtidig virker det som om livet går videre. Butikkene som holdt stengt tirsdag er åpnet igjen, det er flere folk i gatene og sorgen vises ikke.
I alle fall ikke utad.
- Vi prøver å vise at terroristene ikke kan vinne. «Stiff upper lip» (holde følelsene inni seg) er det noe som heter i England, og det tror jeg er gjeldende nå. Vi er triste, og vi synes det er en barbarisk handling. Men vi viser det kanskje ikke på samme måte som andre ville vist det, sier Hayley.
Les også: Dette skjedd i Manchester det første døgnet etter eksplosjonen
Ett individ
Hun nekter å tro at den libyske-fødte selvmordsbomberen skaper et skille mellom «oss og dem»
- Vi så i går under minnestunden at det var mange forskjellige folk med forskjellig religiøs tilknytning til stede. Terroristen skal ikke ødelegge det samholdet vi har, og vi må huske på at han kun er ett individ, sier hun.
I en av gågatene i sentrum står Hassan Yusuf. Avisselgeren hadde en rekorddag salgsmessig tirsdag med over 250 solgte aviser mot 70–80 en vanlig dag. Men det er en mager trøst. Han innrømmer at han er redd. Redd for å ikke vite når noe lignende vil skje igjen. For det vil det.
- Det er klart vi blir forandret av dette, men vi vil ikke vise det. Jeg tror dette bare er begynnelsen, men vi vet ikke hvor det ender. Det er skremmende at det bare skjer uten noen form for motiv. Ikke noe motiv annet enn å ta livet av folk, og nå også barn, sier Yusuf.
Han bekymrer seg også for at folk blir redde for å ta buss, gå på arrangementer, være der det er store folkemengder.
- Det vil berøre oss som samfunn, dessverre. Folk jeg snakket med i går sier de er redde for å bo i sitt eget hus, sier han.
Les også: Her jakter Manchester-politiet på flere mistenkte
Fem pågrepet
I løpet av gårsdagen ble det foretatt flere politiraid i jakten etter mistenkte. Sent i går ettermiddag hadde politiet pågrepet fem personer de mener har noe med angrepet å gjøre, deriblant selvmordsbomberens lillebror. Politisjef Ian Hopkins i Manchester opplyste på en pressekonferanse at de mener at de etterforsker et nettverk.
For Rebecca Taylor kom terroren tettere på enn hun ønsket i går. Rett før 13.30 gikk brannalarmen i blokka hun bor i. Rett før hørte hun et smell. Minutter senere var leiligheten tre etasjer under full av væpna politifolk.
- Smellet viste seg å være fra brannmenn som slo seg inn gjennom døra. Hvem som bor der vet jeg ikke, men jeg har aldri hørt noe bråk i blokka, sier hun.
- Er du redd?
- Det er klart jeg blir redd når det plutselig kommer en haug med politi i blokka jeg bor i. Men politifolkene sa til meg at jeg ikke trenger å være redd, sier hun.
Hva raidet endte med, var onsdag kveld ikke avklart.
Avklart er det heller ikke i Elsom Road i går. Stedet hvor Salman Ramadan Abedi bodde. Flere politibiler står innenfor sperringene, men det virker som om naboene har slått seg til ro med at det vil være slik noen dager til. Over gjerdet, bak sperringene, slo de av en prat med hverandre, noen solte seg, mens barna lekte med vann. Men ingen ville snakke med media, ikke i dag.
- Om jeg er redd? Hehe, ikke jeg nei.
Tom Boardman (85) har nettopp vært på den ukentlige lunsjen med sine venner i Manchester Regiment. Redselen vi spør om, har han følt på i mye større grad før.
- Vi har hatt verre ting å hanskes med tidligere. Men det er for jævlig at én person skal ødelegge barns liv.
Krigsveteranen oppsummerer terroraksjonen med ett ord: Bastards! (feiginger).
Så går han videre. Puben venter.