Hver lørdag kan du løse fire nye oppgaver. I Trondheimsrebusen skal du komme fram til svaret ved å bruke opplysningene i oppgavene kombinert med kunnskap om Trondheim i nåtid og fortid.
Trondheimsrebusen er en gave fra Trondhjems Historiske Forening (THF) til Adresseavisens 250-årsjubileum. Faghistorikere som også er medlemmer i THF, går god for kvaliteten på det historiske innholdet. Eirik Lien i THF har utarbeidet oppgavene.
Les intervju med Eirik Lien og leder forTrondhjems Historiske forening, Jakob Maliks, her
Ukens oppgaver:
Spørsmål 153: Et stort rom på et sted der navngiveren til rommet holdt til, men ikke i det huset som rommet er i. Huset var ikke bygd da, men navngiveren var nært knyttet til en nærliggende bygning. Navngiveren var svært viktig for virksomheten, og var en av de aller første lederne for den.Spørsmål 154: Verdenskjent i sin tid for vinterlig fysisk konkurranseaktivitet. Lokalt kjent også for tekstile herreinnpakninger individuelt tilpasset.
Spørsmål 154: Person som var verdenskjent i sin tid for vinterlig fysisk konkurranseaktivitet. Lokalt kjent også for tekstile herreinnpakninger individuelt tilpasset.
Spørsmål 155: Denne inngangen til byen kan virke middelaldersk i navn og delvis i utførelse, men absolutt ikke i funksjon. Utførelsen er ganske ny.
Spørsmål 156: De to har samme type underlag å kjøre på, men den ene pleide å snu helt om like før de møttes og gikk tilbake igjen samme vei etter en stund. Den sluttet med å komme dit for snart 50 år siden. Den andre er der fremdeles, er mye større, drar langt og er i full vigør.
Slik deltar du:
Oppgavene vil bli publisert på adressa.no og i Ukeadressa hver lørdag i 2017. Ved å sende inn svarene kan du hver uke være med i trekningen om å vinne jubileumsboka «Det sto i Adressa».
Svaret sendes til trondheimsrebus@adresseavisen.no innen tirsdag kl.24.00. Svaret på denne ukens oppgaver vil bli publisert sammen med neste ukes Trondheimsrebus.
Her er løsningen på Trondheimsrebusen del 38:
Spørsmål 149: Lang populær fotbasert ferdselsåre for sakte fart forbi og gjennom flere kjente steder, langs et viktig element for byen. Har navn etter en gammel handelsplass og maktsenter. Er tenkt å bli enda lengre og inkludere en nabo.
Ladestien
Denne turveien har blitt til etter hvert, men hovedgrepet ble tatt på 1990-tallet for å få en sammenhengende turvei langs fjorden, østover fra Ladehammeren. Kommunen opparbeidet den første delen av stien fra Korsvika, rundt Østmarkneset, via Ringvebukta, Devlebukta, Leangenbukta, rundt Rotvoll og til Rotvollfjæra. Etter hvert som områdene videre østover langs fjorden har blitt boligområder, har stien strukket seg forbi Grilstadfjæra og Ranheimsfjæra og når nå fram til Hansbakkfjæra på Ranheim. Planen er å fortsette den videre østover i samarbeid med Malvik kommune. Visjonen er å få til en sammenhengende turvei mellom Trondheim og Stjørdal. Det lar seg neppe gjøre før jernbanelinja er flyttet vekk fra strandsonen mellom Ranheim og Hommelvik.
Vestover fra Korsvika følger turveien Ormen langes vei, som allerede på 1950-tallet ble anlagt som turvei rundt Ladehammeren og fram til Nyhavna. I dag kan vi følge gangvei videre til Brattørbassenget og komme inn på Fjordpromenaden. Derfra er det nå sammenhengende gang- og turvei til Ilsvika.
Langs turveien er det spisesteder, det mest kjente er Sponhuset i Ringvebukta. Sommeren 2016 åpnet Ladekaia som bevertningssted, en kreativ ombygging av de gamle lagerbygningene som stod igjen fra tyskernes ammunisjonslagring under krigen.
Noen bruker stien til å sykle, men den er lite egnet til det fordi det er mange som går der og den er noe uoversiktlig og smal enkelte steder. Antall syklister ser derfor ut til å minke. Til tross for at stien stadig blir forlenget, har Ladestien som offisielt navn festnet seg.
Spørsmål 150: Flatt område som har hatt ulike funksjoner. Gater på fire sider, mur på tre, tre på den fjerde. Før grunnlag for arbeidsplass, for fysisk aktivitet i én årstid, fornøyelser i en annen. I dag for minner, rekreasjon, lek og refleksjon – den siste knyttet til institusjonen på den ene sida som også har gitt navn til området. Men kanskje et annet navn om en stund?
Museumsplassen
Den er i Erling Skakkes gt på Kalvskinnet. På 1800-tallet var det gartneri (Olsenhagen) her med skøytebane om vinteren. Om sommeren var det gjerne tivoli og sirkus. Stadion på Øya tok over som byens skøytebane tidlig på 1900-tallet. I dag er det en park med lekeapparater og en spesiell skulptur «Refleksjoner»), som var DKNVS’ gave til byen på 250-årsjubileet til Vitenskapsselskapet i 2010. Den reflekterer bl a meteorologiske observasjoner fra slutten av 1700-tallet sammenliknet med dagens meteorologiske forhold. Det står nøye beskrevet på en egen informasjonsplakett ved inngangen til parken.
Plassen er omgitt av fire gater, murgårder på tre sider og en 2-etasjes trebygning på den fjerde, Kong Carl Johans Arbeidsstiftelse, huset bygd i 1802, og overtatt av stiftelsen i 1843. Siden har den holdt hus der. Murgårdene på to av sidene er boliger, mens Vitenskapsselskapets museum og bibliotekbygning ligger på den fjerde sida med front mot parken. Museet ble i 1909 offisiell navngiver til plassen.
I parken er skulpturen Cissi Klein, til minne om jødedeportasjonene under krigen. Cissi Klein bodde i en av leiegårdene på den ene sida av parken. 13 år gammel ble hun høsten 1942 hentet av norsk politi og deportert til Auschwitz. Der døde hun året etter. Denne gata, på østsida av parken, fikk navnet Cissi Kleins gate da minnesmerket over henne ble satt opp i parken i 1997.
I år er det kommet forslag om å omdøpe parken til «Olav Gjærevolls plass». Det er ennå ikke endelig avgjort, det er også andre forslag på hvilken plass som skal få det navnet.
Spørsmål 151: Den første mot øst fra den sentrale stasjonen. Var ute av bruk noen år, og en annen tok da navnet. Nå er den blitt satt godt i stand og har fått igjen navnet.
Lademoen stasjon
Denne stasjonen er den første østover på den opprinnelige Meråkerbanen, med en egen stasjonsbygning. Den var i flere år ute av bruk, mens det i stedet var holdeplass ved Lilleby skole. Den holdeplassen overtok navnet Lademoen. Da Nedre Elvehavn stadig ble større og med flere boliger og arbeidsplasser, kom igjen behovet for å la Trønderbanen som lokalbane stoppe der. I forbindelse med innslaget til Strindheimtunnelen like ved, var det stor anleggsvirksomhet omkring. Samtidig med at det ble opparbeidet parkområde etter anleggsperioden, ble også stasjonsområdet satt i stand igjen, bl a med ny plattform. Nå stopper igjen Trønderbanen her, stasjonsnavnet er tilbake og Lilleby er det nye navnet på den holdeplassen som i noen år fikk bruke Lademoen-navnet.
Ekspedisjonsbygget ble satt opp i 1904, for å betjene den raskt voksende bydelen Lademoen. Arkitekt var den velkjente nasjonale stasjonsarkitekten Paul A. Due. Stasjonen ble nedgradert i 1960 og lagt ned i 1967, men bygget ble stående. Det var da stoppested ved Lilleby ble etablert, og altså fikk overta navnet Lademoen. Stasjonsbygningen er fredet. Den ble totalrenovert i 2008, da stasjonen igjen ble tatt i bruk som holdeplass. Bygningen har nå kontorlokaler.
Spørsmål 152: En liten ferdselsåre med majestetisk navn som en annen norsk by har gitt til den med mest dominerende plassering og utforming. Navnet refererer i begge byer til samme navngiver.
Carl Johans gt
I Trondheim er Carl Johans gt ganske bortgjemt der den går parallelt med og nord for Olav Tryggvasons gt mellom Søndre gt og Nordre gt. Den er i dag en kort, enveiskjørt gate på knapt 200 m. Noen veiter munner ut i eller krysser gata. Den er en markert kontrast til Oslos prakt- og paradegate med samme navn. Kanskje hadde ikke Trondheim behov for å markere denne kongen i noen særlig grad, selv om han var den første som ble kronet i Nidarosdomen etter Grunnloven av 1814.
Gata ble anlagt etter bybrannen i 1818, samme år som Carl Johan ble konge av Norge og Sverige, og kronet i Nidarosdomen. Det var nok derfor byen ga denne gatestubben dette navnet, den eneste «ledige» gata akkurat da? Gata gikk den gang mellom Nordre gt og Gjelvangveita, men etter bybrannen i 1841 ble den forlenget til Søndre gt.
Ukens vinner:
Vinner av ukens rebus er Helge Nareid. Vi gratulerer!
Alle ukevinnerne er mot slutten av Adresseavisens jubileumsår 2017 med i trekningen av en en skreddersydd guidet tur med byhistoriker Terje Bratberg gjennom Trondheims veiter!