Årsaken er tilbakemeldinger fra publikum om slitasje på utstyr og miljø fra salting av gang- og sykkelveger.

– Vi opplever at mange er fornøyd med forholdene for sykling vinterstid. Men vi ser at saltet sliter på utstyret, og det er heller ikke gunstig for miljøet å bruke mye salt. Det blir dyrt for den enkelte om de må kjøpe ny sykkel hvert tredje år på grunn av slitasjen. Hensikten er å jo å få flere til å sykle vinterstid. Men for øyeblikket er det få andre alternativer, sier Ivar Arne Devik, leder for sykkelgruppa i Miljøpakken i Trondheim kommune.

Men salt-kritikken, som kommer fra både bilister og syklister, gjør at kommunen foreløpig kun gjør forsiktige utvidelser av barveistandarden på hovednettet av sykkelveier på drøye 50 kilometer.

Nytt av året er at den 750 meter lange sykkelekspressveien mellom Leangbrua og Rotvoll skal driftes med barveistandard. Det samme skal en en strekning fra Mellomila til Skansen, som binder bydelen sammen med sykkelvegen langs Nordre avlastningsveg.

– Disse tas med etter reaksjoner vi har fått på hvorfor de ikke tidligere har vært driftet med beste standard. Utover dette venter vi med å utvide nettet i påvente av metoder som er bedre for miljøet. Dette er noe som gjelder hele veimiljøet og er et nasjonalt anliggende, sier Devik.

Ikke bare for «spesielt interesserte»: – Flere ser at sykkel er et reelt tilbud også vinterstid blant annet ved at vi drifter sykkelnettet på en god måte og at bruk av piggdekk på sykkelen gjør det enkelt å sykle vinterstid. Vi får mange positive reaksjoner på dette, sier Ivar Arne Devik, leder for sykkelgruppa i Miljøpakken i Trondheim kommune.

Bedre sykkelparkering

Men alternativene til salt er ikke lette å finne. I mandagens avis fortalte forsker Katja Rekilä i Statens vegvesen om utfordringene med å finne andre gode løsninger.

– Per i dag finnes det ingen klare og reelle alternativer til natriumklorid. Alternativene har gjennomgående dårligere effekt på veg enn salt og samtidig er det fare for skader på både materialer og miljø, sa Rekilä, som jobber med forskning- og utvikling (FoU) av drift og vedlikehold av gang- og sykkelveger.

For å skåne utstyret best mulig oppfordrer Devik arbeidsgivere til å legge til rette for sykkelparkering med muligheter for vask og vedlikehold av syklene. Det er også noe som vil være med i betraktningen når nye sykkelparkeringsanlegg i sentrum skal planlegges, ifølge Devik.

Sykkelengasjement: Lokallagsleder i Syklistenes landsforening, Richard Liodden Sanders og Katja Rekilä fra Statens vegvesen under en aksjon med sykkel-lys og reflekser i Elgeseter gate tidligere i november.

Korrosjon

Organisasjonen Syklistene Trondheim har fulgt sykkelbyens utvikling tett. Lokallagsleder Richard Liodden Sanders mener forholdene på den prioriterte delen av veinettet er blitt veldig bra, blant annet ved hjelp av nytt utstyr som er kjøpt inn de siste årene.

– Ikke bare er strekningene fri for snø og is, de er også helt uten løv, grus og skit når vinteren er over. 56 kilometer, rundt en femtedel, av sykkelnettet skal nå ha såkalt barveistandard, sier Sanders.

Meningene om salt er delt, også blant syklistene.

– At salt fører til korrosjon er ubestridt, men skadevirkningen er det en del debatt om – enkelte har sykler som synes å tåle vinter etter vinter med sykling i Trondheim uten annen stell enn olje, altså helt uten spyling. Mens andre sykler ruster tvert – på grunn av dårlige deler. Det kan være feil valg og kombinasjoner av metaller som spiller inn, sier Sanders.

Mange har egen vintersykkel

Mats Larsen, fagpolitisk rådgiver i Syklistenes landsforening, ser at mange velger å ha en dedikert sykkel for vinterformål:

– Slitasjen og korrosjonen kan reduseres betraktelig ved å rengjøre og smøre. I perioder av vinteren er det mindre fuktig og saltlaken blir liggende på asfalten. Utfordringen i en del byer i Norge er at det ikke er stabilt kaldt og tørt, men heller varierende rundt null, og da blir det gjerne mye sprut på sykkelen. Vintersykling generelt krever mer vedlikehold av sykkelen. Det er vel også årsaken til fenomenet at mange har en egen vintersykkel, sier Mats Larsen.

Mats Larsen, Syklistenes landsforening.

Mimrer om «godt vinterføre»

– Men er det egentlig realistisk at alle sykkelveier skal være strøkne til enhver tid?

– Det er hverken realistisk eller påkrevd at sykkelnettet skal være bart til enhver tid. Kontraktene for barvei- og vintervegstandard angir kravene; etter en «værhendelse» kan det gå to eller tre timer før forholdene skal være «normale». Når trafikanter blir fortvilet er det som regel når «normale» forhold ikke etableres. Fire femtedeler av nettet driftes ikke godt nok. Mange opplever at sykkelveger fylles av snø, is og salt fra vegbanen – og at det blir liggende der i ukesvis. Mange gir opp å sykle av den grunn. Heldigvis er det mer å hente gjennom å tilby god standard i større deler av nettet, sier Sanders.

– Samtidig, hvis det skal være enkelt å sykle i Trondheim hele året, er det ikke mye å forvente at syklistene skal måtte smøre og vaske syklene sine nærmest daglig for å unngå skader på utstyret?

– Før man begynte å salte var det «godt vinterføre» i Trondheim. Man kunne bruke spark, og noen av oss sykla hele vinteren - uten piggdekk også. Noen ønsker seg kanskje 30-40 år tilbake, men flertallet ønsker nok barveistandard, både på fortau, holdeplasser, sykkelveger – og på hovedveiene. Da må alle som ferdes gatelangs ta forholdsregler: Velge egnet skotøy, skylle potene på bikkja, rustbehandle bilen – og vedlikeholde sykkelen jevnlig med olje, og kanskje spyling. Daglig spyling er ikke nødvendig dersom sykkelen har deler som er egnet for vinterbruk, sier han.

Isfri sykkelvei: Vintersyklister på barveistandard i Kjøpmannsgata i Trondheim tidligere i november.