Hver lørdag kan du løse fire nye oppgaver. I Trondheimsrebusen skal du komme fram til svaret ved å bruke opplysningene i oppgavene kombinert med kunnskap om Trondheim i nåtid og fortid.
Trondheimsrebusen er en gave fra Trondhjems Historiske Forening (THF) til Adresseavisens 250-årsjubileum. Faghistorikere som også er medlemmer i THF, går god for kvaliteten på det historiske innholdet. Eirik Lien i THF har utarbeidet oppgavene.
Les intervju med Eirik Lien og leder forTrondhjems Historiske forening, Jakob Maliks, her
Ukens oppgaver:
Spørsmål 169: Del av en større enhet. Dukket fram til stor overraskelse under opprydding før nybygging. Valgte å la det være slik det ble funnet, for å vise hvordan de skapte håndfaste og klingende verdier da eieren hadde uinnskrenket makt til å gjøre det.
Spørsmål 170: Med utdanningsprofesjon, fikk deretter en langvarig lokal sentral posisjon, med et påtvunget avbrudd. Fikk seinere en enda mer sentral og utvidet posisjon. Ble til slutt direktørgemal.
Spørsmål 171: Det eldste i sitt slag, relatert til helse og medisin. Lå ved transportåre som navnereflekterte funksjonen. Var alene om funksjonen i 150 år. Fins ikke lenger med det navnet, som inneholder et unorsk dyr. Har hatt museal plassering lenge.
Spørsmål 172: Viktig institusjon for grunnopplæring i den sentrale delen av Trondheim i godt over 100 år. Mange har vært der. Har nå mistet sin funksjon fordi noen mente at det ikke var grunnlag for den lenger. Men samme virksomhet drives fortsatt der av noen andre med internasjonal ramme.
Slik deltar du:
Oppgavene vil bli publisert på adressa.no og i Ukeadressa hver lørdag i 2017. Ved å sende inn svarene kan du hver uke være med i trekningen om å vinne jubileumsboka «Det sto i Adressa».
Svaret sendes til trondheimsrebus@adresseavisen.no innen tirsdag kl.24.00. Svaret på denne ukens oppgaver vil bli publisert sammen med neste ukes Trondheimsrebus.
Her er løsningen på Trondheimsrebusen del 42:
Spørsmål 165: Ferdselsåre som markerer en tidligere grense og er navngitt fra han som var nasjonal ener med tall og internasjonal på mål og vekt. Tittelen er gjenspeilt i navnet på ferdselsåren.
Professor Brochs gt
Denne gata ble regulert i 1913 og ligger som tverrgate der Elgeseter gt slutter og Holtermanns v begynner. Den var fram til 1. januar 1964 del av grensa mellom Trondheim og Strinda. På fortaushjørnet av Elgeseter gt / Prof. Brochs gt stod en stolpe med skilt som pekte nordover med tekst «Trondheim by» og sørover med «Strinda herred». Gata var kommunegrense, slik at de som bodde på sørsida, i Strinda, fulgte landsskoleordninga med skole annenhver dag (Berg skole), mens de på nordsida bodde i bykommune og gikk på skolen hver dag (Singsaker skole). Et annet skille som også var tydelig, var at med Elgeseter gt var det slutt på murgårdene (Trondheim kommune hadde innført murtvang), og langs Holtermanns v var det tregårder. Strinda kommune hadde ikke murtvang.
Gata er oppkalt etter Ole Jacob Broch (1818-1889), som var professor i matematikk fra 1858 ved Det Kgl Fredriks Universitet i Kristiania. Han ble seinere politiker og administrator. Hans anseelse også utenlands vises ved at han i 1879 ble den første direktøren for Det internasjonale byrå for mål og vekt, opprettet i Sèvres ved Paris i henhold til Meterkonvensjonen i 1875. Byråets ansvar er å lage, oppbevare og kontrollere målestandarder.
Spørsmål 166: Spillende trondheimsgruppe som har eksistert i over et kvart århundre. Har gjort nasjonal og internasjonal karriere, til stor lokal glede. Bynavnet er synlig. Særlig kjent i samarbeid med stor internasjonal artist.
TrondheimSolistene
I 1988 startet fiolinist, musikkpedagog og seinere professor Bjarne Fiskum et kammerorkester som skulle gi de aller beste og mest talentfulle strykerne ved Musikkonservatoriet og den kommunale musikkskolen et samspilltilbud. Der skulle de få den musikalske utfordringa han mente de trengte. Ganske snart etablerte orkesteret seg som et kvalitetsorkester, som også begynte å bli kjent og gjøre seg bemerket utenom Trondheim og Norge gjennom turneer til utlandet. De reiste under navnet TrondheimSolistene / The Trondheim Soloists. Den internasjonale solofiolinisten Anne Sophie Mutter ble oppmerksom på dem, og i 1999 inviterte hun dem til en felles turne der hun var solist. Det ble en ubetinget suksess både innen- og utenlands. På turnekonserten i Olavshallen i 1999 ble de møtt med stående applaus av fullsatt hjemmebane før de begynte å spille! Samarbeidet har vært gjentatt.
De har spilt inn mange cd’er, flere av dem nominert til Grammy. De har vunnet tre Spellemannpriser i klassen klassisk musikk. De har fått Anders Jahres kulturpris og Sør-Trøndelag fylkes kulturpris. De har også spilt sammen med mange artister (f eks Bjørn Eidsvåg og Herborg Kråkevik), instrumentalsolister og kor, både i konsert og plateinnspilling. De har et svært allsidig repertoar.
Orkesteret er nå godt etablert og har sin egen administrasjon og ledelse. De har gjennom disse åra vært en viktig drivkraft til å få fram gode strykere, og har nå også sitt eget rekrutteringsorkester, Juniorsolistene. De har et organisert samarbeid med Trondheim Symfoniorkester, der flere medlemmer har kombinert stilling i TrondheimSolistene og TSO.
Fiskum var kunstnerisk leder i flere år, men overlot ansvaret i 2001 til andre. Cellisten Øyvind Gimse har hatt denne funksjonen i flere år.
Spørsmål 167: Vannvei som har hatt stor betydning for kraftkrevende virksomheter, tørsten og rene klær. Vært nyttig lenge og farlig noen ganger, til tross for stengsler. Deler av den var usynlig noen år, men har nå blitt gjort synlig igjen.
Ilabekken
Vassdraget starter i østskråningen på Gråkallen og renner gjennom Kobberdammen, Baklidammen og Theisendammen før den styrter ned utløpet derfra i flere fossefall og renner ut i fjorden ved Ilsvikøra. Denne bekken hadde nærmest samme betydning for Trondheim fram til det forrige hundreårsskiftet som Akerselva hadde i Oslo. Flere sag- og møllebedrifter har siden middelalderen fått kraft herfra, jf navnet på parallellveien Møllebakken. Nedre del av bekken ble brukt til klesvask og bergene langs med til tørking og bleking.
Vassdraget er regulert med de tre dammene, og fram til etter 2. verdenskrig også med Reservedammen nedenfor Theisendammen. Likevel har den flere ganger forårsaket flom og oversvømmelser, seinest i 1971. I mai 1791 brast demningen i Kobberdammen, og det gikk en flodbølge gjennom hele vassdraget og 22 mennesker omkom. Alle anleggene langs bekken ble ødelagt.
Bekken ble også viktig del av vannforsyninga til Trondheim da kommunen overtok rettighetene i 1863 med vannrør inn til byen. Den ble i perioden 1910-60 del for del lagt i kulvert mellom Benneches v og utløpet. I 2006 ble bekken åpnet igjen på hele denne strekninga. Langs bekken er det laget et spennende park- og skulpturområde med gangvei. Bekken går i fossestryk som også er en del av skulpturen sammen med en spektakulær trappeutforming av gangveien rett nedenfor Benneches vei. Da Nordre avlastningsvei ble anlagt, ble den lagt i kryssende tunnel under bekken. Utløpet ved Ilsvikøra har fått en ny og elegant utforming.
Spørsmål 168: Flere bosteder har dette navnet. Navnet viser at de opprinnelig var ukristelige og kanskje fruktbare. En som for ikke lenge siden var sentral for Trondheim og den store omegn, bor der og har det som familienavn i lett fordansket form.
Frøset
Gårdsnavnet Frøset fins flere steder i landet; i Trondheim både ved Leirsjøen og på Byneset. Navnet er sammensatt av det norrøne gudenavnet Frøy eller Frøya og set = seter, i betydning «sted å slå seg til, sette bo». Dette etterleddet er mye brukt i Trøndelag og viser at det er gammel bosetting, før vikingtid. Det samme viser jo også at det er satt sammen med et førkristent – norrønt – gudenavn. Frøy og Frøya er knyttet til fruktbarhet i norrøn tid. Kanskje det henspiller på at gårdene ligger på god og fruktbar jord?
Det er gjerne store gårder med god beliggenhet og store jorder som har dette etterleddet. Arnt Frøseth, tidligere fylkesordfører for Sør-Trøndelag, er bonde på gården Frøset på Byneset. Det er registrert tydelige spor etter bosetting fra steinalderen på eiendommen. Gården ligger ned til fjorden, og rett utafor ligger Frøsetskjæret. Det også viser at Frøset er hovedgården i området, siden ingen av de andre, og mindre, gårdene omkring har gitt navn til skjæret. I fjorden utafor gården er det godt laksefisk. Arnt F står gjerne på torvet på Bondens marked og selger egenfisket og egenprodusert røykalaks.
Familienavnet skrevet med -h til slutt er en navneform preget av tidligere embetsmenns danske skrivemåte, som altså ikke er det offisielle steds- eller gårdsnavnet. Gården heter Frøset – uten h.
Ukens vinner:
Vinner av ukens rebus er Michael Jones og Venke Åsheim Olsen. Vi gratulerer!
Alle ukevinnerne er mot slutten av Adresseavisens jubileumsår 2017 med i trekningen av en en skreddersydd guidet tur med byhistoriker Terje Bratberg gjennom Trondheims veiter!