I formannskapet tirsdag vedtok Ap, Høyre og Frp å sette rådmannens faglige råd til side og gi full gass for utbygginger øst i Trondheim.
Saken gjelder Overvik, Øvre Rotvoll og Leangen. De små partiene støttet rådmannen, og varaordfører Hilde Opoku (MDG) mente de store partienes fremferd nærmer seg mistillit mot rådmannen.
- Føler du mistillit, byplansjef Hilde Bøkestad?
- Jeg føler ikke mistillit, men saken er krevende, sier Bøkestad dagen etter formannskapsmøtet.
Før møtet tirsdag la hun frem et notat for politikerne med argumenter for å ta en timeout i planarbeidet frem til man har bedre trafikkanalyser. Punktvis går rådmannen gjennom hva de mener er problemene med trafikkrapportene som de private utbyggerne har lagt frem. Utbyggerne og deres fagfolk har tidligere tilbakevist kritikken (se nederst).
Les mer: - Dramatisk for oss, sier utbygger
Peker på forskjeller
Rådmannen har laget et kart som viser de sprikende trafikktallene:
Rådmannen trekker også frem eksempler på det de mener er motstridende vurderinger:
Jonsvannsveien/Moholtkrysset: Det bør ikke legges mer trafikk på Jonsvannsveien og det er kapasitetsutfordringer i Moholtkrysset allerede i dag, ifølge rapporten for Granåsen øst. I Overviks rapport står det at det er grei nok kapasitet i Moholtkrysset, og at det er greit å legge på mer trafikk der og i Jonsvannsveien.
Jakobsliveien/Skovgårdkrysset: I opprinnelig rapport fra Overvik sto det at det kunne ledes mer trafikk ned Jakobslivegen og at det var god nok kapasitet i Skovgårdkrysset selv om det kan bli «ytterligere forsinkelser». I revidert rapport fra Overvik anbefales ikke mer trafikk på Jakobslivegen fordi kapasiteten på Skovgårdkrysset er nådd. Overvik mener biltrafikken må ledes til Moholt. I Rotvolls rapport står det at personbiltrafikken kan ledes gjennom Jakobslivegen og at det ikke er behov for kapasitetssterk personbilvei ned Brundalsforbindelsen. Dette strider mot revidert rapport for Overvik og mot premissene for Granåsen øst.
Metrobuss og lav kollektivdekning: Rådmannen mener at bussens fremkommelighet ikke er tilstrekkelig vurdert på Moholt og i Skovgårdkrysset, og peker på at det ikke er kollektivfelt i Jonsvannsveien, over brua og i krysset. Moholtkrysset er en del av metrobusstrasé 3, og trafikkøking her vil kunne medføre bussforsinkelser. Det pekes òg på sikkerhetsutfordringer. Rådmannen mener det fokuseres lite på kollektivløsninger på Overvik, som ligger langt fra dagens busstilbud.
Les også: Ap overrasket og Frp sjokkert over byplansjefen
Ubekymret fylkesordfører
Fylkeskommunen står for kollektivtransporten, og leder for transportkomiteen Karin Bjørkhaug (KrF) har uttrykt stor bekymring over saken. Fylkesordfører Tore O. Sandvik (Ap), derimot, er ubekymret:
- Alt skjer ikke på én gang. De rekker ikke å komme så langt med utbyggingene at det behøver å bli et problem med kollektivsystemet, og utbyggerne har satt av plass til kollektivfelt. Dersom man lar trafikken øke i Skovgårdkrysset eller på Moholt, må vi løse det. Vi har forpliktet oss til nullvekst i biltrafikken, sier Sandvik.
- Dersom alle råd fra rådmannen var uomtvistelige, ja så hadde vi ikke behøvd å ha politikere. Da kunne vi bare hatt et ekspertstyre. Byen øker med flere tusen innbyggere årlig, og vi må sørge for boliger og kollektivtilbud. Det er rørende hvor opptatt Adresseavisen på kommentarplass er av å følge de faglige rådene fra rådmannen her, mens det ikke var så viktig i Nidarø-saken, sier Sandvik.
- Hva med det at Overvik er langt unna eksisterende kollektivsystem?
- Da må vi sette opp en buss dit, da, sier Sandvik.
Adresseavisen forsøkte tirsdag å få ordfører Rita Ottervik (Ap) i tale:
- Hvorfor er det viktig for Ap med fremdrift i denne saken?
- Det er det han som uttaler seg om, sa Ottervik, og pekte på Ferhat Güven, som fremmet forslag for Ap i denne saken.
Videre fremdrift
Politikerne vedtok tirsdag at Overvik skal sluttbehandles 8. august, noe rådmannen straks sa at var umulig. Nå tar de sikte på behandling i bygningsrådet 5. september og i bystyret 26. oktober.
- Det er en sak med innsigelser, blant annet fra Statens vegvesen og fylkesmannen. Hvis man ikke kommer i mål med meglinger, går den videre til fylkesmannen og så til departementet etter bystyret, sier Bøkestad.
Når det gjelder Øvre Rotvoll venter byplankontoret på mer informasjon fra utbygger.
- Er hele utsettelsesforslaget et forsøk på omkamp fra deres side?
- Vi har vært konsekvente hele veien og forsøkt å se på den helhetlige utviklingen i øst. Vi kan ikke se bort ifra alle vedtakene som har kommet etter at kommuneplanens arealdel ble vedtatt i 2012, sier Bøkestad.
Hun viser til at anslag på antall boliger i Trondheim øst har økt med mer enn 80 prosent sammenlignet med det som ble utredet i 2012. Siden da har man fått blant annet bymiljøavtalen med nullvekstmålet, traseer for metrobuss og ny rutestruktur, klimaplanen (der transportløsningen forventes bidrar mer enn med nullvekstmålet), samt byutredningen som utføres nå.
PS: Både utbyggerne og deres fagfolk har tidligere tilbakevist kritikken: «De to utredningene har delvis ulike metoder for analyser, og delvis ulikt detaljeringsnivå på de aktuelle vegene i Trondheim øst. Dermed er tallene ikke nøyaktig like, men avvikene kan begrunnes trafikkfaglig. Begge utredningene konkluderer med at belastningene på det overordnede vegnettet er akseptabel og at planområdene på en god måte kan betjenes med kollektivtrafikk, sykkel og gange,» skrev tidligere prosjektleder i Overvik Utvikling og gruppeleder for Asplan Viak i et debattinnlegg nylig. «Konklusjonene er entydige og spriker ikke. Det styrker beslutningsgrunnlaget at det er brukt to ulike trafikkmodeller,» skrev daglig leder Kolbjørn Selmer i Overvik Utvikling i en sms.