Hver lørdag kan du løse fire nye oppgaver. I Trondheimsrebusen skal du komme fram til svaret ved å bruke opplysningene i oppgavene kombinert med kunnskap om Trondheim i nåtid og fortid.

Trondheimsrebusen er en gave fra Trondhjems Historiske Forening (THF) til Adresseavisens 250-årsjubileum. Faghistorikere som også er medlemmer i THF, går god for kvaliteten på det historiske innholdet. Eirik Lien i THF har utarbeidet oppgavene.

Les intervju med Eirik Lien og leder forTrondhjems Historiske forening, Jakob Maliks, her

Ukens oppgaver:

Spørsmål 205: Ikke født i byen, men likevel en av dem fra byen som var verdenskjent. Best kjent med et slangpreget fornavn. Hadde også et tilnavn som sa noe om humør. I den siste jobben han hadde etter han var ferdig med det som gjorde ham verdenskjent, var det viktig å bruke humøret.

Spørsmål 206: Et ikke planlagt trafikkanlegg bygd av noen som kom ubedt, og som trengte det. Etterpå, da de hadde dratt igjen, ble det brukt til samme luftige formål, men lenge uklart om det var brukt for det. Ble til slutt fjernet, men noe av det vises fremdeles.

Spørsmål 207: Organisert gruppe som er opptatt av det som har skjedd lokalt og vil at andre skal få vite om det ved å opplyse om det på mange måter. Hadde et år en alder nøyaktig en 10-del av byens offisielle alder.

Spørsmål 208: Gammel lokal formidler av det som har skjedd, det som skjer, det som skal skje, av det noen trenger og andre ikke trenger, av det noen mener og andre ikke mener.

Slik deltar du:

Oppgavene vil bli publisert på adressa.no og i Ukeadressa hver lørdag i 2017. Ved å sende inn svarene kan du hver uke være med i trekningen om å vinne jubileumsboka «Det sto i Adressa».

Svaret sendes til trondheimsrebus@adresseavisen.no innen tirsdag kl.24.00. Svaret på denne ukens oppgaver vil bli publisert sammen med neste ukes Trondheimsrebus.

Her er løsningen på Trondheimsrebusen del 51:

Spørsmål 201: Kom fra øst og sør. Fant sin plass og oppgave i byen i herskapelige omgivelser sammen med spesielle ting hentet fra alle verdensdeler. Grunnla, bygde opp og drev det som er blitt en av byens viktigste og best kjente institusjoner med nasjonal status.

Victoria Rostin Bachke (1897-1963)

Victoria Rostin Bachke er omviser for sangkoret Lyren fra Odense på sitt musikkhistoriske museum i 1959.

Victoria Bachke, født Rostin i Moskva i velstående familie med franske aner. Hun og søster Valentine kom til Vest-Europa i 1914. Victoria antakelig til sanatorium i Sveits, Valentine for sangutdanning i Italia. Verdenskrigen og den russiske revolusjon gjorde at de ikke kunne reise hjem til Moskva. De kom til Trondheim i 1917, Valentine ble gift med kapellmester Morten Svendsen ved Trondhjems Teater. Victoria ble gift i 1920 med Christian Anker Bachke, eier av Ringve gård. Hun ble her resten av livet.

Hun ble enke i 1946. Da hadde det barnløse paret opprettet stiftelsen Ringve Museum; for gårdens historie og for musikkinstrumenter. Tordenskioldmuseet eksisterte i noen år. Men mest tid brukte hun til å samle instrumenter, i inn- og utland for å bygge opp Musikkhistorisk museum, nå det nasjonale musikkmuseet. Hun var den typiske privatsamler, som med entusiasme reiste verden rundt, brukte sine metoder for å få tak i godbiter og bygge museet på sin måte. Åpnet 1952 i gårdens hovedbygning, hun som direktør. Det skulle være et levende museum, omviserne skulle spille. Enkelte rom innredet i stil med tidsepoker for sentrale komponister (Mozart, Beethoven, Grieg, Chopin). Hun fikk etablert konsertsalen i fjøset før hun døde. Hun viste gjerne omkring selv, med innlevelse. Raus med klemmer, smil og smittende humør. Hun snakket norsk med sjarmerende russisk aksent.

Hun og fylkesmann Ivar Skjånes giftet seg i 1959. Hun rakk å besøke sitt kjære Russland i 1963, rett før hun døde. Markert og aktiv byborger. Alltid elegant kledd i sin spesielle stil. En kulturperson med stort internasjonalt nettverk.

Trondheimskomponist Bertil Palmar Johansen skrev kammeroperaen HjerterDame i 1999, libretto Cecilie Løveid, om Victorias liv. Framført i konsertsalen på Ringve med Randi Stene som Victoria.

Spørsmål 202: Teltformet, brukt mest til underholdning. Etter hvert ved siden av en annen bygning med delvis samme type underholdning. Ble også brukt av en egen gruppe, som tok med seg fasongen da de flyttet. Fins ikke lenger.

Cirkus, Prinsens gt

Cirkus. Bilde fra 1937.

Cirkus lå der parkeringsplassen ved Prinsen kinosenter er i dag. Det var nybygd til Fiskeriutstillingen i 1887. Huset ble brukt som sirkuslokale til 1897, da det ble overtatt av Frelsesarmeen. De solgte den i 1910 og lokalet ble kinoen Biografteateret. Studentersamfundet kjøpte Cirkus 1912 og brukte det til sine møter på lørdagskveldene, mens det ellers i uka var kinodrift. Studentene brukte det helt til dagens Studentersamfundet i Elgeseter gate 1 var ferdig i 1929. Der ble Storsalen innredet med samme fasong som Cirkus.

Kinoen ble nedlagt i 1930. da var det blitt uaktuelt siden de store kinoene Verdensteateret og Filmteateret var blitt bygd og tatt i bruk på nabotomta. Frimisjonen, Det Norske Misjonsforbund holdt til her etter at kinodriften hadde opphørt. Under krigen ble huset brukt som lager av tyskerne. I 1951 ble det revet. Etter det har det vært parkeringsplass for kinopublikum.

Spørsmål 203: En av landets største bygninger for utdanning, selv om det ikke så ut til å være plass. Var nødvendig for å få aksept for et fellesskap som da ble det nest største i landet i sin sjanger. Åpnet 100 år etter en annen viktig begivenhet for samme institusjon.

Realfagbygget på NTNU

Realfagbyggets sørfasade.

I første halvdel av 1990-tallet ble det klart at det skulle bli et samlet universitet i Trondheim, både reelt, faglig og organisatorisk. De enkelte delinstitusjonene hadde hatt et løsere organisatorisk og til dels faglig samarbeid siden universitetet ble formelt opprettet i 1968. Et av kjerneproblemene i hele prosessen var realfagenes plass, siden de var overlappende fagområder både på NTH, NLHT/AVH og Museet, riktignok med noe forskjellig formål. Da NTNU som landets nest største universitet ble en formell realitet 1. januar 1996, var det på betingelse av at det ble bygd et samlende, felles realfagbygg. Og det ble etter lange forhandlinger og diskusjoner vedtatt at det skulle være på Gløshaugen. Det ble av mange sett på – og omtalt som – regjeringas «morgengave» til det enkelte så på som tvangsekteskapet NTNU. Det skulle mildne partene – kanskje også foreldrene!

Det var klart at det kom til å bli et stort bygg, med en brutto golvflate på om lag 60.000 m². Det kom til å bli det aller største enkeltbygget som noensinne var bygd nord for Dovre. Den aktuelle tomta var i Gløshaugens sørskråning, ned mot Lerkendal. Mange syntes tomta var trang, og tvilte på at det kom til å bli plass. Det ble plass, takket være godt arkitekt- og ingeniørarbeid!

Da utdanningsminister Trond Giske offisielt erklærte Realfagbygget åpnet 31. mai 2000, gjorde han et stort poeng av at det var på dagen 100 år etter at Stortinget hadde gjort vedtak om å opprette NTH i Trondheim. Åpningsdatoen var derfor ikke tilfeldig valgt!

Spørsmål 204: Verdenskjent trondhjemmer, men ikke født her. Har ikke bodd her som voksen, men er her av og til. Har fått et stort rom relatert til profesjonen oppkalt etter seg. Har en spesiell tilknytning til både byen og universitetet, og delvis hørlig.

Liv Ullmann

Bilde fra 15. august 2014. Liv Ullmann ankommer Gardemoen på vei til Amandaprisutdelingen.

Hun ble født i Tokyo i 1938, men familien flyttet i 1940 til Little Norway i Canada og bodde der under krigen. Faren døde i 1945 og hun, søster og mor flyttet til Trondheim samme høst. Hun begynte på Singsaker skole. 11 år gammel hadde hun en rolle i en barneforestilling på Trøndelag Teater. Hun sluttet på gymnaset i 1955 og dro til London for å få språk- og teatererfaring. Etterpå søkte hun opptak på teaterskolen ved Trøndelag Teater, men ble ikke tatt opp. Siden da har hun ikke bodd fast i Trondheim. Men fremdeles er det et umiskjennelig trondhjemsk preg over hennes norske talemål.

Liv Ullmann er vel den av de nasjonale som har markert seg tydeligst og blitt mest kjent internasjonalt, innafor det feltet hun har gjort og hatt sin virksomhet: film og teater. Hennes langvarige og tette forhold til Ingemar Bergmann har vært en god drivkraft for det – ved siden av hennes evner og utrettelige arbeid.

Hun har vært her i byen flere ganger siden, både privat og for filminnspilling i hovedrolle (An-Magritt) og som regissør (Kristin Lavransdatter). I 1994 utnevnte Trondheim kommune henne til æresborger, som den første av de tre som er blitt det. Hun er den eneste av de tre som fram til i dag ikke har fått statue i byen. Men til gjengjeld har hun fått en kinosal oppkalt etter seg, Liv Ullmann-salen i Nova kinosenter. Det er kanskje en like stor ære for henne.

Og så ble hun i 2006 utnevnt til æresdoktor på NTNU.

Ukens vinner:

Vinner av ukens rebus er Ingard Ottemo, 7012 Trondheim. Vi gratulerer!

Alle ukevinnerne er mot slutten av Adresseavisens jubileumsår 2017 med i trekningen av en en skreddersydd guidet tur med byhistoriker Terje Bratberg gjennom Trondheims veiter!

Her finner du flere oppgaver å bryne deg på