Hver lørdag kan du løse fire nye oppgaver. I Trondheimsrebusen skal du komme fram til svaret ved å bruke opplysningene i oppgavene kombinert med kunnskap om Trondheim i nåtid og fortid.
Trondheimsrebusen er en gave fra Trondhjems Historiske Forening (THF) til Adresseavisens 250-årsjubileum. Faghistorikere som også er medlemmer i THF, går god for kvaliteten på det historiske innholdet. Eirik Lien i THF har utarbeidet oppgavene.
Les intervju med Eirik Lien og leder forTrondhjems Historiske forening, Jakob Maliks, her
Ukens oppgaver:
Spørsmål 189: Han har lenge vært og er fremdeles blant de verdensledende i sin sjanger. Det høres. Fornekter aldri sitt fødested. Det høres også. Og det er det satt offisiell pris på.
Spørsmål 190: Et begrenset antall 300 år gamle planer for nye hus. Skulle gi enhetlig preg og kombinere funksjoner. Skulle utføres slik at de ikke skulle forårsake fryktet ulykke. Det ble ikke oppfylt, selv om mange brukte planene.
Spørsmål 191: Utendørs vitenskapelig jubileumsgave som reflekterer grunnleggere og klima som er mer enn 200 år gammelt. Står på et område som en av virksomhetene til giveren har gitt navn til.
Spørsmål 192: Ikonisk bygning bygd for et folkelig og populært innhold. Var forbundet med fart, latter, kamp, røyk og smell. En spesiell gruppe hadde i noen år en nostalgisk transportmåte hit. Har nå bare sporadisk den opprinnelige funksjonen.
Slik deltar du:
Oppgavene vil bli publisert på adressa.no og i Ukeadressa hver lørdag i 2017. Ved å sende inn svarene kan du hver uke være med i trekningen om å vinne jubileumsboka «Det sto i Adressa».
Svaret sendes til trondheimsrebus@adresseavisen.no innen tirsdag kl.24.00. Svaret på denne ukens oppgaver vil bli publisert sammen med neste ukes Trondheimsrebus.
Her er løsningen på Trondheimsrebusen del 47:
Spørsmål 185: Lokal organisasjon i godt over 100 år, med i nasjonal organisasjon med samme formål. Har tilrettelagt friluftsaktiviteter og kombinert det med glede av å bevege seg ute i naturen. Lokalt navn, men er til stede i store deler av fylkets innland. Medlemmer i alle aldre.
Trondhjems Turistforening (TT)
TT ble stiftet 16. desember 1887, og er altså 130 år i år. En gruppe av borgerskapets menn, med øyelege Lyder Borthen i spissen, tok initiativet til det. Hensikten var primært å arbeide for å fremme byens og landsdelens muligheter som turistmål. Til det hørte å legge til rette for å la interesserte tilreisende komme fram til interessante steder i byens omegn. Etter hvert fikk nettopp det fokus, først og fremst å sørge for tiltak som ga innbyggerne et aktivt, enkelt og naturvennlig friluftsliv. Første formann var Carl Schultz. Ved stiftelsen hadde allerede 182 tegnet seg som medlem. Nå er det over 21.000 medlemmer, med aktive grupper for barn, ungdom og veteraner – utenom de «vanlige» medlemmene. TT har i dag 14 ansatte og sin egen turbutikk. TT er Midt-Norges største friluftslivsorganisasjon.
Det første store tiltaket var å anlegge ferdselsveier ut fra byen og opp i Bymarka og til Leirfossene. Sommeren 1888 startet anlegget av veien fra Blomstertjønna. I 1889 var hytta på toppen av Gråkallen ferdig, den første TT-hytta. I løpet av ca 20 år hadde TT fått anlagt ca 20 km med turveier og stier i Bymarka. Og på Storheia satte TT opp hytte i 1896. De medvirket også til at Skistua ble bygd.
Utafor Trondheim har TT vært aktiv med å legge til rette for fotturer i fjellet, arrangere organiserte fellesturer, merke stier og bygge og drifte hytter. Sylan og Trollheimen er de to hovedområdene TT har virket i. I alt har TT ansvaret for 17 hytter, 6 av dem er betjente i de to fjellområdene. Siden 2005 har TT drevet Rønningen i sørdelen av Bymarka. TT arrangerer kurs og står for flere lokale friluftsarrangement, som f eks Opptur, Topp 7 og Til Topps.
TT er tilknyttet Den Norske Turistforening (DNT).
Spørsmål 186: En som var født og bodde i byen i ungdommens år, formidlet både egne opplevelser og tenkte opplevelser andre kunne ha hatt fra byen og omegn. Et uteområde til en bygning som er nært forbundet med personens virksomhet, har fått navn fra denne personen.
Peter Andreas Egge (1869-1959)
Forfatteren Peter Egge ble født og vokste opp på Hospitalsløkkan. Foreldrene hans kom fra små kår i Steinkjerområdet. Faren hans arbeidet seg opp som vognmann i Trondheim og ble huseier. Peter Egge begynte tidlig å skrive, de første åra ved siden av annen type arbeid i byen og til sjøs. Mye av det han skrev, hadde utgangspunkt i og miljøskildringer både fra byen og fra Inn-Trøndelag. Selv om han flyttet fra Trondheim til Kristiania da han var 30 år, fortsatte han å ha rammeverket i bøkene sine fra Trondheim og Trøndelag. Han var en profilert forfatter nasjonalt, og var aktivt med i Den norske forfatterforening.
Han debuterte i 1891 med romanen Almue. Så kom det utgivelser praktisk talt hvert år, en blanding av romaner, fortellinger, folkelivsskildringer, skuespill og komedier. Folkelivsskildringene fra 1890-åra ble svært godt mottatt. En av bøkene han er mest kjent for, er Inne i fjordene (1920). Det er en ny-realistisk slektsroman, med handling fra Innherred. Hovedtemaet er klasseforskjeller, kjønnskonflikt og politiske motsetninger, der den radikaliserte husmannssønnen har fremtredende plass. Jægtvig og hans gud (1923) gir en realistisk psykologisk skildring av en manns liv og skjebne i Trondheim. Romanen Hansine Solstad (1925) er nok den de fleste forbinder med Egge. I 80-årsalderen skrev han erindringsfortellinger fra Trondheim. Den siste boka hans, Fristelser, kom i 1957. Da var han 88 år og han hadde vært aktiv forfatter i 66 år!
Plassen foran Folkebiblioteket er oppkalt etter ham. Han regnes som Trondheimsforfatteren i den perioden som ble preget av heimstaddikterne de første tiåra på 1900-tallet. På veggen til Willmansveita 5 er det en plakett som forteller at han ble både født og vokste opp her.
Spørsmål 187: Bygning for å ta vare på viktige kilder. Den står der fremdeles, men kildene har fått en annen, romsligere og enda tryggere plass.
Statsarkivets bygning
Den ligger i Høgskolevn og ble tatt i bruk i 1927. Hovedbygningen med kontorer og lesesal ligger med fasaden og inngangen mot Høgskolevn, og med magasinbygning bak. Den er bygd i en kompakt klassisistisk stil, tegnet av arkitektene Axel Guldahl sr og Hagbarth Schytte-Berg. Arkivet oppbevarer og administrerer offentlige dokumenter og arkivalier fra Midt-Norge (bl a kirkebøker, tingbøker, pantebøker, skifteprotokoller), bedriftsdokumenter og private arkiver.
Mange lokalhistorikere har tilbragt utallige timer på lesesalen i 2. etasje her, med å lete etter og vanligvis finne gledelige, ukjente, spennende og tragiske opplysninger om sine aner i kirkebøker og annen dokumentasjon.
Arkivet med dokumenter og personale flyttet til Dora I i 2007. I dag er det NTNU som disponerer huset i Høgskolevn.
Spørsmål 188: Godt synlig i flere hundre år, en bevisst sammensetning av jord, stein, mur, gras og metall som inngir trygghet. Del av en større plan. Har en annen funksjon i dag. Tilgjengelig hver dag.
Kristiansten festning
Den er del av Cicignons forsvarsdel i byplanen 1681, og ligger på en strategisk viktig knaus øst for sentrum opp for Bakklandet, Erlendshaug. Den ble svært tydelig etter raset som laget Duedalen i 1625. Her var det kanonstillinger også tidligere, og i 1676 var det lagt plan for å bygge festning der. Dette området var den delen av byen som hadde dårligst militær beskyttelse. Byggeprosessen kom imidlertid i gang først etter Cicignons plan. Grunnsteinen lagt i 1682 og festningen stod ferdig i 1684, bygd av straffanger fra Slaveriet. Selve festningsområdet er utført i stjernefasong, godt tilpasset terrenget. Donjonen, hovedtårnet, ligger i direkte forlengelse av vest/øst-aksen til Nidarosdomen, og er et tydelig landemerke. I kjelleren var det kruttkammer, kanonstillinger i de to øverste etasjene. Inne på området ble det etter hvert bygd frittliggende kommandantbolig og mannskapsrom (kasematter) inne i festningsmuren.
Selve festningen ble supplert med bastioner, Møllenberg skanse og to redutter (isolert skanse utafor selve festningen). Festningen ble utvidet omkring 1730, og fikk da den fasongen vi har i dag. Den ble brukt til å utmatte Armfeldts styrker under beleiringen i 1718.
Ukens vinner:
Vinner av ukens rebus er Sissel Svenningsson. Vi gratulerer!
Alle ukevinnerne er mot slutten av Adresseavisens jubileumsår 2017 med i trekningen av en en skreddersydd guidet tur med byhistoriker Terje Bratberg gjennom Trondheims veiter!
Her finner du flere oppgaver å bryne deg på
Festningen lagt ned i 1816, men fungerte etter det som brannvaktsted med kanonbatteri for varsling. Under siste verdenskrig monterte tyskerne kanonstillinger med retning mot fjorden og havna. Dessuten brukte de en spesiell del av festningsområdet til rettersted. Det er markert som minnested.
I dag er den saluttfestning og offentlig flaggsted. Området er åpent for alle når flagget er heist. Kommandantboligen er nå kafé. Noen av kasemattene er ominnredet og pusset opp, og blitt kafe/ forsamlingsrom/møtelokaler og toaletter. Et er gjort til minnerom for dem som ble henrettet her under krigen.