Hver lørdag kan du løse fire nye oppgaver. I Trondheimsrebusen skal du komme fram til svaret ved å bruke opplysningene i oppgavene kombinert med kunnskap om Trondheim i nåtid og fortid.
Trondheimsrebusen er en gave fra Trondhjems Historiske Forening (THF) til Adresseavisens 250-årsjubileum. Faghistorikere som også er medlemmer i THF, går god for kvaliteten på det historiske innholdet. Eirik Lien i THF har utarbeidet oppgavene.
Les intervju med Eirik Lien og leder forTrondhjems Historiske forening, Jakob Maliks, her
Ukens oppgaver:
Spørsmål 177: Plutselig fra nr 2 til nr 1 i en kjent formidlingsbedrift fordi nr 1 plutselig fikk noe annet å gjøre. Er den første i sin kategori i denne bedriften etter et kvart årtusen. Svært mange har visuell kontakt med produkt fra denne bedriften praktisk talt hver dag.
Spørsmål 178: Karakteristisk og sentral tilbaketrukket bydel med et navn som topografisk sett ikke er riktig, bare halvdelen. Ender med en blindvei og omstridt bygning.
Spørsmål 179: Markert forhøyning som kunne være til forsvar av eller angrep på nærliggende lokalt forsvarsverk. Inne i forhøyninga fant de seinere noe de kunne bruke til både forsvar og angrep. Her hoppet de også tidlig og den gang verdenslangt.
Spørsmål 180: Ny graving avdekket gammel bygning i flere lag og gir oppsiktsvekkende ny kunnskap om gammelt byområde.
Slik deltar du:
Oppgavene vil bli publisert på adressa.no og i Ukeadressa hver lørdag i 2017. Ved å sende inn svarene kan du hver uke være med i trekningen om å vinne jubileumsboka «Det sto i Adressa».
Svaret sendes til trondheimsrebus@adresseavisen.no innen tirsdag kl.24.00. Svaret på denne ukens oppgaver vil bli publisert sammen med neste ukes Trondheimsrebus.
Her er løsningen på Trondheimsrebusen del 44:
Spørsmål 173: Navnlig en stripe langs fjorden og ikke byen, men er gjennom århundrene blitt noe mye mer og til slutt en del av byen. Ga i sin tid navn til en viktig inndelingsenhet. I dag både fins det og fins ikke.
Strinda
Det gamle landskapsnavnet Strinda betyr egentlig «strimmel, stripe» og viser opprinnelig til landskapet langs fjorden øst for Nidarnes. Det var mest markant når en kom fjordveien. Her lå storgårdene, i alle fall fra vikingtida, godt synlig fra fjorden. Her var mye makt samlet, Lade f eks hørte til her. Det var derfor også det juridisk/administrative området fikk navnet Strindafylket allerede i vikingtida. Dette fylket var et av områdene som sendte tingmenn til Tinget på Frosta. Da omfattet Strindafylket også bygdene på nord- og østsida av Strindfjorden: Leksvik, Frosta og Åsen. Naturlig at fjorddelen har det navnet.
I nyere tid var Strinda egen kommune, fram til 1. januar 1964 da den ble slått sammen med Trondheim til «Stor-Trondheim» sammen med Tiller, Leinstrand og Byneset. Siden 1800-tallet er deler av Strinda som lå inntil bygrensa, blitt innlemmet i Trondheim kommune, sist Ladeområdet i 1952. Selv om kommunenavnet nå er borte, finner vi Strinda- brukt som forledd i mange sammenhenger. Fremdeles kaller mange områdene øst for sentrum Strinda eller Snau-Strinda.
Strinda kommune var både en typisk jordbrukskommune og en forstad til Trondheim. Småhusbebyggelsen startet langs kommunegrensa mot Trondheim, mens det videre var jordbruksområde, med til dels store gårder, og skog og utmark. Det var ikke noe sted i Strinda kommune som var et typisk kommunesentrum. Det er ganske beskrivende at både kommuneadministrasjonen, lensmannskontoret og Strindens Sparebank hadde sine kontorer i Trondheim sentrum! Da de fire kommunene rundt ble slått sammen med Trondheim i 1964, ble Trondheim landets største landbrukskommune, målt i antall gårdsbruk, og kommunen ble på mer enn 100.000 innbyggere.
Spørsmål 174: Forbindelse som knytter sammen to områder. Under den møtes to med navn sterkt knyttet til 1814. I flere år var det skinnebelagt passasje under.
Høgskolebrua
Brua forbinder Gløshaugen med Nedre Singsaker der Øvre alle begynner. Under brua møtes gatene Christian Fredriks gt, som slutter der, og Eidsvolls gt som begynner der. Riksforsamlinga på Eidsvoll i 1814 valgte 17. mai den danske prins Christian Fredrik til Norges konge, og han var det fram til 10. oktober samme år. Da gikk Norge inn i unionen med Sverige og Christian Fredrik måtte abdisere. Han var for øvrig her i byen i februar 1814 som dansk stattholder, og møtte patrioter som ønsket selvstendighet. Det var første gang han møtte kravet om en folkevalgt nasjonalforsamling.
Høgskolebrua ble bygd i 1927, samme år som sporveien til Singsaker ble åpnet og ble ført under brua. Denne trikkelinja eksisterte fram til nedleggelsen høsten 1968.
Sverre Pedersen var arkitekt for brua. Før den ble satt opp, var det en fylling der som forbandt Gløshaugplatået og Øvre alle da NTH ble bygd.
Spørsmål 175: Tre hendelser, to gledelige og en tragisk, fulgte tett etter hverandre. De to gledelige var knytta til store hendelser i og for byen, og var bevisst lagt samtidig. Den tragiske var en direkte følge av en av de gledelige.
Åpning av Dovrebanen, avduking av Olav Tryggvason-statuen og Nidareidulykken
Dovrebanen ble åpnet 17. september 1921 og statuen av Olav Tryggvason på Torget ble avduket samme dag. Statuen er utformet av Wilhelm Rasmussen, gitt til byen av grosserer Dyre Halse. På begge tilstelningene var Kong Haakon VII til stede, han var naturlig nok kommet med det første ordinære toget på Dovrebanen samme dag. Byen ønsket å slå sammen disse to store begivenhetene.
Dovrebanen ble bygd med normalspor, i motsetning til Rørosbanen som fremdeles var med smalspor og ble dermed nedgradert fra stambane. Det hadde den vært siden den var ferdig sammenhengende mellom Kristiania og Trondhjem i 1877. De to banene fikk felles trase nordover fra Støren, den samme som Størenbanen fra 1864. I noen år var det 3-skinnespor på denne strekninga for å imøtekomme begge banene. Det vises på bildet.
Dyre Halse (1854-1934) var grosserer i kull og koks, viktig vare for skips- og togtrafikk – og for husoppvarming. Han har fått navnet knyttet til en av gatene på Nedre Elvehavn, der kullkrana var.
Dagen etter avduking av statuen og åpning av Dovrebanen, kolliderte ekstratoget med gjester tilbake om kvelden med nordgående dagtog fra Kristiania rett sør for Nidareidtunnelen. Ved en feil hadde ikke toget sørfra stoppet på signal for å vente på kryssing før tunnelen. Seks personer omkom, bl a telegrafdirektør Thomas Heftye og jernbanearkitekt Erik Glosimodt. Sistnevnte hadde tegnet de velkjente og staselige stasjonsbygningene i Drivdalen og over Dovre. Kong Haakon skulle ha vært med dette toget, men akkurat den avreisen hadde blitt omberammet til et seinere tog!
Spørsmål 176: Transportåre for begrenset transportmåte for rolig fart langs del av naturlig åre. Det øvre startpunktet kan gi en middelaldersk følelse, men det er det absolutt ikke. Transportåren går langs forskjellige typer menneskeskapte områder og en variert flokk av dyregruppe. Fungerer best når det ikke er snø og is.
Nidelvstien fra Nedre Leirfoss til Valøya
Fra Nedre Leirfoss går det en ca 5 km lang gang- og delvis sykkelsti langs elvebredden, under både Kroppanbrua og Sluppenbrua, gjennom sportsklubben Nidelvs anlegg på Tempebanen. Den ender i dag på Valøya. Der er lager- og garasjeområdet til Trondheim kommunes tekniske etat. Stien følger stort sett elvebredden, men går enkelte steder litt opp fra elva og gjennom strekninger med tett trevokster. Noen industribedrifter ligger like ved, bl a en sementvarefabrikk.
Det er et rikt fugleliv langs elva, 120 arter er registrert. Stien passerer flere gode vald for laksefiske, bl a Leirfosshølen, Stryket, Kroppanhølen, Vanvikhølen. Stien starter i parken foran kraftstasjonen. Den har fått et solid utseende som gir klare assosiasjoner til en middelalderborg (arkitekt Axel Guldahl sr). Den var ferdigbygd i 1910, 9 år etter kraftstasjonen i Øvre Leirfoss.
Stien har åpnet en bortgjemt del av Trondheim, fordi den rett og slett var utilgjengelig. Den ble anlagt på 1980-tallet, og gir en spennende kontakt med terreng og fauna til byens opprinnelige og livgivende pulsåre. Fjernt fra trafikkstøy, men likevel ligger den sentralt på mange måter. Samtidig gir den mulighet for en avvekslende spasertur i et frodig område som er ukjent for de fleste. Det har vært snakk om å forlenge stien gjennom eiendommene langs elva videre nedover til Nidarø, men det er ikke noen umiddelbare planer for å gjennomføre det i overskuelig framtid.
Ukens vinner:
Vinner av ukens rebus er Øyvind Hestmann. Vi gratulerer!
Alle ukevinnerne er mot slutten av Adresseavisens jubileumsår 2017 med i trekningen av en en skreddersydd guidet tur med byhistoriker Terje Bratberg gjennom Trondheims veiter!