Nå nytter det ikke lenger å si at du er nord- eller sørtrønder. Her er 20 trønderske uttrykk du bør kunne som nyinflytter i den nye fylket (og vi er på en måte alle sammen nyinnflyttere i fylket - enten vi har bodd her hele livet eller ikke).

Norge er et land rikt på mange dialekter. Faktisk så er det i de mest ekstreme tilfellene vanskelig for oss å forstå hverandre - til tross for at vi på papiret snakker det samme språket. Visste du for eksempel at «Jysla jillt» er et uttrykk i den jærske dialekten som betyr «veldig gøy»,  at «sporvebuse» i Lom betyr «fugleskremsel» eller at om du «gøreka deg» på Løten så betyr det at du har slått deg fordervet?

Men her hos oss i  Adresseavisen skal det selvsagt handle om trønderske ord og uttrykk. De fleste innflyttere fra andre land og andre steder i landet lærer seg raskt at «sjø» har lite med sjøen å gjøre og at «klar» i sagt av en trønder rett og slett betyr at han eller hun er sliten. Men hva med alle de andre ord og utrykk som nå ikke lenger kan betegnes som sør- eller nord-trøndersk, men bare rett og slett trøndersk?

Her er 20 ord og uttrykk du med fordel kan lære deg:

Bal / Balat ( med ekstra tjukk L og den første A' en skal være laaaang)

Vanskelig, tungt. Eks. «Det va'  mytji bal med å få ut bil'n tu garasjen i dag» / «Det va balat å få skoffa vekk aill deinn snøen på trappa».

Mytji bal: For det e balat å skoff snå tå trappa.

Bættere ev.  bætterdø

Ord som blir lagt til en setning når en trønder virkelig mener noe sterkt. Ikke ulikt «sjø», men med en sterkere undertone. Eks. «No vart æ bætterdø tørst, ja».

Tørst: Stor dag på Solbakken skole i anledning skolens 100-årsjubileum i 1966. Solo var redningen for tørste elever.

Brisen

Ikke en lett vind, men derimot en gradsbetegnelse på beruselse.

Brisen: Ikke bris.

Døkti

Flink, dyktig. Eks. «Det va'  døkti gjort tå dæ».

Døkti kar: Sitter på lesesalen til langt på natt.

Fårrå  / færra /fær / har forri

Å dra eller å gå. Dette er et uttrykk du garantert ikke slipper unna. Om en trønder spør deg om dere «ska fær», så betyr det rett og slett at han/hun er klar til å gå ( dit dere på forhånd har bestemt dere for å dra).

Te Mexico: Ho Lynni villa færra te Mexico ho.

Gå sæ te / gikk sæ te

At noe ordner seg. Eks. «Æ hadd skjitvondt i ryggen når æ våkna, men no har'n gått sæ te» ( her kan trønderen eventuelt legge til et «bætterdø» inne i setningen eller et «sjø» på slutten).

Gå sæ te: Eksempel på rygg som held på å går sæ te.

Golokt

Utrykket er lettere å forstå om vi bryter det ned til de to ordene det er sammensatt av, nemlig «god» og «lukt». Brukes som en generell beskrivelse av alle typer parfyme-produkter. Eks. «Ska du ha på dæ godlokt før vi fær ut eller tar du'n auv naturæll?». Her bør det kanskje legges til at uttrykket «auv naturæll» er den trønderske fonotiske omskrivningen av det franske «au naturel».

Golokt: Det går også ann å ha golokt i hauet. Da bli' det hauvlokt.

Grautpinn / grautpinne

Dette uttrykket har ingenting med å stikke en pinne i grøten å gjøre. Det betyr en salt matbit, særlig spekemat til eller etter et grøtmåltid.

Grautpinn: Morrpøls fra'n slakter Eidsmo. Det e god grautpinn det.

Huk ti / huk tak i

Få tak i. Eks. «Kainn itj du huk tak i bror din så vi får lagt ferdig golvet  her?

Gapahuk: Å huk tak i nåkkå må itj forvækslas med gapahuk - sjøl om du sekkert kainn huk tak i gapahuken å.

Hattkaill

Ikke nødvendigvis en mann ( kaill) med hatt, men en sinke eller treging i trafikken. Som oftest brukt som skjelsord om eldre menn som kjører irriterende sakte.

Hattkaill: Ganske enkelt - en mann med hatt. Påtreffes som oftest i sterkt traffikerte områder bak rattet på en Mitsubishi, Nissan eller Toyota.

Kobbklys / kobbklyse

Brennmanet eller annen form for manet. Kan også brukes som skjelsord. Eks. «Di kobbklys! Sjå te å ha dæ heim».

Kobbklys: Kan også brukes som skjelsord, f.eks. «Ha dæ vækk, di kobbklys!»

Kjøle

Har ingenting med noe kjølig å gjøre, men betyr ganske enkelt «veldig mye». Om det for eksempel brukes i forbindelse med noe som er kjølig eller kaldt så får uttrykket en herlig dobbel-negativ konnotasjon: «Her va'  det kjøle kaldt, ja».

Kjøle: Her va' det kjøle kaldt, ja. Men det e kjøle greit.

Kvaks

En veps -rett og slett.

Kvaks: Eller veps om du vil være litt fin på det.

Langfotakaill

På ingen måte en mann med absurd lange bein, men derimot det trønderske navnet på insektet stankelbein eller myrhank (lat. Tipuloidea).

Langfotakaill: Eller Langhank, myrhank, stankelbein og fotakaill. Kjært barn har mange navn.

Magasjau

Diarè.

Magasjau: Et begrep som neppe trenger ytterligere forklaring når vi nå viser dette bildet.

Morsk

Her blir det litt vanskelig. Om uttrykket brukes som adjektiv tilknyttet en person uten at det medfølger et verb så betyr det sint, sur eller alvorlig. Om det derimot brukes til å beskrive hvordan en person utfører eller har utført en handling så skifter det mening til «flink».

Eks. «Hainn va'  morsk i dag hainn lærar'n» / «No va' du morsk te å gjør læksan' din, ja».

Morsk: Eksempel på «morsk».

Fot / foten

På trøndersk er alt som er nedenfor hoftekammen / lysken «foten». At resten av landet kaller dette for «beinet» og kun den nederste delen for «fot» bryr vi oss fint lite om.

Fot: Ex-RBK-spilleren Roar Strand bruker begge «fotan» godt på en treningsøkt.

Sjitat / lortat

Har absolutt ingenting med avføring å gjøre, men er det trønderske uttrykket for «møkkete». Eks. «Sjå kor sjitat æ vart» / «Næ, no har du lorta ut buksa di igjen, Ola».

Sjitat: «Det finns ikke piller mot møkkete vann», sang Dum Dum Boys på debut-skiva. Om Prepple skulle ha sunget på sin egen dialekt så ville teksten ha blitt som følger: «Det finns itj tabelætta mot skitat vatn».

Tatl /tajtl/ taitjlat

Denne er nesten umulig å skrive uten å ty til det fonetiske alfabetet. Men altså noe slikt som dette:

 [ta:ʃka:  i j]

Ordet inneholder flere lyder som mange innflyttere fra fra andre land og andre steder av landet har vanskeligheter med å uttale riktig. Betydningen av ordet kan brukes til å beskrive både personer og handlinger. Eks. «Hainn va' ein taitjkaill» / «No må du itj vårrå taitjlat».

Taijtlkaill: En redd hare, altså en reddhare; i overført betydning en tajtklhare aka. tajtkaill-hare...eh. vi gir opp. Selv for en som er oppvokst og har bodd i Trøndelag i hele sitt liv er ordet nærmest umulig å skrive med bokstaver.

Veit

Kan brukes i ulike sammenhenger.

1. «Æ veit itj» som i «jeg vet ikke»

2. Ei veit, som i de mange, trange gatene som finnes i Trondheim, f.eks. Kattveita, Sommerveita, Pessveita ( i Bergen kalles denne typen gater for «smau»).

3. Ei veit, som i «Sjå ho fine veita der da», betyr jente, unge kvinne. Når denne betydningen er aktiv så legges en palatalisering til ordet.

4. Ei veit, som i betydningen «grøft». Eks. «Har du gravd færdi' veita snart du Ola?»

Kattveita: En type veit. Men vi veit ( vet) at det finns mang typa veita ( små gater), med både veiter ( jenter) og veiter ( grøfter) i.