Hver lørdag kan du løse fire nye oppgaver. I Trondheimsrebusen skal du komme fram til svaret ved å bruke opplysningene i oppgavene kombinert med kunnskap om Trondheim i nåtid og fortid.
Trondheimsrebusen er en gave fra Trondhjems Historiske Forening (THF) til Adresseavisens 250-årsjubileum. Faghistorikere som også er medlemmer i THF, går god for kvaliteten på det historiske innholdet. Eirik Lien i THF har utarbeidet oppgavene.
Les intervju med Eirik Lien og leder forTrondhjems Historiske forening, Jakob Maliks, her
Ukens oppgaver:
Spørsmål 165: Ferdselsåre som markerer en tidligere grense og er navngitt fra han som var nasjonal ener med tall og internasjonal på mål og vekt. Tittelen er gjenspeilt i navnet på ferdselsåren.
Spørsmål 166: Spillende trondheimsgruppe som har eksistert i over et kvart århundre. Har gjort nasjonal og internasjonal karriere, til stor lokal glede. Bynavnet er synlig. Særlig kjent i samarbeid med stor internasjonal artist.
Spørsmål 167: Vannvei som har hatt stor betydning for kraftkrevende virksomheter, tørsten og rene klær. Vært nyttig lenge og farlig noen ganger, til tross for stengsler. Deler av den var usynlig noen år, men har nå blitt gjort synlig igjen.
Spørsmål 168: Flere bosteder har dette navnet. Navnet viser at de opprinnelig var ukristelige og kanskje fruktbare. En som for ikke lenge siden var sentral for Trondheim og den store omegn, bor der og har det som familienavn i lett fordansket form.
Slik deltar du:
Oppgavene vil bli publisert på adressa.no og i Ukeadressa hver lørdag i 2017. Ved å sende inn svarene kan du hver uke være med i trekningen om å vinne jubileumsboka «Det sto i Adressa».
Svaret sendes til trondheimsrebus@adresseavisen.no innen tirsdag kl.24.00. Svaret på denne ukens oppgaver vil bli publisert sammen med neste ukes Trondheimsrebus.
Her er løsningen på Trondheimsrebusen del 41:
Spørsmål 161: Jernbelagt passasje over vannvei, første versjon laget av noen som trodde de skulle bli her. Vi som bor her, laget en ny versjon, fordi den første ble for svak da de passerende ble tyngre. Men alle kunne gå der, selv om det var trangt. Nå er det god plass både for dem med to bein og dem på to hjul.
Stavnebrua
Da den tyske okkupasjonsmakta begynte å anlegge Stavne-Leangenbanen, måtte de også bygge bru over Nidelva ved Stavne. Den ble bygd som ei trebru, ei ren jernbanebru. Banen ble ikke ferdig før krigen sluttet. Da NSB tok over anlegget og fikk det fullført, var imidlertid perioden for damplokomotiv i praksis over, og de tyngre diesellokomotivene overtok. Den brua som ble bygd under krigen, viste seg ikke å være sterk nok for det nye materiellet, og den måtte bygges på nytt. Da ble det ei stålbru, 186 m lang, ferdigbygd i 1957. Det ble også laget en smal gangvei på den søndre sida av brua, tett inntil jernbanesporet med et gjerde mellom. Det var mulig for to personer å passere hverandre, mens to syklister bare kunne passere hvis den ene stoppet og trykket seg godt inntil gjerdet.
Da gang- og sykkelveinettet for alvor ble bygd ut fra slutten av 1980-tallet, ble det bygd på et tillegg til brua med en smekker påhengt stålkonstruksjon som ga plass til en brei sykkel- og gangvei. Den inngår nå i den såkalte Lerkendalsruta og er mye brukt siden den gir direkte forbindelse mellom Byåsen og Strinda via Lerkendal. Og ikke minst er den en praktisk og velbrukt passasje for publikum til og fra Lerkendal stadion.
Spørsmål 162: Lite og lavt, men markant hjørnehus sentralt beliggende. Bygd for gruppe med sterk tilknytning utafor landets grenser. Noen få yrkesgruppeinnfødte knytta seg til dem. Huset er navngitt fra langvarig leder i gruppa. En kort gate der de bosatte seg, er geografisk navngitt fra der de kom fra. Huset har i dag et helt annet innhold.
Tippmannsalen
Dette karakteristiske, enetasjes murhuset ligger på hjørnet av Erling Skakkes gt og Vår Frue gt, med den ene veggen mot St. Jørgensveita. Herrnhuterne kom til byen i 1847, og predikanter fra dem grunnla Brødremenigheten i Trondheim 20. mars 1847. De etablerte seg i eget, felles boområde på Bakklandet langs nedre del av Lillegårdsbakken. Området har fortsatt gatenavnet Christiansfeld – oppkalt etter herrnhuternes koloni Christiansfeld på Sønderjylland.
De var hele tida en liten menighet, men hadde en viss tilslutning blant håndverkerne i Trondheim. Tradisjonelt har håndverkerne hatt internasjonal kontakt, mye med Tyskland, gjennom svennenes vandringer. Menigheten etablerte sitt eget lokale 1851, det ble oppført på det nevnte hjørnet av firmaet Spielberg & Co i Christiansfeld i 1850 – 51. Det ble innredet med en stor møtesal.
Menighetens leder var i nesten 40 år forstander Carl August Tippmann. Han var født i Hainichen i Sachsen i 1826. Han ble medlem av Brødremenigheten i Ebersdorf i 1851, og dro i 1862 etter anmodning av repslager Næss til Trondheim og ble forstander. Forsamlingssalen, og for så vidt også huset, fikk altså navn etter Tippmann. Han døde i 1901.
Menigheten ble nedlagt i 1928. Da overtok Den frie evangeliske forsamling huset, som da ble kalt Forsamlingssalen. De hadde den fram til 1980. Etter det har det vært ulike bedrifter her. Huset har fremdeles sitt karakteristiske utseende. Trondhjems Historiske Forening har satt opp plakett på veggen.
Tippmannsalen er trolig Norges eldste bevarte frikirkelige forsamlingslokale.
Spørsmål 163: Gammel viktig redningsfunksjon på nytt område. Gir samlet tilgang på plutselig helt nødvendig rask transport for hjelpearbeid til både vanns og lands.
Nye sentrum brannstasjon
Den nye brannsatsjonen for sentrum ble åpnet i 2015. Den ligger på østsida av Nidelva rett nedenfor Pirbrua, den ytterste brua i elveløpet. Samtidig ble gamle sentrum brannstasjon øverst i Søndre gt lagt ned.
Den nye kombinerer landverts og sjøverts utrykning ved at brygga for sjøbrannsprøyta «Anne Kathrine» (etter Anne Kathrine Slungård, som var båtens gudmor i 1998 da hun var ordfører) og redningsbåter er integrert del av stasjonen. Denne brannstasjonen er en av de fire nybygde brannstasjonene i den nye geografiske organiseringa av brann- og redningstjenesten i Trondheim. Det er nå nye stasjoner fordelt omkring i kommunen, tilpasset dagens bosettings- og næringsstruktur.
Det er funksjonene ved tidligere Hovedbrannstasjonen på hjørnet av Søndre gt og Kongens gt som ble flytta hit. Trangt og mye trafikk gjorde det vanskelig å komme ut og fram med kjøretøy. Avstanden til sjøbrannsprøyta og redningsbåtene for dykkertjeneste og andre redningsoppdrag til sjøs var lang for å kunne ha effektiv utrykningstid. Det ble altså en ny plassering som gir en mer effektiv redningstjeneste. Mannskapene er svært godt fornøyd med både nye lokaler og plassering. Likevel var det med et visst vemod området ble forlatt siden det har huset byens hovedbrannstasjon siden 1863.
Brannvesenet har vært organisert som kommunal enhet siden 1862.
Spørsmål 164: Under et høyt tak står den alle ser, men ingen snakker om. Men populær er den likevel og føles hjemlig, selv om den som levende ikke hører hjemme her, men langt unna.
Elefantskulpturen på Trondheim Torg
Denne dyrefiguren, kalt «Ung afrikaner» er støpt i bronse og står i «gatekrysset» på Trondheim Torg. Den er laget av Skule Waksvik (1927-) i 1980. Waksvik, født i Strinda, er kjent for sine naturalistiske dyreskulpturer, som vi finner flere av i og omkring sentrum. Skulpturen stod tidligere under åpen himmel omtrent på samme sted, da det bare var en bakgård og passasje her mellom Prinsens gt og Torvet. Nå er den fullt integrert som et kjent og kjært inventar i kjøpesenteret.
Den er tydeligvis populær både å ta på og sitte på, den blankskurte overflata viser det. Gjennom flere årtier var elefanten en obligatorisk del av sirkusene i Norge. Derfor er den kanskje blitt litt hjemlig for oss, uten at den egentlig hører hjemme her, men atskillig lenger sør og langt unna oss.
Og elefanten i rommet ser jo alle, men ingen snakker om den!
Ukens vinner:
Vinner av ukens rebus er Liv og Tor Skjevdal, 7015 Trondheim. Vi gratulerer!
Alle ukevinnerne er mot slutten av Adresseavisens jubileumsår 2017 med i trekningen av en en skreddersydd guidet tur med byhistoriker Terje Bratberg gjennom Trondheims veiter!