Nå nytter det ikke lenger å si at du er nord- eller sørtrønder. Her er 20 trønderske uttrykk du bør kunne som nyinflytter i den nye fylket (og vi er på en måte alle sammen nyinnflyttere i fylket - enten vi har bodd her hele livet eller ikke).
Norge er et land rikt på mange dialekter. Faktisk så er det i de mest ekstreme tilfellene vanskelig for oss å forstå hverandre - til tross for at vi på papiret snakker det samme språket. Visste du for eksempel at «Jysla jillt» er et uttrykk i den jærske dialekten som betyr «veldig gøy», at «sporvebuse» i Lom betyr «fugleskremsel» eller at om du «gøreka deg» på Løten så betyr det at du har slått deg fordervet?
Dialekten som forsvant
Men her hos oss i Adresseavisen skal det selvsagt handle om trønderske ord og uttrykk. De fleste innflyttere fra andre land og andre steder i landet lærer seg raskt at «sjø» har lite med sjøen å gjøre og at «klar» i sagt av en trønder rett og slett betyr at han eller hun er sliten. Men hva med alle de andre ord og utrykk som nå ikke lenger kan betegnes som sør- eller nord-trøndersk, men bare rett og slett trøndersk?
Her er 20 ord og uttrykk du med fordel kan lære deg:
Bal / Balat ( med ekstra tjukk L og den første A' en skal være laaaang)
Vanskelig, tungt. Eks. «Det va' mytji bal med å få ut bil'n tu garasjen i dag» / «Det va balat å få skoffa vekk aill deinn snøen på trappa».
Bættere ev. bætterdø
Ord som blir lagt til en setning når en trønder virkelig mener noe sterkt. Ikke ulikt «sjø», men med en sterkere undertone. Eks. «No vart æ bætterdø tørst, ja».
Brisen
Ikke en lett vind, men derimot en gradsbetegnelse på beruselse.
Døkti
Flink, dyktig. Eks. «Det va' døkti gjort tå dæ».
Fårrå / færra /fær / har forri
Å dra eller å gå. Dette er et uttrykk du garantert ikke slipper unna. Om en trønder spør deg om dere «ska fær», så betyr det rett og slett at han/hun er klar til å gå ( dit dere på forhånd har bestemt dere for å dra).
Gå sæ te / gikk sæ te
At noe ordner seg. Eks. «Æ hadd skjitvondt i ryggen når æ våkna, men no har'n gått sæ te» ( her kan trønderen eventuelt legge til et «bætterdø» inne i setningen eller et «sjø» på slutten).
Golokt
Utrykket er lettere å forstå om vi bryter det ned til de to ordene det er sammensatt av, nemlig «god» og «lukt». Brukes som en generell beskrivelse av alle typer parfyme-produkter. Eks. «Ska du ha på dæ godlokt før vi fær ut eller tar du'n auv naturæll?». Her bør det kanskje legges til at uttrykket «auv naturæll» er den trønderske fonotiske omskrivningen av det franske «au naturel».
Grautpinn / grautpinne
Dette uttrykket har ingenting med å stikke en pinne i grøten å gjøre. Det betyr en salt matbit, særlig spekemat til eller etter et grøtmåltid.
Huk ti / huk tak i
Få tak i. Eks. «Kainn itj du huk tak i bror din så vi får lagt ferdig golvet her?
Hattkaill
Ikke nødvendigvis en mann ( kaill) med hatt, men en sinke eller treging i trafikken. Som oftest brukt som skjelsord om eldre menn som kjører irriterende sakte.
Kobbklys / kobbklyse
Brennmanet eller annen form for manet. Kan også brukes som skjelsord. Eks. «Di kobbklys! Sjå te å ha dæ heim».
Kjøle
Har ingenting med noe kjølig å gjøre, men betyr ganske enkelt «veldig mye». Om det for eksempel brukes i forbindelse med noe som er kjølig eller kaldt så får uttrykket en herlig dobbel-negativ konnotasjon: «Her va' det kjøle kaldt, ja».
Kvaks
En veps -rett og slett.
Langfotakaill
På ingen måte en mann med absurd lange bein, men derimot det trønderske navnet på insektet stankelbein eller myrhank (lat. Tipuloidea).
Magasjau
Diarè.
Morsk
Her blir det litt vanskelig. Om uttrykket brukes som adjektiv tilknyttet en person uten at det medfølger et verb så betyr det sint, sur eller alvorlig. Om det derimot brukes til å beskrive hvordan en person utfører eller har utført en handling så skifter det mening til «flink».
Eks. «Hainn va' morsk i dag hainn lærar'n» / «No va' du morsk te å gjør læksan' din, ja».
Fot / foten
På trøndersk er alt som er nedenfor hoftekammen / lysken «foten». At resten av landet kaller dette for «beinet» og kun den nederste delen for «fot» bryr vi oss fint lite om.
Sjitat / lortat
Har absolutt ingenting med avføring å gjøre, men er det trønderske uttrykket for «møkkete». Eks. «Sjå kor sjitat æ vart» / «Næ, no har du lorta ut buksa di igjen, Ola».
Tatl /tajtl/ taitjlat
Denne er nesten umulig å skrive uten å ty til det fonetiske alfabetet. Men altså noe slikt som dette:
[ta:ʃka: i j]
Ordet inneholder flere lyder som mange innflyttere fra fra andre land og andre steder av landet har vanskeligheter med å uttale riktig. Betydningen av ordet kan brukes til å beskrive både personer og handlinger. Eks. «Hainn va' ein taitjkaill» / «No må du itj vårrå taitjlat».
Veit
Kan brukes i ulike sammenhenger.
1. «Æ veit itj» som i «jeg vet ikke»
2. Ei veit, som i de mange, trange gatene som finnes i Trondheim, f.eks. Kattveita, Sommerveita, Pessveita ( i Bergen kalles denne typen gater for «smau»).
3. Ei veit, som i «Sjå ho fine veita der da», betyr jente, unge kvinne. Når denne betydningen er aktiv så legges en palatalisering til ordet.
4. Ei veit, som i betydningen «grøft». Eks. «Har du gravd færdi' veita snart du Ola?»