Under isen: Havsport har reist verden rundt med sine kunder. Her ved et isfjell på Grønland. Foto: Privat

- Jeg forstod nok ikke helt hva jeg gjorde, men jeg hadde dilla på dykking og var påvirket av miljøet rundt meg. Motivasjonen var å vise så mange som mulig hvor artig det er å være under vann. Om du er rik eller fattig, ung eller gammel, så kan du bli en god dykker.

- Du høres ut som en, tja, dykkermisjonær?

- Haha. Jeg har i alle fall vært opptatt av å skape et miljø som inkluderer alle.

Konseptet Havsport er å arrangere dykkerkurs og tilby utstyr, turer og et dykkermiljø til de som fortsetter. Siden oppstarten har butikken i Kjøpmannsgata utdannet over fem tusen sportsdykkere. Kaj har aldri regnet arbeidstimer, sier han, men han har nok jobbet mye mer enn en vanlig arbeidstaker.

- Rik?

- Nei. Jeg er ikke rik på penger, men jeg er rik på fine opplevelser. Se på veggen der!

Veggen er et digert bilde av dykkere rundt et isfjell, og ved siden av er noen av de landene Havsport har besøkt med sine kunder listet opp: Grønland, Svalbard, Malaysia, Mexico, Jordan, Papua New Guinea og Sør-Afrika.

- Sportsdykkingen har ført oss verden rundt. På det bildet der dykker forresten kona mi, Signe. Hun gjorde virkelig hobbyen sin til jobb!

Hun sluttet som jurist

Signe Selven var jurist i Trondheim kommune da hun gikk på dykkerkurs hos Kaj i 2003. Hun ble hekta. Og hekta.

Ett år etter kurset hadde Signe over 200 dykk. Og i juli 2007 sa hun opp jobben for å drive med dykking på heltid.

God på bunnen: Daværende statsminister Jens Stoltenberg ville prøve dykking på en av sine turer til Trøndelag, og sikkerhetsfolkene fant det sikreste som var å oppdrive under vann: Signe Selven.

Hun restartet Havsport sammen med kjæresten Kaj, som i noen år hadde drevet en avdeling av firmaet Dykkersport i de samme lokalene. Siden har Signe gått hele dykkerstigen til «Course director», som er den høyeste utdannelsen du kan få som sportsdykker. I dag har hun ansvar for kursing og turer i Havsport.

- Jeg valgte en usikker jobb, det var ikke lønn å få hver måned, men det ble en altoppslukende og fantastisk reise. Å lære andre å dykke er fantastisk, jeg kan se gløden i øynene på dem under vann. Men jobben har jo noen ulemper også.

- Å?

- Jeg bruker jo opp tida på å lære andre å dykke, i tillegg til å administrere, og får gjort litt mindre av min egen hobby. Men om noen dager reiser vi til Rødehavet med en gjeng, og en gang i året drar vi til Sør-Afrika for å dykke etter «Raggie tooth», en hai som er så ufarlig at vi nesten kan klappe den, men som ser ut som om den har fått tennene kastet inn i kjeften.

- Har du noen ganger angret på at du gjorde hobbyen til jobb?

- Nei. Altså, jeg har fortsatt ingen garasje hjemme, plena er som den er og jeg har fått mindre tid til venner og familie. Jeg fikk noen reaksjoner da jeg sa opp jobben for å drive med dette på heltid.

- Å?

- I starten var det jo noen som mente jeg var uansvarlig som sa opp en godt betalt jobb, men jeg har også fått eposter fra folk som vil vite hvordan det var å ta et sånt valg, og som kanskje vil prøve å leve av hobbyen sin.

Det hjelper at hun og Kaj er ganske like, sier hun. De liker å være ute, liker å være på farten, liker å pushe grenser.

-Kanskje er jeg et tilfelle av ADHD som aldri ble utreda, ler Kaj.

Han har høydeskrekk, men de siste årene har han besteget Kilimanjaro, Elbrus og Mont Blanc sammen med Signe. Han har kjent på høydesjuka, som er verre enn den verste bakrusen, og fått hjelp av fjellførere som har den samme driven for klatring som han selv har for dykking: Gleden av å se at andre når sine mål.

Eventyrlig: Kaj og Signe ble hekta på en annen verden. Her like ved Munkholmen. Foto: Privat

Nå kan han velge om han vil jobbe på søndager, sier han, det kunne han ikke før. Men lørdager er han fortsatt i butikken. Og en dag må han vel overlate sjappa til noen andre, sier han, men hvem er interessert i å ta over en sportsdykkerbutikk?

- Ikke ungene, de har sett hvor mye arbeid det er.

Kanskje er arbeidsviljen synkende, sier han. Eller, kanskje er det bare sånn at dagens ungdommer er for intelligente til å jobbe døgnet rundt.

- Om du var tjuefem i dag, ville du gjort noe annerledes?

- Nei. Eller, jeg ville nok overlatt mer til andre. Jeg har av og til savnet den kaffekoppen på trappa på den hytta jeg ikke har. Men nå, når jeg er sekstifem, vil jeg ha mer fritid. Jeg kjenner det på kroppen! Jeg vil ha mer fri!

- Hva skal du fylle den fritida med, da?

- Det blir vel dykking, det da.

Les de fire andre historiene om lidenskap og jobb:

Marte fulgte strikkedrømmen

Jakob prøver å leve av platebutikken

Ble femti før han fulgte MC-drømmen

Camillla fulgte drømmen - jobber 66 timer i uka